Det er første gang Portugal stiller med en sang på engelsk i Eurovision. For meg funker det helt fint, selv om jeg gjerne ville hørt denne låta på portugisisk også. Sangen er skrevet av han som synger den, og som er forgrunnsfigur med stor hattebrem; Tatanka. Han er sammen med vår egen TIX en av få som står som eneste låtskriver. Det står det respekt av, og jeg synes egenskrevne låter ofte har en egen sjelfullhet som mer konstruerte låter ikke alltid har.
Tatanka har en særegen stemme som jeg tror man enten liker eller misliker. Han blir ikke brukt veldig mye til å synge topline på demo-innspillinger tror jeg. Første gang jeg hørte låta uten å vite hverken land eller artist, trodde jeg det var en kvinne som sang.
Dette er jo ganske tidløse greier med stort orkester og litt sånn Gary More gitar-solo. Noen vil kanskje si det er gammaldags. Det må de gjerne si. Det gjør for meg ikke en låt hverken bedre eller dårligere.
Jeg synes dette er deilig å høre på, og det er en koselig historie som fortelles. Den skal forresten være inspirert av en reise Tatanka hadde til Amsterdam. Så kanskje han har gode energier med seg på scena i Rotterdam, ikke langt unna.
Men den blir litt for stillestående melodisk til å nå helt opp. Det blir litt for forutsigbart.
Dessverre tror jeg ikke at Portugal passerer gjennom semifinale-nøkkelhullet denne gangen. Så jeg får bare glede meg over at låta finnes, og denne blir fin å ha ute på terrassen i en sen sommerkveld med noe godt i glasset og varmt mørke rundt meg.
Min vurdering: 7/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar