Slik blir delfinalene! Er Lise Karlsnes den store favoritten?

I dag offentliggjorde NRK på sine sider oppsettet for de tre delfinalene. Dersom NRK tenker konvensjonelt så plasserer de låter strategisk for å få maksimal underholdning, og slik at de antatt sterkeste låtene avslutter showet. De siste årene har vinneren kommet fra den siste delfinalen, og Lise Karlsnes avslutter hele konkurransen i Florø. Er Florø det nye Skien? Både Rybak og Didrik Solli Tangen gikk videre herfra. Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2008 før vi finner en vinner som gikk videre fra andre delfinale, så alt kan skje.

MGP - ren konkurranse, eller lørdagsshow?

Hva er egentlig MGP? Dette diskuteres på ulike nettfora, blant annet her. Det er tre leire: De som mener MGPs hensikt utelukkende er å få fram en vinner som kan gjøre det bra i ESC i mai. Og e som mener at MGP er et lørdagsshow på vinterstid som har som formål å samle familien foran TVn, så er ESC og en mulig god plasering der en ren bonus. Det finnes en mellom-posisjon. Og der har du meg. Det er mange eksempler i MGPs historie på underholdende låter, som helt ærlig ikke har hatt sjanse til å vinne. Likevel mener jeg de har hatt og bør ha en plass i MGP.

La oss ta en Teigen folkens.

Norge valgte i år, med god margin, solstrålen Stella til å representere oss. Hennes budskap var å ta vare på de små seire og ta livet med et smil. Hun har vært i sine følelser helt fra hun røk ut. Hun var skuffet, gråt litt, og så smiler hun og ser framover mot plateslippet av CDn sin i juni. Hun gleder seg også til å se finalen på lørdag og heie på de hun liker best. La oss lære litt av vår representant i år. Jeg vil ikke henge med huet etter nederlaget, men glede meg til semien i kveld, finalen på lørdag. Så vil jeg være med å brette opp ermene og tenke framover mot MGP 2012. Have fun! Jeg tror Jahn Teigen fattet mye av folkesjela da han fikk 0 poeng i 1978, men snudde nederlag til seier. Det er ikke i norsk natur å henge med huet og krevet hoder på fat. Det er svenskenes måte å håndtere nederlag på. La oss holde hodet høyt, være stolte av Stella og se framover. For hvorfor gikk det galt? 

Jeg har bestemt meg for å innse at i år hadde vi uflaks med alt, untatt selve låta. Vi trakk et startnummer i semien som statistisk er vanskelig. Vi fikk lydproblemer i mange land, og da særlig de landene som normalt gir oss stemmer. For første gang er det en norsk sjef for hele EBU, nemlig Jon Ola Sand. Jeg tror det ville være vanskelig for han å fatte en beslutning som kunne se ut som han favoriserte Norge. Dessuten var Stella litt uhedig vokalt.
Dernest kand et det hende at afrikanske rytmer, ei afrojente og budskapet til Stella ikke fenget så veldig i fjellene i Armenia, Azerbadjan og Georgia. Dessuten fikk vi ikke våre beste venner med i vår semi: Danmark og Sverige.
Så jeg tenker at i år ble det stang ut for oss. Slikt skjer, men det er synd at en av faktorene er teknisk trøbbel. 
Nå får vi glede oss over semien i kveld, og finalen på lørdag. Selv ser jeg fram til å kunne se en finale med litt lavere skuldre enn vanlig.
Vi må huske at ni av nitten land må ut. Vi var en av dem. Referer til mitt tidligere blogginnlegg om å være mentalt forberedt på å ryke ut.

Som ethvert annet progam, og enhver annen redaksjon og som enhver annen konkurransedeltaker bør NRK sette seg ned og gå gjennom og evaluere MGP, utvelgelsen av låter og artister også videre. Men det skjer hvert år, uansett. 

Men for min del ser jeg ingen grunn til å gjøre store endringer i MGP-systemet. Kanskje var det i år litt svakere låter enn i fjor, men folket stemmer fram det de liker best. Og jeg har fått de jeg har likt best videre både i 2005, 2006, 2008, 2009, 2010 og 2011 så jeg personlig er selvsagt storfornøyd.
Men så forstår jeg godt at de som har andre favoritter i MGP enn den som til sist vinner, kanskje er mer utålmodig etter endringer. 
Det er ikke rart å forstå i det hele tatt. De som heier på andre enn den vinner til sist får jo heller aldri vite hvordan det ville gått med deres favoritt.
Kanskje hadde Norge vunnet med "Lucky Bullets" eller "Alt du vil ha"? Hvem veit? Det får vi heller aldri vite.
Mens vi som hadde den låta som til slutt vinner som favoritt selvsagt må stå med rak rygg å fosvare valget vårt når det går galt. Men også være desto mer fonøyd når vi vinner. Uansett mener jeg det er riktig låt som vinner, så lenge det ikke foregår juks. 

Mange skriker etter nye folk i MGP-systemet. Da bør de være mer presise. Det har skjedd store endringer i fjor blant annet. Det har kommet ny prosjektleder i NRK etter Stian Malme. Prosjektleder nå heter Sjalg Solstad. Flere andre i redaksjonen har også kommet til, mens noen har sluttet. Det samme har såvidt jeg vet skjedd i Dinamo. Etter 2010 var det nok noen som hadde lyst til å gjøre noe annet enn MGP, siden det var en så stor suksess i 2009. Gi seg på topp også videre.
Så utskiftinger har det vært, og er hele tiden. Så mener jeg det er bra at noen er stabile i systemet over noen år, slik at det også blir en kontinuitet i det.

Er heksejakten på Sundnes i gang?

Robert Hoftun Gjestad er kommentator og anmelder av Grand Prix låtene for Aftenposten. I dagens avis (kultur s.8) skriver han at så lenge Norge er med i sirkuset, så må vi gå for medalje. Han karakteriserer fjorårets norske innsats som en fiasko, og mener at dersom vi ikke greier Topp tre i Düsseldorf må Per Sundnes byttes ut.

Jeg har sans for ambisjonsnivået, og at vi skal ta MGP på alvor så lenge vi er med. Men å kreve Topp Tre er altfor strengt. Vi kan ikke ha et slags Jaglandsk 36,9 tall i ESC, MGP. Faktisk er det endelige resultatet i den internasjonale finalen bare en del av av måltallet for en suksess.

Andre suksessfaktorer er å se om den norske låta bli en hit nasjonalt, kanskje på lister rundt om i Europa eller at artisten får profilert seg på en god måte. Maria Haukaas Storeng kom på fjerde plass i 2008. Dette var det første året hvor Per Sundnes virkelig fikk prege MGP. Året etter vant vi! Hvem hadde trodd det var mulig med to så gode plasseringer to år på rad, i det som av mange ble sett på som en Østeuropeisk lekegrind hvor østlandene byttet på å vinne.

Så fikk vi et MGP2010 med hitlåter som "Yes Man", "Jelaous cause I love you", og vi fikk vist fram et nytt operatalent som nå får gode konsertjobber både i Norge og utlandet. Han fikk til og med synge sammen med Josè Carreras i Vikingeskipet i Hamar.

Den eksentriske Sebastien Tellier for Frankrike kom på 16.plass i 2008 for Frankrike, men låta han deltok med "Divine" ble en elektronikahit verden over. Ikke på allminnelige hitlister, men i spesielle miljøer. MGP brakte Tellier til Norge under Oslo Live og flere konserter på Blå.

Hvor ofte ser vi franske artister på norske festival og konsertscener? Alt dette som et resultat av MGP og ESC.

Men var Telliers deltakelse i ESC en fiasko fordi han ikke kom Topp Tre?

Moldova var med i Norge med en låt som ikke kom Topp Ti en gang. Likevel har låta vært en stor hit på NRKMpetre hele året. Når skjedde det sist? At moldovisk musikk får spilletid på norsk radio?

Jeg prøver å vise at det endelige resultatet i ESC bare er en del av hva det innebærer å ha suksess i dette sirkuset. Like viktig er å lage gode TV-programmer med delfinalene og den norske finalen slik at proffe låtskrivere og artister får vise hva de kan. MGP er på sitt beste en av få arenaer hvor proffe artister får leke seg litt. Slike arenaer er ofte ellers forbeholdt amatører med coverlåter i programmer som Idol og X-faktor.

Robert Hoftun Gjestad skal ha ros for ønsket om å ta MGP på alvor, men han bør se litt videre på hva som er en suksess for dette programmet. Å skulle kaste Per Sundnes etter èn fjerdeplass, èn seier og èn tjuendeplass er mildt sagt absurd. Hvor mange nederlag tålte fotballmiljøet fra Åge Hareide før han måtte pakke treningsbagen og tannbørsten sin og komme seg videre til neste jobb.

Jeg ønsker Per Sundnes, NRK og artistene lykke til i kveld. Kanskje får vi noen nye hitlåter, noen nye artistyndlinger? Det er også et sukseskriterium.