Rolig eller up-tempo? Spiller liten rolle, bare låta er bra

For to år siden av mange av oss sikre, nå hadde vi gjort et scoop. Kanskje kunne vi greie å vinne på hjemmebane. Didrik Solli Tangen og hans svulstige, mektige "My heart is yous" (eller var det egentlig "hard"?) fikk hårene til å reise seg på mange nok til at han vant den norske finalen med klar margin. VGs Thomas Talseth kalte den for en perfekt Grand Prix låt som kom til å gjøre det bra! Jeg var enig. Så sitter vi da, i salen i Telenor Arena og ser at stemmen hans ikke fungerer, og det går nedenom og hjem. Året etter tenker mange at vi må ha noe med fart, noe fengende, noe å danse til. Vi forelsker oss kollektivt i Stella Mwangis "Haba Haba", og lar oss forføre inn i afrikansk dans. Det gikk nesten enda verre. Vi kom ikke til finale. I år er èn av de store favorittene til seier, Nora Foss Al-Jabri med hennes vakre, optimistiske men såre "Somewhere beautful". Dette er en klassisk, stor ballade skrevet av Chrisitan Ingebrigtsen og Eyvind Rølles. Den har fått terningkast 5 hos anmelderne og seiler opp som favoritt hos fansen. Låta deltar med start nummer 7 på lørdag. Jeg ser på ulike nettfora at det skrives en del om at vi ikke bør sende ballader: "Se hvordan det gikk med Didrik" er refrenget som går igjen. Sannheten er at vi har gjort det veldig bra med mange rolige låter, vi har gjort det bra med mange up-tempo låter. Det er hipp som happ. La oss ta en kikk på hva som har skjedd med norske ballader i ESC.

Det er mange rolige låter som har gjort det bra for Norge. I 1995 vant vi hele sulamitten med den roligste av dem alle. "Nocturne" med Secret Garden ble hetset av svenskene i deres program "Inför Melodifestivalen", og de ga oss null poeng. Likevel, vi vant med vår originalitet og kvalitet i låta.

På hjemmebane, året etter i Oslo Spektrum sendte vi Elisabeth Andreassen med "I evighet". Og, det var bare veldig få poeng som skilte oss fra vinneren, også det en ballade "The Voice". Vi kom altså på en fantastisk andreplass med denne balladen.

Neste år valgte vi uptempo med Tor Endresen og hans "San Francisco" og havnet helt sist.
Så ble det noen år med enten midt i haugen, eller nede i bunnsjiktet plasseringer. Både med ballader og uptempo. I 2003 valgte vi en totalt ukjent gutt til å representere oss med "I´m not afraid to move on" med Jostein Hasselgård kom til manges overraskelse helt opp på en 4.plass med denne balladen.
Hvis vi ser bort fra uhellet i 2004 så var dette starten på en opptur for Norge. Som kuliminerte med en seier i 2009 med en så avgjort up-tempo låt: "Fairytale" med Alexander Rybak.

Men hva slags låt kom på andre plass? Islandske Yohanna med sin ballade "Is it true" snappet andreplassen og er fortsatt en mye spilt låt på radio.

Tilbake til norske ballader. Andre norske ballader som har gjort det bra vil jeg framheve "For vår jord" fra 1988 som en av de aller sterkeste. Også året før gjorde vi det brukbart med balladen "Mitt Liv" sunget  Kate Guldbrandsen med pigghår. Men altså tilbake til Karoline Kruüger og hennes oppmuntrende femteplass, bare tre år etter at vi vant med uptempålåten "La det swinge".

Det kunne nevnes andre både opp og nedturer med ballader og uptempålåter. Fiaskoen i 2001 med balladen "On my own",  suksessen med den rolige, men mer uptempo "Hold on be strong" med Maria Haukaas Storeng i 2008, eller fiaskoen med gladlåta "Ven a bailar conmigo" som Guri Schanke danset, sang og tryllet på scenen i 2007. Problemet at det ikke bare var kjolen som ble revet bort, men finaleplass også.

Jeg håper jeg gjennom dette innlegget har beroliget de som har lyst til å stemme på en ballade, men tenker at de ikke vil gjøre det bra i Eurovision. Det stemmer ikke. Hverken for Norge eller andre lands sin del. Vi skal ikke lenger tilbake til i fjor da Azerbaijan vant med rolige "Runnig scared". Men det er som regel kvalitet i låtene som avgjør, og ikke bare at de er fengende der og da. Stem med hjertet, på låter som holder over tid. Det er ikke tempo som avgjør i ESC, det er kvaliteten