På mandag la jeg ut en vurdering av Florø-låtene basert på trettisekunders klipp.
Dette er selvsagt veldig urettferdig mot låtene. Men når 30 sekunder er det NRK lar oss få, så får vi vurdere ut i fra det.
Men i Nitimen har jeg nå hørt alle låtene i sin helhet. Det gir et bedre inntrykk.
Her er min vurdering slik den er nå:
1. Marius og Pernille: I´ll be yours
Jada, jeg får lyst til å hoppe og danse av denne. Men jeg danser litt frenetisk rundt på stuegulvet. Sparker beina bakover med digre tøfler. Dama syntes jeg så litt rar ut. Men jeg ble sliten av dansen. Og litt sliten av låta også. Det er som en rytmemaskin, en bra rytmemaskin riktignok, som setter i gang i tre minutter og går i det samme hele tida.
De synger bra. Men det er litt inn det ene øret og ut det andre beinet for min del. Likevel skal de ha for danseopplevelsen.
Terningkast : 3
2. Babelfish: Depend on me
Olsen Brothers vant Melodi Grand Prix i 2000 i voksen alder. Det er altså fullt mulig. Men da må låta henge sammen med alderen. Og gjerne en tekst og en historie som kler artisten.
Med denne låta klaffer alt! Jeg faller fullstendig for denne uforbeholdne kjærlighetserklæringen fra far til sønn. Alle i Babelfish er fedre til sine sønner. Det handler denne sangen om. Den starter rolig, vuggevise aktig og hvert ord i teksten tekstes tydelig så historien når gjennom. Refrenget bygges opp og mot slutten er dette akkurat passe pompøst.
Refrenget er sterkt melodisk og bærer gjennom både de mindre arrangerte partiene og med fullt trøkk. En låt som glatt passerer kassegitar-testen. Testen som sier at en låt først er god når den lett kan spilles med bare kassegitar.
Terningkast: 6
3Marika Lejon: Hungry for me - Gipsydance
Endelig noen som tør! Selv om jeg ikke ser et døyt når jeg hører låta surrer det film inni hodet mitt av glade, fargerike mennesker som danser. Her spilles refrenget på ulike instrumenter gjennom hele låta: Fiolin, trekkspil og gitar. Midt oppe i det hele ,som en sirkusdirektør, står halvgalve Marika og dirigerer det hele. Refrenget fester seg som lim på et godt slipt underlag.
Aexander Rybak har denne som sin favoritt. Det skjønner jeg godt!
Norge og verden er overbefolka av kjedelige kopier. Vi trenger folk som skiller seg ut, og som tør å være litt "mye". Som tør å utfordre og vise seg som orignaler. I ESC gjør de det best de som skiller seg ut.
Det gjør heller ikke noe med litt Øst-Europa flirt i ESC. Særlig ikke når artisten er halvt tsjekkisk og dermed har troverdighet i sjangeren.
Terningkast: 6
4. Isabella: Sand
Tja, hun skal virkelig ha ros for å bringe en låt med så sterke melodiske kvaliteter inn i MGP. Hun synger som hun mener det. Ikke rart siden hun har laget låta sjøl.
Slike låter kan gjøre det bra i ESC. Ukraina i 2010 er et eksempel på det.
Men jeg er likevel redd for at denne faller litt gjennom ved at det er lite spektakulært å feste seg ved. Likevel er dette absolutt hørtbart og dyktig gjort!
Terningkast: 4
5. Endre: Puppylove
Dette er denne MGP-utgavense forsøk på å lage en ny "Yes Man". Den er like tett produsert med disse nesten stakato rytmene som surrer og går. Refrenget glir lett unna som et glass melk ved sjokoladekake. Det er bare det at for meg blir sjokoladekake med melk litt for glatt.
Jeg innser at jeg nok er litt i overkant aldersmessig for dette, men det kjeder meg litt det her.
Skal likevel ikke undervurdere kraften som ligger i at 17 år gamle Endre profileres på Disney-channel for unge jenter. Go Endre og velkommen til MGP-verden.
Terningkast: 3
6. Hanne Sørvaag: You`re like a melody
Med litt pikeroms-søte klokkespill er verset i gang før den nesten umerkelig glir over i refrenget.
Det er som vanlig prikkfritt gjort fra Sørvaag. Men for meg blir det litt for prikkfritt.
Refrenget fester seg ikke helt, og det hele kjeder meg dessverre litt.
Hva er hennes historie? Har hun levd dette?
Selv om jeg skal innrømme at dette så abslutt er behagelig å høre på. Men er det showlåt som kan stå seg på ei diger scene i Düsseldorf? Neppe. Men Hanne skal ha ros for innsatsen hun gjør for MGP.
Terningkast: 3
7. Mimi Blix: Allergic
Dette er lørdagens største spenningsmoment for meg. Sistelåta i delfinalene har alltid, jeg gjentar alltid gått videre helt siden vi begynte med delfinaler i 2006.
Skal dette bli unntaket? Nei, jeg tror ikke det. Dette er tungt, industrielt kjølig og som skapt for en cykling-sal på Sats eller en nattklubb i Oslo.
Mye avhenger her av showet. Kommer det til å sprute både av pyroen (for det må vi ha her), og øyenene til Mimi?
I så fall kan dette gå veien.
Men dette er en sang som virkelig ikke består kassegitar-testen. Men jeg tror ikke låtskriveren Merehte La Verdi vlle meldt seg til en slik test heller. Det er ikke i den sjangeren.
Jeg vurderer den som om Mimi Blix leverer knall på lørdag og skaper dansestemning i stuene.
Terningkast: 5
Dermed skal jeg gjette hva som går videre. Det er vanskelig, for jeg jeg synes kanskje at andre låter enn de jeg tror går videre er de beste. Skulle jeg få bestemme hadde jeg sendt Babelfish og Marika til finalen.
Men jeg tror det blir slik. Dessverre.
Til finalen: Hanne Sørvaag og Mimi Blix
Til andresjansen: BabelFish og Endre
Uansett synes jeg det er en mye bedre delfinale denne gang enn forrige lørdag.
Noen minutter senere:
Jeg endrer spådom. Skitt au. Jeg tar sjansen på å spå Babelfish og Mimi Blix til finalen.
Så tipper jeg Hanne og Endre til sistesjansen.
Kanskje endrer det seg enda en gang senere. Synes det er vanskelig å spå denne gangen.
Hva tror dere som leser dette da?
