Ingen pausefisker takk :-D

I går blogget jeg om Grand Prix-koden. Hva er det med dette programmet som fascinerer meg, og mange med meg. Akkurat nå sitter MGP-redaksjonen i NRK og finsliper hvordan sendingene skal se ut. Hvordan skal artistene presenteres før låtene, hvordan skal delfinalebyene se ut på skjermen, hvordan skal publikumsbildene være også videre. Dette er en viktig prosess, og dersom noen i NRK-redaksjonen følger denne bloggen, så er dette noen av mine ønsker, utover selve låtene og konkurransen. 

Følelser og historier er viktig

I dagens VG kan vi lese om vokalisten i Susperia Pål Mathiesen som mistet mora si for ei stund sida, og derfor laget sangen "Nothing Remains" sammen med de andre i bandet.

Jeg mistet selv mora mi for halvannet år siden, og vet noe om den tomheten som er igjen etterpå. "Nothing Remains".

Jeg tror historier, følelser som kommer troverdig fra hjertet er viktig i programmer som Melodi Grand Prix. Det hender en sjelden gang at det skapes magi av gjenkjennelighet og ekthet gjennom en TV-skjerm. Da Hans Brataas vant "Norske talenter" med Moments var det ikke bare jeg som satt med tårer langt nedover kinnet.

Jeg ble nesten letta da jeg etter at sangen var over så at også Marion Ravn og resten av dommerne også var rørt. Det rører fordi jeg gjennom hele formidlingen, teksten og kroppspråket skjønner at det han synger her, det virkelig mener han. Det er levd liv.

Vi så det også med Alexander Rybak. Hans vanvittige energiske savn av x-en gløda jo gjennom øyenen hans, gjennom de energiske felestrykene og hvert om-pa rytmeslag i arrangementet.

Stella Mngawi skal synge sin Haba Haba som handler om hennes bestemor og at hun fra henne lærte mye om at en liten seier leder til en stor seier.

Viktig budskap som er lett å forstå for den som lever i en annen materiell verden enn vår, og kanskje lettere ser verdien av de små ting.

Jeg tror denne følelsen hos Stella vil smitte over på scenen på lørdag, og vekke følelser, takknemlighet og solskin også hos oss som ser på.

Nora Noor synger om å bli tatt av vinden og løfta høyere og lenger enn det hun trodde var mulig. Som hun selv sier legger hun sin egen historie i teksen. Å ha vokst opp på asylmottak for så å blie en av Norges mest kjente og prisbelønnede musikere er virkelig også å ha blitt løftet høyt, av vinden.

Pål Mathiasen i Susperia synger altså om hvordan det er å leve etter å ha mista mora si.

Han gjør det på sin måte sammen med metallbandet sitt.

Som om han skriker ut sorgen sin sammen med de gode kompisene i bandet.

Det kommer til å virke troverdig og ekte det også.

Derfor har jeg da også veldig tro på disse fire låtene på lørdag. Måtte alle fire på en eller annen måte komme seg til Oslo Spektrum så vi får en finale med litt kjøtt og blod, litt ekte følelser og ikke bare kalkulerte hitlåter laget på en Mac med prosessorer som modulerer låta så det blir en hit.

Det er de ekte sakene fra hjertet som gjør det bra i Grand Prix. Som regel. Det er i alle fall ingen ulempe.

Skien-låtene reconsidered. Er det mulig å sende TO vinnere til Tyskland?

Nå har jeg da fått høre låtene til siste delfinale i sin helhet.

Hør låtene her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/705951/

Men for en delfinale dette kommer til å bli! Det er variert, det er kompetent, det er sjarmerende og det er humørfylt.

Det trengs! Jeg er litt redd for at vi fyller scena i Oslo Spektrum med så mye radiolåter at vi like gjerne kunne flytte sendinga til Store Studio, booke inn Knut Borge som programleder og sende det som hyggelig søndagsunderholdning i NRKP1.

Men så kommer delfinale tre og redder det hele. Jeg må ta det selvfølgelige forbehold at inntrykket kan forandre seg når vi får hørt, og ikke minst sett dem live.

1. Susperia. "Nothing Remains"

Jeg er like kompetent til å vurdere metall-musikk som en balletdanser er til å inspisere gassrørledninger i Nord Sjøen. Med andre ord, det er mulig. Men kombinasjonen er ikke helt vanlig. Og det at en Grand Prix fan som meg virkelig skulle like en metall låt så godt som dette, er like vanlig som at en ballettdanser jobber langt ned i møkkete røranordninger i Nordsjøen.

Men jeg liker altså dette veldig godt.

Det er tett, jeg hører teksten og vokalisten synger godt. I den siste høye tona er det nesten så jeg mistenker dem for å ha leid inn Jahn Teigen fra progrock tida hans til å ta den høye tona.

Synthpartiet gjør låta mer tilgjengelig melodisk og det er fullt trøkk. Gutta har turnert i 26 av de lanene som er med i ESC, de er populære i mange av landene og selger plater så det griner etter. Dette kan vi gjerne sende til Düsseldorf for meg.

Terningkast 6

2. Nora Noor "Gone with the wind"

Versene kan i arrangementet minne litt om "Fairytale", med disse stakato strykerne som markerer rytmen før det hele får mer trøkk i refrenget. "The wind gonna take her, she flies like a feather, the winds gonnna take her high". For et frekt refreng Simone har fått til her. Uten at du merker det, eller at det insisteres med bankende, pompøse rytmer smyges refrenget elegant inn i hjernen din og blir der.

Koret er viktig her. De gjør det meste av jobben med å få fram melodien i refrenget, mens Nora Noor bare improviserer oppå med sin soulstemme. Jeg håper for låta sin del at hun er disiplinert nok til å la refrenget bli tydelig uten at hun tar helt av med vokal-improvisasjonene sine.

Greier hun det så er dette en av av to låter jeg virkelig håper skal vinne den norske finalen!

Terningkast: 6

Girl Happy: "SOS"

Dunke, dunke, dunke.... Dette er en slags A-ha uten skam. Jeg tror A-ha hadde laget en sånn låt hvis de hadde holdt på i femten år til og måtte gjøre det de kunne for å kapre den homofile delen av showbiz, både av bakmenn og av publikum.

Ikke et vondt ord om homser, men min fordom er at dette er en type musikk som de elsker på sine klubbsteder og fester. I alle fall gir mange inntrykk av det.

Sant og si liker jeg det jeg også. I alle fall i Grand Prix. Tror kanskje ikke jeg hadde kjøpt en hel CD med dette. Men det er tøft, det er kraftig og igjen et sterkt refreng.

Sangeren har en stemme som kan minne litt om Bryan Ferry. Jeg er jo skikkelig Bryan Ferry fan, så dette liker jeg også ganske godt.

Terningkast: 4

Grethe Svensen : "Like dreamers do"

Dette synes jeg er farlig vakkert. I motsetning til en del av de andre låtene som ved en ulykke har kommet til Spektrum så er denne megatydelig. Dette er virkelig en rolig, nedpå ballade som jeg mye lettere kan forholde meg til. Det var forfriskende å høre Grethe Svensen synge en såpass sår og flott ballade. Og jeg ville ha byttet den ut med hvilken som helst av P4-balladene som nå er på scenen i den norske finalen. Men dette er jo ikke mulig, og jeg ønsker ikke flere ballader til finalen nå. Og da går det ut over Grethe Svensen dessverre.

Terningkast: 5

Blacksheeps: "Let´s dance tonight"

En del østeuropeiske land har holdt med dette i ESC en stund. Nemlig å lage låter hvor de bruker en to tre ulike språk.

For meg blir det litt rart. Verset synes jeg er melodisk litt intetsigende, og refrenget er helt greit fengende ungrock.

Umulig å spå hvordan dette går, men det ser ikke ut til at det er så veldig mange helt unge som ser på og stemmer. Det kan jo bli annerledes nå, når de vet at Blacksheeps er med.

Terningkast: 4

Stella Mwangi: "Haba Haba"

Jeg er bare helt solgt. Allerede fra første strofe slås melodien i refrenget fast.

Deretter kommer et par veldig enkle vers med en så klar og tydelig historie som vi ikke har hatt siden "Fairytale". Om denne jenta som snakker med bestemoren sin om framtid og drømmer. Og bestemoren sier "Haba haba, de små seire leder til store seire".

Dette er en allsanglåt og mye står og faller med framføringa. Men Stella er kanskje den mest rutinerte av alle i denne delfinalen når det gjelder å skape stemning. Hun har fått store musikkpriser og opptrådt i gigakonserter mange ganger før.

Kommer vi til å se en gammel bestemor på scena? Jeg håper nesten det!

Det eneste jeg frykter bitte litte granne er at for mange skal sitte å tenke at dette hadde passet bedre i en innsamlingsaksjon enn i Grand Prix.

Jeg mener de tar helt feil. Stella Mwangi er supernorsk, men med afrikanske røtter. Som når Alexander Rybak brukte sine hviterussiske røtter og lyktes med det, så mener jeg absolutt at Stella Mwangi må kunne få bruke sin bakgrunn.

Heia Stella!!!! Dette vil jeg se i Düsseldorf! Jeg vil synge med, jeg vil danse jeg vil klappe!!!!

Terningkast: 6

Lucky Bullets: "Fire Below"

Denne falt bedre i smak hos meg i trettisekundersformat enn i et treminutters. Det blir så veldig mye for mye for meg. Hva handler dette om?

Hva er historien? Refrenget står ikke ordentlig ut for meg og det swinger, og det swinger, og det swinger. Det er som om vi skulle laget "La det swinge" uten noe vers men lissom bare holde på med ulike varianter av refrenget.

Men jeg ikke helt om det er det disse gutta gjør heller. Det swinger, Gud bedre.

Og denne låta ville jeg mye heller se på scena i Spektrum enn flere av de som dessverre er der nå. Men som med Grethe Svensen så må jeg si det samme; at siden noen må ut fra også denne delfinalen så er dette min kandidat. Dessverre, dessverre.

Terningkast: 4

Så min konklusjon er at jeg ønsker meg Nora og Stella rett til finalen! Og jeg vil at en av dem skal vinne den også og representere oss i Düsseldorf.

Kanskje holder jeg en bitteliten knappenål mer på Stella. La meg si at jeg håper 100% på Stella, og 99% på Nora som vinner.

Til sistesjansen vil jeg sende: Susperia og Girl Happy.

Men jeg tror ikke resultatet blir helt slik. Muligens vil Grethe Svensen og Blacksheeps blande seg inn ett eller annet sted i kabalen.

Nå bare gleder jeg meg enormt til delfinalen i Skien!!!

Dette er kanskje den beste delfinalen noengang, etter min smak