Ups and downs

Gutta i Pertti Kurikan Nimipïvät har ulike funksjonshemminger
og stiller i årets Eurovision med 90 sekunder PUNK.

Et av bidragene i årets Eurovision som kommer til å vekke mest reaksjoner tror jeg er Finland. De stiller med en låt som de kaller punk. Den er bare ett minutt og tjuefem sekunder land.
Men det som gjør den ekstra spesiell er at medlemmene i gruppa har ulike funksjonshemminger, blant annet downs.
Selv har de sagt flere ganger at de vil bli behandlet på lik linje med de andre deltakerne, og de ønsker ingen sympatipoenger. Er det til å unngå?

I fjor vant Conchita Würst Eurovision. Mediene kunne kose seg over at Eurovision nå leviterte til høyere nivå som et freakshow, når en skjeggete dame kunne vinne.
Andre så seieren som en viktig del av kampen mot Russlands antihomo-lover, og at den kom som et resultat av OL i Sotsjy, Ukraina og hele den anspente situasjonen mellom vesten og Russland.
Så var det noen av oss som mente låta, situasjonen og helheten gjorde at hun vant.
Låta var faktisk god nok til å vinne på egne stilett-hæler. Men at oppmerskomheten rundt Conchita og hennes budskap om humanisme spilte inn er også sikkert.

I år vil vi kanskje se lignende mekanismer rundt Finlands bidrag.
Dette er NRKs egen presentasjon av artistene på deres MGP-sider:

De fire mennene i gruppa Pertti Kurikan Nimipäivät, også kjent som PKN, er nemlig tidenes første Eurovision-act som består av personer med ulike funksjonshemminger. Bandet ble først kjent gjennom dokumentaren «The Punk Syndrom» fra 2012, som fulgte de fire og jobbingen med bandet. Låten de deltar med heter «Aina mun pitää» («Jeg må alltid») og er trolig den korteste låten som noen gang har deltatt i ESC med sine 1,25 minutter. Bandnavnet Pertti Kurikan Nimipäivät betyr for øvrig Pertti Kurikans navnedag. (Kurikan er gitarist i bandet.)

Jeg velger å ta Perti Kurikans på alvor når han sier at han vil bli ansett som hvilken som helst annen deltaker i Eurovsion. Jeg synes låta er talentløst dårlig. Den mangler refreng, har ingen suggererende rytme, og har egentlig heller ingen melodi jeg greier å feste meg ved. 
Derfor har jeg i mine vurderinger gitt låta 1/10. (Vurderingene av alle årets låter kommer forresten om ikke lenge)
Men vil denne greie å kvalifisere seg? 
Jeg tror at jo mer hets disse gutta får på sosiale medier før finalene jo høyre opp kommer de på resultatlista. Det har allerede vært mange stygge angrep i ulike debattofora. Til og med på NRKs egen debattside for Eurovision.

Det er vanskelig å ta stilling til en slik sang og en slik gruppe.  En kan føle seg slem om en ikke stemmer på dem, og føle at en diskriminerer dem. Og at en stemme til disse er en stemme til mer mangfold og til menneskeverd.
Jeg for min del mener at Eurovisions styrke er at det er låtene vi fokuserer på, ikke sympatier og antipatier til verken land, regimer eller artisters sykdomshistorie.
Polens artist sitter for øvrig i rullestol,og jeg antar hun også vil kreve å bli behandlet som alle de andre deltakerne.
Derfor mener jeg at det minst diskrimenerende vi kan gjøre ovenfor gutta fra Finland er å bedømme låta deres som vi ville ha bedømt dem om den ble framført av hvilken som helst annen aritst.
Liker du låta, så stem på den. Liker du den ikke, så la vær. Jeg tror gutta i bandet, som har vært ute en vinternatt før, tåler ethvert resultat. De har vært i finsk offentlighet i noen år nå, og vet hva showbiz handler om.
Men at Euorovision har med deltakere av alle slag, det er en at styrkene ved hele arrangementet. For meg er Eurovision flagg fra alle slags nasjoner, smil etter smil, homser, lesber, straite, folk med downs, folk uten downs, blinde, kristne, muslimer, jøder og humanetikere. Alle kan møtes i Eurovsion. Og et er et pluss! Men vi trenger ikke stemme på en låt fordi vi synes en artist fortjener sympati.
Her er forresten årets finske bidrag. Det er heldigvis velsignet kort :

Finlands tolv låter. Ilmalaivalla!

I dag kom de tolv låtene som gjennom to "heat" skal konkurrere om å representere Finland i Eurovision i Malmø. Det spenner fra Eurodisco, via soul, til melankolske ballader og finske kultlåter.  Den sangen jeg umiddelbart festet meg ved, etter å ha hørt dem med et halvt øre er låta Ilmalavalla (Luftskip), med gruppa Rautakoura.  Men jeg tror ikke Finland har en låt blant sine bidrag som er vinnerkandidat i Malmø.  Den første av to heat går av stabelen 17.januar. En dag etter at de seks første norske artistene og låtene er presentert på NRK.

En av de rareste, mest finske om morsomme låtene er Rautakouras "Ilmalavalla".

Vi går rett på sak. En av låtene får meg rett ut på den finske landsbygda. Her er det badestamper på plenen, finner med fett hår som løper etter kona si med bjørkeris, dritafull på Vodka.
Borti et hjørne av plenen står disse gutta og ljomer. Joda, det er fordomsfullt, det er litt slemt. Men det er morsomt ment. For jeg elsker Finland, og Helsinki er en av mine absolutte favorittbyer. Låta er morsom, den har et refreng og en tittel som er utrolig morsom å si. Jeg blir blid bare jeg sier Ilmalavalla med så finske "l"´er jeg kan få til. Her hører du Rautakoura med "Ilmalavalla".

Men for å være helt ærlig så tror jeg ikke at denne vinner verken i Finland eller i Malmø. Jeg tror kampen om seieren vil stå mellom en flott poplåt og en melankolsk ballade med et umiskjennelig finskesug i bunnen av lydbildet. La oss høre den flotte poplåta først.  Diandra med låta "Colliding into you". Refrenget sitter der det skal. Den funker på radio, det er lett å lære seg refrenget, og hun synger bra. En sannsynlig vinner:

Det blir ikke finsk uten noe melankolsk. Finnene greier ofte mesterstykket å være melankolske uten å bli tunge, eller triste. Mikael Saari deltar i år med balladen "We should be through". Og siden det er finsk, så har han ganske langt hår. Jeg synes han synger flott. Låta lider under mangel på et tydelig refreng, og Finland sendte ballade i fjor, en av mine favoritter i 2012. Den kom seg ikke til finale, og kanskje er de derfor redde for å sende ballade i år også? Uansett, skal de velge en ballade, så er det en dramtisk og sterk en synes jeg. 

Uansett, dette er bare min synsing. I fjor var min synsing helt ute når det kom til hva som ble resultatene til slutt. Så dere får ta det med en kilo salt. Så får dere heller høre låtene selv, og finne deres favoritter. Nå vet dere hva jeg tenker.  Klikker du på denne linken, så kommer dere til en side hvor alle de tolv låtene presenteres. Onnea Suomo. Det er finsk og betyr Lykke til Finland.