Rolig eller up-tempo? Spiller liten rolle, bare låta er bra

For to år siden av mange av oss sikre, nå hadde vi gjort et scoop. Kanskje kunne vi greie å vinne på hjemmebane. Didrik Solli Tangen og hans svulstige, mektige "My heart is yous" (eller var det egentlig "hard"?) fikk hårene til å reise seg på mange nok til at han vant den norske finalen med klar margin. VGs Thomas Talseth kalte den for en perfekt Grand Prix låt som kom til å gjøre det bra! Jeg var enig. Så sitter vi da, i salen i Telenor Arena og ser at stemmen hans ikke fungerer, og det går nedenom og hjem. Året etter tenker mange at vi må ha noe med fart, noe fengende, noe å danse til. Vi forelsker oss kollektivt i Stella Mwangis "Haba Haba", og lar oss forføre inn i afrikansk dans. Det gikk nesten enda verre. Vi kom ikke til finale. I år er èn av de store favorittene til seier, Nora Foss Al-Jabri med hennes vakre, optimistiske men såre "Somewhere beautful". Dette er en klassisk, stor ballade skrevet av Chrisitan Ingebrigtsen og Eyvind Rølles. Den har fått terningkast 5 hos anmelderne og seiler opp som favoritt hos fansen. Låta deltar med start nummer 7 på lørdag. Jeg ser på ulike nettfora at det skrives en del om at vi ikke bør sende ballader: "Se hvordan det gikk med Didrik" er refrenget som går igjen. Sannheten er at vi har gjort det veldig bra med mange rolige låter, vi har gjort det bra med mange up-tempo låter. Det er hipp som happ. La oss ta en kikk på hva som har skjedd med norske ballader i ESC.