Slik blir delfinalene! Er Lise Karlsnes den store favoritten?

I dag offentliggjorde NRK på sine sider oppsettet for de tre delfinalene. Dersom NRK tenker konvensjonelt så plasserer de låter strategisk for å få maksimal underholdning, og slik at de antatt sterkeste låtene avslutter showet. De siste årene har vinneren kommet fra den siste delfinalen, og Lise Karlsnes avslutter hele konkurransen i Florø. Er Florø det nye Skien? Både Rybak og Didrik Solli Tangen gikk videre herfra. Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2008 før vi finner en vinner som gikk videre fra andre delfinale, så alt kan skje.

Ingen pausefisker takk :-D

I går blogget jeg om Grand Prix-koden. Hva er det med dette programmet som fascinerer meg, og mange med meg. Akkurat nå sitter MGP-redaksjonen i NRK og finsliper hvordan sendingene skal se ut. Hvordan skal artistene presenteres før låtene, hvordan skal delfinalebyene se ut på skjermen, hvordan skal publikumsbildene være også videre. Dette er en viktig prosess, og dersom noen i NRK-redaksjonen følger denne bloggen, så er dette noen av mine ønsker, utover selve låtene og konkurransen. 

MGP 2011, en kulturkamp

Det har vært litt stille ei stund på bloggen nå, siden jeg er noen dager i Berlin.

Akkurat nå sitter jeg på en nettkafè i gamle Øst Berlin.

I går var jeg i gamle Vest Berlin.

Etter at muren falt i 1990 ble det ikke lenger noe som het Øst og Vest Berlin. I alle fall ikke med en diger mur i mellom. Likevel er det noen kulturelle forskjeller fortsatt. Både når det gjelder arkikektur, mote og omgangsform. Uten at jeg har merket så mye til dette de få dagene.

Men når jeg leser litt på nettaviser hjemmefra om blant annet Stella Mwangi og mulige favoritter til å vinne den norske finalen, er det interessant å observere at det går en slags liten udramatisk Berlinmur mellom ulike kultursyn i Norge.

Det ser ut til å være en del av folket som mener at det er kunstig å skulle la Stella Mwangi representere oss i Melodi Grand Prix, mens en annen del mener det er et poeng å sende henne nettopp fordi hun viser det nye Norge på en glimrende måte.

Selv er jeg ikke så sikker på om dette egentlig er så komplisert og så mye av en kulturkamp. Det er for meg verken et poeng å sende henne, eller ikke sende henne. For meg handler det ikke om noen kulturkamp, men om en fengende låt.

Mitt inntrykk er at de fleste ikke tenker over om Stella har bodd fire år av sitt unge liv i Kenya, eller at det er afrikanske rytmer i refrenget. De simpelthen bare elsker låta, sjarmen, smile og stemningen Stella Mwangi presenterer.

Som den eneste av årets deltakere har den kommet seg til topps på iTunes lista, og blitt der i snart ei uke. Og det skulle ikke forundre meg om den også er på toppen av VG-lista når den trykkes på fredag.

Det er også stor interesse for låta på Youtube hvor mer enn 40 000 mennesker har klikket seg inn og sett ulike utgaver av Haba Haba.

Likevel er det mange som ytrer seg i ulike nettfora, både på NRKs egen MGP side og andre steder som synes det er litt rart å la afrikanske rytmer representere Norge.

Det er kanskje talende for disse ulike kultursynene at NRKP1, som skal være det litt trauste, traidsjonelle Norske ikke velger å spille de kenyanske rytmene men har lagt sin elsk på heilnorske Helene Bøksle og Sie Gubba og spiller disse på radioen og unngår Stella.

Mens urbane, hippe og unge Petre spiller Stella og Use Me.

Kan det være sånn at vi vil se dette under avstemningen i den norske finalen også?

Nemlig at de landsdelene som ikke har så mange urbane innbyggere flokker seg rundt det tradisjonelle norske, mens bystrøk på Østlandet stemmer på Stella.

Det blir spennende! Men det virker som om Stellas låt ikke bare er er en fengende, flott popmelodi men også en katalysator for en debatt om hva som er det norske.

Selv mener jeg det er kunstig å skulle stille opp som kritirium for en vinnerlåt at den skal være ekte norsk. For hva er nå det? Er afrikanske rytmer mindre norsk enn for eksempel amerikansk rocabilly eller europeisk disco? Hva med Maria Haukaas sin soullåt "Hold on be strong". Er den godkjent norsk?

Noen har sammenlignet Stellas Haba Haba med Guri Schankes Ven a bailar conmigo fra 2007.

Det blir for meg som å sammenligne en Øst Tysk trabant med et privat jetfly.

Guri Schankes låt var skrevet av en svensk samlebåndskomponist, framført av ei dame med norske røtter og som lot som om den var en skikkelig latinolåt.

Haba Haba er en troverdig låt fra Stellas kulturelle bakgrunn og med refreng fra hennes bestemor. Stella er budskapet i sangen, og det hele er så enkelt og lettfattelig at det for meg blir tullete å skulle diskutere om dette er norsk nok.

Stella er ei ultranorsk jente med kenyanske røtter, på samme måte som Alexander Rybak var norsk gutt med hviterussiske røtter.

Dette er slik det norske er i dag. Det er ikke bare Helene Bøksle eller Sie Gubba eller som bør ha enerett på å kunne kalle seg norske i årets Grand Prix. Uansett er dette for meg uinterssant I Grand Prix-perspektiv.

Så la ikke dette bli en kulturkamp. Liker du låta, og blir du glad av Haba Haba så bør du stemme på den. Liker du en annen bedre bør du stemme på den.

Men en tullete godkjenningsordning for hva som er norsk nok håper jeg vi slipper.

Vi kan likevel ha en saklig, morsom debatt om : Hva er det norske i 2011? Det er spennende.

Men la oss ikke sette opp en ny Berlinmur mellom de ulike synene. Haba Haba.

Små seire, leder til store seire.

Følelser og historier er viktig

I dagens VG kan vi lese om vokalisten i Susperia Pål Mathiesen som mistet mora si for ei stund sida, og derfor laget sangen "Nothing Remains" sammen med de andre i bandet.

Jeg mistet selv mora mi for halvannet år siden, og vet noe om den tomheten som er igjen etterpå. "Nothing Remains".

Jeg tror historier, følelser som kommer troverdig fra hjertet er viktig i programmer som Melodi Grand Prix. Det hender en sjelden gang at det skapes magi av gjenkjennelighet og ekthet gjennom en TV-skjerm. Da Hans Brataas vant "Norske talenter" med Moments var det ikke bare jeg som satt med tårer langt nedover kinnet.

Jeg ble nesten letta da jeg etter at sangen var over så at også Marion Ravn og resten av dommerne også var rørt. Det rører fordi jeg gjennom hele formidlingen, teksten og kroppspråket skjønner at det han synger her, det virkelig mener han. Det er levd liv.

Vi så det også med Alexander Rybak. Hans vanvittige energiske savn av x-en gløda jo gjennom øyenen hans, gjennom de energiske felestrykene og hvert om-pa rytmeslag i arrangementet.

Stella Mngawi skal synge sin Haba Haba som handler om hennes bestemor og at hun fra henne lærte mye om at en liten seier leder til en stor seier.

Viktig budskap som er lett å forstå for den som lever i en annen materiell verden enn vår, og kanskje lettere ser verdien av de små ting.

Jeg tror denne følelsen hos Stella vil smitte over på scenen på lørdag, og vekke følelser, takknemlighet og solskin også hos oss som ser på.

Nora Noor synger om å bli tatt av vinden og løfta høyere og lenger enn det hun trodde var mulig. Som hun selv sier legger hun sin egen historie i teksen. Å ha vokst opp på asylmottak for så å blie en av Norges mest kjente og prisbelønnede musikere er virkelig også å ha blitt løftet høyt, av vinden.

Pål Mathiasen i Susperia synger altså om hvordan det er å leve etter å ha mista mora si.

Han gjør det på sin måte sammen med metallbandet sitt.

Som om han skriker ut sorgen sin sammen med de gode kompisene i bandet.

Det kommer til å virke troverdig og ekte det også.

Derfor har jeg da også veldig tro på disse fire låtene på lørdag. Måtte alle fire på en eller annen måte komme seg til Oslo Spektrum så vi får en finale med litt kjøtt og blod, litt ekte følelser og ikke bare kalkulerte hitlåter laget på en Mac med prosessorer som modulerer låta så det blir en hit.

Det er de ekte sakene fra hjertet som gjør det bra i Grand Prix. Som regel. Det er i alle fall ingen ulempe.

Alexander Rybak støtter Marika Lejon fra 2.delfinale

På sin Facebookside går Alexander ut med støtte til Marka Lejon sin låt "Hungry for you - gipsy dance". Jeg har lenge heiet på denne låta, og Alexander har jo vist før at han har teft for hva som funker i GP. Låta har et sterkt refreng, fargerikt arrangement og er et morsomt, crazy friskt pustk. Kan vi ikke stemme fram noe morsomt og levende på lørdag?

Jeg kommer tilbake i løpet av en time med en ny vurdering av lørdagens låter basert på låtene i sin helhet.

Her er hva Rybak skrev på Facebook:

So, semifinal 2, who are we voting for?
The experimental, soulful and kick-ass Marika Lejon, that´s who! And not only because her violinist is our lovely Olga from my christmas band. ;)

Alexander Rybak til angrep på Moss avis

Mossavis har i dag en merkelig overskrift om sine egne gutter "Use Me". Overskrifta "Use går ikke videre" er mildt sagt merkelig. Det er det ingen som vet noe om ennå. Bookmakere har tatt feil før. Jeg møtte gutta i Use Me i studio i dag, og de er fantastisk hyggelige, talentfulle musikere som helt fint kan sjarmere det norske folk til å stemme på seg.

Alexander Rybak angriper overskriften på sin Facebookside.

Tidligere i kveld skrev han:

"Ole Christian Foss og Moss avis, skjerp dere! Her har dere sjansen til å heie på deres egne, også skriver dere en så negativ overskrift om Use Me? En lokalavis er ikke NØDT til å jekke ned sine egne, herreminhatt..
Forøvrig så er Daisy yndlingslåta mi på lørdag, deilig å se at ikke ALL ungdommen er "cred" og holder seg til kun to akkorder, pluss litt slåssing. Stå på gutter, dere er ekte musikere!"

Alexander Rybak har et poeng. Jeg kan bare anbefale alle å høre gutta på NRK Radio, P1 lørdag klokka 18.15. Der viser de at de er nettopp hyggelige, unge rockere. Ja, det går faktisk veldig godt an!

For øvrig viser lista fra Bet24 at de som har begynt å spille om hvem som går videre fra delfinalen på lørdag har mest tro på Helen Bøksle, men rett bak ligger Sichelle. Use Me ligger som Moss Avis helt riktig skriver nederst. Men vent til det norske folk får bli bedre kjent med disse gutta.