Gretten artist-gubbe søkes til PR jobb for Grand Prix

På vegne av NRK har jeg tatt på meg en rekrutteringsjobb for å finne en PR-agent for årets Melodi Grand Prix: 

Stillingsannonsen har denne utlysingsteksten: 

NRK søker en gretten norsk artistgubbe til å drive aktiv PR for Melodi Grand Prix i norske medier.
Arbeidsoppgaven er enkel for de med talent. Agenten skal i enhver anledning omtale MGP i mest mulig negative vendinger. Beskyldninger om "elendig kvalitet", "karaokemesterskap", "avleggs", "sirkus" og "irrelelvant" er særlig velkommen. 
PR-aktiviteten kan utføres via jevnlige negative meldinger på sosiale medier, men kan gjerne også toppes med en kronikk i en herværende riksdekkende avis.
Artisten bør ha høy "kredibilitet" i "de rette kretser" så som Petre, magasinet "Natt og dag" og gjerne i de indre gemakker i norske produksjonsselskaper. 
Folkelig apell ingen forutsetning.
Målet med PR-virksomheten er å skaffe overskrifter som gjør at billettene til Oslo Spektrum bli solgt ut, og at Grand Prix også i år kommer godt over èn million i seertall.
Det gis ikke lønn, men du er garantert PR, spalteplass, intervjuer i "God kveld Norge" og mengder av likes i sosiale medier.

Føler du deg kallet? Eller kjenner du en gretten norsk artist som kunne være aktuell?
Kom gjerne med tips i kommentarfeltet.

Trenger du inspirasjon kan du ta en kikk på hvordan Melodifestivalens PR-agent Ulf Lundell har løst oppgaven med å skaffe maks PR rundt den svenske uttagningen til Eurovision.

http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix/ulf-lundell-gaar-til-frontalangrep-paa-melodifestivalen/a/23392335/

Ulf Lundell gjør en glimrende jobb med å skaffe PR for svenske Melodifestivalen.
Hvilken norsk artistgubbe kan ta jobben i Norge?

Slik blir scena i Melodifestivalen i år

For meg er det norske MGP vel så moro som Eurovision finalen.

Men uten Eurovision hadde ikke norsk finale vært noe gøy.

Jeg elsker Sveriges enorme engasjement rundt sin egen Melodifestivalen!

Jeg tror de fleste svensker synes Melodifestivalen er en vel så stor fest som den Europeiske finalen.

Den første svenske delfinalen er 1.februar.

I dag la STV ut de første bildene av scenen.
Det blir flere mobile scene og lyselementer. Det liker jeg. Jeg personlig er ikke veldig fan av altfor mye LED-skjermer, da det lett blir rotete TV-bilder og pixlete bakgrunner.
Men også denne teknologien har blitt bedre siden dette kom for fullt med finalen i Moskva i 2009.

Idèen med mange mobile lys og sceneelementer er uhyre effektivt og skaper en ekstremt dynamisk scene.
Jeg så det sist mye brukt i Madonnas show. Det er sikkert mange flere som også bruker slike!

Årets norske scene vet vi ikke noe om, annet enn at Charlo Halvorsen har lovet en mer "skinnende" og storslagen MGP finalen enn noen gang. Så da blir vel Melodifestivalen en skoleavslutningsscene i forhold.

Du finner link til saken her:

http://www.svt.se/melodifestivalen/unika-bilder-har-ar-scenen-i-melodifestivalen-2014

Mahan synger i "Melodifestivalen" både for frihet for det Iranske folk, og for seier.

Mahan Moin vant persisk Idol. Nå i Melodifestivalen

I dag fikk vi vite artistene og låttitlene i de to første delfinalene i "Melodifestivalen".
Eurovision Song Contest, eller Melodi Grand Prix er jo en låtkonkurranse, og så lenge vi ikke har hørt låtene er det vanskelig å mene noe særlig. 
Likevel, for meg, som har bare sånn passe oversikt over den svenkse popverdenen, var det ikke noen store WOW. Her var ingen gamle veteraner som plutselig gjør comeback. Her var ingen Richard Wolff eller for den saks skyld noe ABBA.
Det er slik vi forventer det i Melodifsetivalen. Den ene hårkremen og hårlakken etter den den andre.
Ikledd fjær, lenker, plasklær. 
Det er ikke her du finner den loslitte bluesmusikeren med stor troverdighet. Det var ingen Knut Reiersrud her for å si det sånn. Ingen Lars Winnerbäck heller. 
For den som hadde håpet på noe sånn.

I dag får vi vite artistene til Melodifestivalen

I dag klokka 09.50 får vi vite hvilke artister som deltar i neste års "Melodifestivalen".

Avsløringen sendes live på STV. Se det ved å trykke på denne linken:

http://www.svt.se/melodifestivalen/melodifestivalen-2014-har-ser-du-artisterna-avslojas-forst-av-alla

Den 5.desember presenterer NRK sitt opplegg for Melodi Grand Prix 2014.

Finalen blir trolig 15.mars. 

YOHIO vinner nok Melodfestivalen i kveld. Hør låtene og les minevurderinger her.

Yohio er favoritt til å vinne kveldens Melodifestivalen.

I kveld fylles Friends Arena i Stockholm, som kan ta 65 000 publikummere, opp med festgale svensker som skal klappe, hoie og stemme fram den sangen og artisten som skal representere Sverige på hjemmebane i den internasjonale finalen av Eurovision 16.mai i Malmø.
Finalen i "Melodifestivalen" pleier å være en elektrisk opplevelse med høy stemning. Presse, radio, TV og folket er i høygear. Som regel tapetserer låtene fra "Melodifestivalen" hitlistene og er en sikker leverandør av både sommerhits, radiohits og clublåter. Noen ganger, som i fjor, leverer de også vinnerlåter til Eurovision. Hvordan går det i kveld?

Det er et spesielt startfelt. Jeg kan ikke huske sist det bare var med èn kvinne, og resten menn i finalen. YOHIO, som ser ut som en japansk tegneseriefigur, er favoritt til å vinne. Hans låt "Heartbreak Hotel" vant avstemningen blant generalprøvepublikummet i går, topper oddslistene og en del andre meningsmålinger. Likevel, jeg er ikke SÅ sikker på at Sverige vil sende en "cartoon"-artist til Malmø.
Her er kveldens låter, og mine vurderinger av dem.

Melodi 1: "Tell the world I´m here" Ulrik Munther
Ulrik Munther kommer fra Idol, og var også med i fjorårets Meldofestivalen med låta "Soldiers". En låt som i et år uten "Euphoria" kanskje hadde vunnet. I år stiller denne unge hjerteknuseren med "Tell the world I´m here". Låta ligger i Coldplay/U2 landskapet og har en effektiv bruk av scena. Alene står han foran en gedigen videoskjerm og synger om at han er klar for verden. Èn mann kan gjøre en forskjell. Et tema vi har sett i Eurovision før fra for eksempel Paradise Oscar som representerte Finland i 2011. Ulrik synger presist, har utstråling og energi og er en låt som kan gi YOHIO konkurranse om seieren. Selv om låta kan bli litt for monoton etter manges smak. Terningkast: 4

Melodi 2: "Skyline" David Lindgren
David Lindgren var også med i fjor, og havnet på en fjerdeplass. Dersom du liker svensk schlager-disco er dette kanskje den låta du bør stemme på i kveld. Lindgren synger stødig, danser, jogger og håndterer skiftet mellom raske og langsomme koregrafiske øvelser uten å bli andpusten. David er skuespiller, programleder og artist. Det synes. Han når på mange måter gjennom skjermen. Låta er grei nok, finnes ikke original, og mangler mye på å ha den magien som skal til for å vinne. Likevel, dette er kompetent levert svenskepop slik vi kjenner den. Og skulle ikke svenskene ha lov til å levere svensk, enkel pop i sin egen finale, så ville det hele vært litt rart.  Terningkast 3

Melodi 3: "Falling" State of Drama
Så tar vi fram lighteren og gitaren. Her er en klassisk britpop ballade hvor Emil Gullhamn som også har skrevet låten etter min mening gjør en av de aller beste vokalprestasjonene blant kveldens finalister. Låta er en slik hyggelig ballade som du fint kan høre på P4 før trafikkmeldingene. Men låta når aldri helt utover det ordinære. Det er likevel behagelig å se artister som har skrevet låtene sine selv. Jeg synes jeg merker eierskap til det som skal formidles, og det gir trygghet. Men ingen ekstase her i huset Terningkast 3

Melodi 4: "Begging" Anton Ewald
Anton Ewald har bagkrunn som koreograf og danser. Jeg synes ikke han får vist dette på imponerende måte i dette nummeret. Men han synger bra. Kanskje ikke rart. For er her det veeeeldig mye innspilt vokal i bakgrunnen. Det ser ufattelig tåpelig ut når de tre guttene hopper og danser rundt mens bare Anton har mikrofon. Selv når alle på scenen danser og tar bort mikrofonen og ikke synger en eneste strofe så er det likevel fullt trøkk i vokalen som er innspilt koring. Det ser ut som om de kjører total playback. Det gjør de ikke, det er er ikke lov. Og det er bare Anton som har mikrofon, likevel er det altså saftig kor som dundrer og går selv når Anton har mikrofonen et helt annet sted enn foran munnen. Låta er ikke særlig spennende. Det blir repetativt, anmasende og en merkelig totalopplevelse. Selv om også Anton Ewald synger bra. Terningkast: 2

Melodi 5: "Only dead fish follow the stream" Louise Hoffsten

Dette er min absolutte favoritt. Jeg tror ikke den vinner, men er den låta jeg liker best. Louise Hoffsten er rutinert og blir kalt Sveriges bluesdronning. Når så du sist en kvinnelig munnspiller på en Grand Prix scene? Låta gir meg litt Bryan Ferry vibber. Den kunne vært hentet fra hans album "Dylanesque" hvor han ga ut en del helt plaine, enkle låter som ikke var altfor raffinert arrangert. Men som likevel har den elegansen som preger all hans musikk. Louise Hoffsten har skrevet låta sammen med låtskriverne bak Azerbaijans vinnerlåt "Running Scared" i 2011.  Låta har en tekst og et refreng som treffer meg. Der de andre hopper, spretter, danser, flyr i lufta, smeller raketter og flammer, ikler seg bleier og englevinger står Louise Hoffsten med sitt jenteband rolig på scenen, ser oss inn i øynene og synger kontrollert og med utstråling "Only dead fish follows the stream". Det hadde vært utrolig gøy om svenskene turde sende et så enkelt, delikat bidrag. Men dessverre tror jeg ikke det kommer til  skje. Terningkast: 5.

Melodi 6: "Bed on fire" Ralf Gyllenhamar

Denne låta minner i melodien litt om "Ariel" som Jahn Teigen og Øystein Wiik sang i MGP i 1996. Men det er overhodet ikke noe plagiat eller kopi, ville bare nevne det. 

Dette er en låt som er litt i Elton John, Freddy Mercury landskapet. Så utrolig dramatisk, så utrolig harry, og for mange så utrolig herlig. Denne skiller seg tydelig ut, og Ralf har troverdighet og kredibilitet til en slik låt. For meg ødelegger sceneshowet alt. Det blir rett og slett altfor mye. Det brenner, smeller og ryker overalt. Mens han i tillegg synger om "Bed on fiiiiire". Det blir for bokstavelig, og for uspennende. Scenisk disiplin er en egenskap jeg selv setter høyt. Ralf greier ikke å styre seg i det hele tatt. Synd for han synger bra, og låta er i grunnen litt kul. Det eneste som mangler på sceneshowet er at han får en teknisk innretning som gjør at han også kan sprute ild ut av kjeften.

Terningkast 4 for låta. Terningkast 2 for showet.

Melodi 7: "En riktigt jävla schlager" Ravaillacz
Denne vant sin delfinale. Dette er et rent overskuddsfenomen fra kvartetten Tommy Körberg, Claes Malmberg, Johan Rabaeus och Mats Ronander är Ravaillacz. De er ikke med for å vinne, men jeg kommer til å le høyt og lenge om det skulle skje. Etter mange år med dårlige resultater har svenskene nå senket skuldrene og er ikke så "på tuppa" etter å vinne Eurovision en gang til. Kan de derfor komme til å gi f..... og sende denne låta til Malmø? Det KAN faktisk skje. Svenskene har overrasket før. Setningen om at en som synger slager, kan ikke være mager er ganske presis for disse gubbene som disser og synger om hverandre. Joda, det er en kommentar til hele MF sirkuset, men er også et refreng som ellers mangler og som med en annen tekst, i et annet tiår hadde kunnet vinne. Dersom alle bestisene og alle i Värmlands län mobiliserer kan denne ta seg til en eller annen pallaplass. Til og med førsteplass. Det som for mange vil framstå som skandale være et faktum. Og skandaler er jo litt gøy. Terningkast: 4

Melodi 8: "Copacabana" Sean Banan
Sean Banan er en slags satiriker, rapper, moromann og artist. Han sparker i alle retninger og gjør det så morsomt og barnslig at folk ikke føler seg støtt, men enten smiler litt eller synes det blir for dumt og barnslig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes. Det er jo en underholdende tekst hvor blant Christer Turkistan blir nevnt. Det er en sang om å ikludere alle i samfunnet, og at alle skal få være seg selv. Livet skal være som et karneval der alle har sin plass. Menn med barn, homser, eskimoer, byråkrater.... ja alle. Det blir selvsagt alt, altfor mye show. Men jeg kjøper denne pastisjen over svensk kultur. Refrenget er da også farlig fengende. Terningkast: 4

Melodi 9: "You" Robin Stjernberg
Robin Stjernberg har vært vokalist i boybandet "What´s up" hvor blant annet Eric Saade var med. Denne låta er jo i dette Saade-landskapet. Det er ingen andre låter som er mer krevende å synge enn denne i årets Melodifestivalen. Derfor fikser Stjernberg dette bare nesten. Det er noen vokale spenn i denne låta som er nesten umulig å takle, i alle fall når du skal danse samtidig. Mitt spørsmål er egentlig: Hvorfor gjøre det så komplisert, når det blir nesten umulig å lykkes 100%? Dette blir litt jazzkonsert for meg. Hvor det viktigste er å imponere med hvor fort du kan spille saxofon, uten at det er så nøye hvordan det låter. Og når det heller ikke blir imponerende nok, faller det litt sammen for min del. 
Terningkast: 3

Melodi 10: "Heartbreak Hotel" YOHIO
En skikkelig gammeldags låt, med en artist med et moderne image. YOHIO snakker japansk, er ifølge svenskene en stor stjerne i Japan. Og han har et image på å være andrgyn. Gutt, men se ut som en jente. Trolig ville ingen leet på et øyelokk om de møtte denne framtoningen på gata i Tokyo. Men det ville nok bli litt mer furore om han vandret gjennom Grønland i Oslo. YOHIO er bare 17 år og regnes som storfavoritt til å vinne. Jeg tror også han gjør det. Mange unge er fans, mange godt voksne har fått et sympatisk inntrykk av gutten gjennom for eksempel Skavlan og låta er faktisk såpass gammelmodig at den kan treffe de godt voksne også, mens de unge ikke vil være enig i at den er gammeldags. Win Win situasjon for YOHIO. Om dette vil slå an i Europa tviler jeg kanskje litt på. Androgyne gutter har ikke så veldig stor fanskare inne i de innereste byene i Ukraina for å si det sånn. Terningkast: 4

I kveld får vi pauseshow med både Loreen og Carola som skal feire at det er tretti år siden Främling. Svenskene avgjør hvem som vinner både ved telefonstemming og en internasjonal jury. Jeg er veldig imot denne ordningen med internasjonal jury i nasjonale finaler. Det gjør at også nasjonale finaler blir som små internasjonale finaler. Jeg synes at hvert land skal sende en låt som uttrykker smaken i det landet akkurat nå, og ikke et felles minste multiplum av Europeisk smak. 
Likevel Meldofestivalen finaler er høytid for MGP fans. Sverige er lokomoitvet, og nasjonenens engasjement i dette sirkueset er både litt uforståelig, litt imponerende men ikke minst er det veldig inspirerende. 
Jeg tipper YOHIO vinner. Det er så mange tegn som peker i den retningen at jeg ikke har grunn til å tro at det ikke slår til. Men skulle vi få en "skrell" tipper jeg at Raikacz, Ulrik, Louise eller Ralf Gyllenhamar er de som kan utfordre YOHIO.

Vi gleder oss! Finalen nytes med et andemåltid, en Toscaner i glasset og et lite svensk flagg på bordet! Lycka till Sverige.

Ralf Gyllenhammar vs/Jahn Teigen

I fjerde delfinale av Melodifestivalen gikk Ralf Gyllenhamar videre til finalen med låta "Bed on Fire". Den store favoritten til å vinne er etter manges mening Ulrik Munter eller Yohio.
Men Ralf Gyllenhamar er så absolutt en outsider.
Det som slår meg når jeg hører hans låt er at den gir meg samme "vibber" som Jahn Teigen og Øystein Wiiks låt i MGP 1996: "Ariel".

Du kan se dem begge her, og eventuelt sammenligne. Jeg sier IKKE overhodet atd et er noe plagiat eller kopi på noe som helst måte. Det ligner bare litt i oppbygging og melodisk i refrenget synes jeg.

Hva synes du?

To Tenorer: Ariel 

Ralf Gyllenhamar : Bed of fire

Gratulerer Eric Saade!

Så ble det samlebåndskomponisten Fredrik Kempe som vant årets Melodifestivalen og skal representere Sverige i finalen i Düsseldorf med låta "Popular". Vi gratulerer Fredrik Kempe med nok en tur til den internasjonale finalne. Kempe har deltatt tidligere med Malena Ernmans "La Voix", og med Charlotte Perellis "Hero" uten at det ble noen stor suksess. Han var også med og skrev "My heart is yours" som Norge deltok med i fjor og kom på 20.plass.
Kanskje lykkes han bedre denne gangen? Sangen skal framføres av 20 år gamle Eric Saade. På scenen sprenger de av en eller annen grunn noen glassruter. Nummeret koster visst 250.000 kroner. Det er kanskje det eneste som er eksklusivt med denne vinneren etter min smak.
Visst er artisten proff. Visst danser han greit nok. Visst er det et refreng som fester seg.
Men hvor troverdig er det at Eric Saade står og synger om at han sliter med å være upopulær, og problemer med å få damer?
For å gjøre det bra i ESC må et eller annet komme fra hjertet tror jeg. Det gjør det ikke her. Det hele virker kalkulert av en PC. Det er sagt å være en fordel å starte sist i en slik finale. I år ble Eric Saade plassert sist. Hvordan har det skjedd?
I Norge trekkes rekkefølgen i finalen ved loddtrekning, fordi det anses å være en fordel å være i slutten av startfeltet. I Sverige vet ingen hvordan dette avgjøres. Det gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved om Christer Björkman og co har rigget det slik at Eric Saade skulle ha de fordeler som er mulig å ha i kampen for å vinne.
Det var overhodet ikke min favoritt som vinner. Jeg synes "Popular" er 90-tallsretro svenske Kempe-schlager på sitt verste. Men det er ikke jeg som skal avgjøre dette i ESC.
Både Europa-juryen og folket i Sverige har stemt fram Saade som sin vinner. Det resptekterer jeg, og ønsker Sverige lykke til!
I alle fall kan vi i Norge være glade for dette valget. Jeg tror vi har en konkurrent mindre å frykte.
Men jeg tok feil i gjetningen av vinneren i Melodifestivalen, og kan ta feil i gjetning om den internasjonale finalen også ;-)
Uanstt, takk Sverige for årets Melodifestivalen! Jeg likte ikke disse avhørene, og doktorsketsjene. De ga etter min mening en dårlig enerig inn i programmet. Jeg synes også det var mange merkelige sceniske påfunn som ikke hadde noe med låtene å gjøre. Men skitt au, Sverige har fått sin vinner som både Europa og Sverige vil ha i Düsseldorf. ESC trenger et sterkt Sverige, så jeg ønsker dem lycka til!

Slår vi Sverige?

I kveld er det finale i Melodifestivalen. Her i huset følger vi Sveriges uttaking med nesten like stor iver som den norske. For det første er Melodifestivalen på sitt beste god underholdning, for det andre er det både med ekte glede og med litt skadefryd moro å se hva svenskene velger hvert år. For åssen vi snur og vender på det så er det jo moro å slå Sverige, også i ESC. Likevel, for å være seriøs så unner jeg Sverige å gjøre det bra i ESC igjen snart. ESC betyr mye for svenskene, og ESC trenger broderlandet som et lokomotiv. Det er ikke bra for noen som elsker ESC at Sverige gjør det dårlig år etter år. Jeg mener at svenskenes problem er at de har for utydelige låter. Gladlåtene er ikke glade nok, rockelåtene ikke rocka nok, balladene ikke rolige nok og schlagerne ikke schlager nok. Ta`n mer ut musikalsk er mitt råd. I stedet pøser de på med merkelige sceniske påfunn som ikke alltid tilører låta noe som helst, annet enn at det fjerner fokus vekk fra låta. Men moro blir det i kveld. Vi skal kose oss med andestek, kongekrabbe og jordbærsuppe. Her er kveldens låter og min vurdering. Til slutt ser du mitt vinnertips.

1.In the Club

Upphovsmän: Fredrik Boström, Peter Boström, Danny Saucedo

Artist: Danny Saucedo

Danny ser i mine øyne påtatt gangsteraktig ut i åpningen av denne klassiske homse-disco låten. For meg mangler låta troverdighet. Jeg tror ikke på at Danny er en sånn gangster som henger ute på den type klubber. Dessuten kler det ham ikke. Alder skal ikke være en hindring for noen i ESC eller Melodifestivalen. Men uttrykket i låta er for ungt for Danny, og det hele henger ikke sammen for meg. Dessuten blir refrenget aldeles for repitativt for meg. Terningkast: 3

2. Spring för livet

Upphovsmän: Sara Varga, Fredrik Boström

Artist: Sara Varga 

Denne låten skiller seg ut. Melodisk og arrangementsemessig ligger den i Lisa Ekdahl-gaten, og stemmen er heller ikke ulik Ekdahls. Teksten er sterk. Om hvordan takle en mann som slår: "Det enda du kan göra er att gå", synger Sarah Varga, og jeg tror på henne. Ikke vet jeg om hun er egne erfaringer med det hun synger om. Men det er tydelig at teksten gjør inntrykk på henne. Dermed gjør den inntrykk på oss som ser og hører også. Jeg tror dessverre ikke låta vil gjøre seg like bra i en konkurranse som ESC fordi de fleste der ikke vil få med seg teksten, som for en stor del ER denne låta. Men lykke til Sara! Du topper iTunes-lista i Sverige så du har mange som støtter deg. Terningkast: 4

3. Oh My God!

Upphovsmän: Daniel Karlsson

Artist: The Moniker

Jeg legger ikke skjul på at dette er min åpenbare favoritt i kveld. "Oh My God" er et virkelige moderne bidrag med sin åpenbare flirt med både 60/70 tallet både i uttrykk og melodi. Dette er en låt som får oss her hjemme til å danse litt, synge meg og kose oss. Og jeg tror på Daniel Karlson, altså The Moniker når han synger at han er så forelsket. Så foreslket er han at han "flyr over bakken", og alt danser rundt han. Til og med soppene i skogen! Jeg mener dette er den låta som er med i den svenske finalen i år som har størst sjanse til å havne Topp TI i en internasjonal finale. I Expressen har leserne kåret The Moniker som sin favoritt til å vinne. Lycka till!! Terningkast: 6

4. 7 Days And 7 Nights

Upphovsmän: Brolle

Artist: Brolle

Klassisk rock-pop låt, men som høres litt gammaldags ut i uttrykket. Tankene mine går bakover til noen av de bedre låtene Tor Endresen konkurrerte med på 80-tallet. Den har et ganske klassisk Grand Prix-refreng, men har ikke noe løft som løfter den utover det helt ordinære. Og er det noe som IKKE fungerer i ESC så er det det ordinære. Da hjelper det ikke at Brolle har en brukbar stemme og framføring. Terningkast: 3

5. E det fel på mej

Upphovsmän: Pontus Assarsson, Thomas G:son, Jörgen Ringqvist, Daniel Barkman

Artist: Linda Bengtzing

Jeg har hørt denne låta to ganger. En dag tidligere i uka da jeg sto foran sjenken i stua og skulle sette på plass noen tallerkener kom et refreng susende inn i bakhodet mitt. Det tok et par minutter før jeg skjønte hvilket refreng det var. Linda Bengtzings "E det fel på mej". Men selv om jeg får et refreng på hjernen så behøver det ikke bety at jeg liker låta. Det er deilig med svensk tekst. Her er Carola referansene overtydelige. Men det blir for manisk, det går for fort i svingenen og det blir mest masete. Men, jenta er jo utrolig sjarmerende, og dette er virkelig "typisk svensk schlager". Og vi er tross alt litt svenske alle sammen når vi ser en Melodifestivalen finale. Så hvem kan klandre svenskene for å stemme på det de liker? Jeg gidder derfor ikke være så surmaget og sier: Terningkast: 4

6. Leaving Home

Upphovsmän: Jojo Borg Larsson, Nicke Borg, Fredrik Thomander och Anders Wikström

Artist: Nicke Borg

Så kommer rockeballaden med elgitarer og tatoveringer. Jeg synes denne er fin. Jeg tror på Nicke når han synger om å komme seg videre i livet. Melodien i refrenget minner en del om Lars Bremnes sin låt "Astronomi" . Men jeg tror ikke opphavsmennene har sittet og finlyttet på Lars Bremnes. Heller ikke tror jeg dette er så likt at det kan kalles plagiat. Men jeg liker begge disse låtene veldig godt, selv om Lars Bremnes sin sang treffer meg mer i hjertet. Nicke Borg synger okey, men stemmen hans blir litt spiss, nesten parodisk hard-rock aktig. Likevel er dette blant de bedre i kveld. Fordi jeg tror at ekte saker med troverdighet når gjennom, også i ESC så er jeg optimist for Nicke Borg. Terningkast: 5

7. Me And My Drum

Upphovsmän: Teron Beal, Patrik Magnusson, Johan Ramström, Swingfly

Artist: Swingfly

Jeg liker dette. Men jeg skjønner de som synes det blir litt rotete. Her er det akkurat som om det er tre låter som er satt sammen til èn. Det er en rappedel, et catchy melodisk refreng som kommer igjen flere ganger, og så er det en kvinnelig vokal mot slutten i en tredje låt. Likevel er dette ganske tøft synes jeg. Men dessverre mangler den det lille ekstra. Og det kryr av folk på scena. I ESC er det lov med bare seks. De har brukt opp tre plasser bare på hovedvokalistene. Har en mistanke om at nummeret blir litt for spinkelt med bare tre korister, både visuelt og musikalsk. Terningkast: 4

8. I'm In Love

Upphovsmän: Irini Michas, Peter Boström, Thomas G:son, Bobby Ljunggren

Artist: Sanna Nielsen

Så er den klassiske svenske trommemaskinen i gang igjen i kompet på denne Euro-disco låta som ikke går noen vei. Hun synger som vanlig veldig bra. Hun har vært med flere ganger i Melodifestivalen. Men som det av og til blir i Melodifestivalen forstyrrer sceneeffektene meg. Hvorfor står hun inni dette slags buret og synger om å være forelsket? Hva tilfører dette låta? Det blir litt for bisarr for meg. Refrenget sitter heller ikke der det skal. Og hva er feil med svensk musikkbransje, når Thomas G:son er med med TO låter i en finale. I svenske medier har vi lest at de fikk inn 3800 bidrag. At Thomas G:son har laget to SÅ gode låter stemmer ikke etter min mening. Hvor er Bo Kasper, Håkan Hellstrøm og andre svenske virkelig gode låtskrivere? Terningkast: 2

9. The King

Upphovsmän: Fredrik Kempe, Peter Kvint

Artist: The Playtones

En annen gjenganger i Melodifestivalen er Fredrik Kempe. Han var også med å hjelpe Hanne Sørvaag med å skrive "My heart is yours" i fjor, uten at det ble noe suksess. Fredrik Kempe er også mannen bak "La Voix" og "Evighet". Så svensk schlager kan denne mannen. Så kan vi mene hva vi vll om sjangeren. The Playtones er en light utgave av The Lucky Bullets i norske MGP. De står lissom og rocker. Det er et fengende refreng, men framført uten glød i blikket. Lyssettingen på dette nummeret er merkelig. Alle blir stående litt i mørket. Synd egentlig. Men låta er ikke potent nok til å nå helt opp tror jeg. Terningkast: 3

10. Popular

Upphovsmän: Fredrik Kempe

Artist: Erik Saade

Mange mente at Erik Saade burde vunnet med Manboy i fjor. Jeg er tildels enig. Det var en god låt som stemte med attituden og opptredenen. I år heter låta "Popular" og også denne er skrevet av Fredrik Kempe. Både Thomas G:son og Fredrik Kempe har altså med to låter hver i finalen. Da MÅ det stå dårlig til i svensk underskog av låtskrivere. Eller hur? Erik Saade er sylproff på scenen. Imponerende å tenke på at denne fyren er bare 20 år! Dessverre har han fått et kaos av en låt. Det er en tekst om en fyr som er upopulær, men som skal få drømmejenta bare han blir populær. For det første en vanvittig dum tekstidé i utgangspunktet. For det andre så er det ikke troverdig at en kjekk ung mann, kledd snyggt og med gode dansemoves er så upopulær at han føler seg innestengt i et glassbur. Et glassbur som sprenges i filler på scena. Det er litt tøft, men tar oppmerksomheten bort fra låta og Eric synger dårlig i det sprengningen skjer. Jeg tror ikke på denne historien. Det trenger ikke bety noe, dersom låta har som ambisjon å gjøre det helt greit. Jeg tror denne vil kunne komme til finalen i ESC og kanskje greie en tolvte plass. Men for å greie topp fem må alt stemme. Da må vi tro på karakteren, slik vi trodde på Lenas forelskelse i fjor, på Alexanders desperasjon i 2009, på Dimas tro på seg selv i 2008, på Marias bønn om forsoning i 2007 også videre. Dette blir for utspekulert, kaldt og kynisk. Men jeg ser helt klart at denne kan vinne, og den vil gjøre det helt greit i Düsseldorf. Terningkast: 2

Jeg håper og tror faktisk at The Moniker vinner dette i kveld. I år skal 11 jurygrupper fra ulike steder i Europa være med å stemme. Deres stemmer vil telle hele 50%. Blant annet vil det finnes en jury i Norge. Jeg skjønner at svenskene lager en slik jury for å sikre seg at Europa vil ha det de velger. Men prinsipielt skulle jeg ønske at svenskene hadde mot til å stemme fram det de selv liker, være stolt av det så får det heller gå som det går i Düsseldorf. Men, dette blir spennende! Og jeg tror The Moniker er den artisten med låta "Oh My God" som vil ha størst internasjonal apell. I tillegg har den sine fans utenfor Melodifestivalen-menigheten. 
Og de ser og stemmer i større grad i en finale, enn i en delfinale. Likevel frykter jeg at Christer Björkmans rigg for at Eric Saade skal vinne, fører fram
 Lycke till Sverige!

Smakebit av de siste svenske låtene.

Lørdag har svenskene sin siste delfinale.
Du kan høre smakebiter på alle låtene her.

Her er mine umiddelbare kommentarer:

Her mine helt umiddelbare inntrykk ut i fra de korte kuttene:

Linda Prichard: Trøkk, veldig bra rockeballade. Uten dumt staffasje

Love Generation: Tåepelig discokjør med ustø vokal og rare klær.

The Melody Club: En låt som høres bittelittegranne annerledes ut. Men her mangler også de litt spennende detaljene som løfter låta utover den ordinære. Men kul nok

Lasse Stefanz: Svakt refreng. Men tydelig og ærlig sjanger.

Anders Fernett: Show som ser ut til å komme fra Bosnia. Røff låt, men det er noe som mangler for meg altså....

Nicke Borg: Skiller seg litt ut i arrangementet. Men låta blir litt for anonym rent melodisk. Treffer dessverre ingen nerve hos meg. Kul gitarsolo

Linda Bengzing: Og her er trommemaskinen som stopper rett før refrenget og starter i gang med en svisj er igang igjen. Desperat. Kjedelig.

Juia Alvgard: Tilløp til noe bra her. Men låta dør lissom mellom henda til artisten.

Så de jeg KAN like bittelitt her er Linda Prcihard og Melody Club.



Av alle låtene som har vært med hittil liker jeg aller best  The Moniker med "Oh My God", eller "Me and my drum". The Moniker må komme seg til finalen via sistesjansen neste lørdag i så fall.

Men dessverre har ikke Sverige gitt meg noen store musikalske opplevelser i år som med Pain of Salvatiaon og Salem Al Fakir i fjor.
Likevel, denne delfinalen er den beste hittil synes jeg. Fordi det var noen låter hvor trommemaskinen som de har på leasing har vært til service da de har produsert låta.