Reidun Einvik er snart 80 år. Hun elsker naturen, men beina kunne ikke bære henne lenger. Heldigvis har hun et talent for å male naturbilder. Derfor gjorde hun om balkongen sin til et lite fjellnaturområde ved hjelp av malepenselen. På denne måten sier hun at hun har kontakt med naturen selv om beina ikke bærer.
Men styret i borettslaget skal nå male over bildet med hvit maling av hensyn til felles vedlikehold og et enhetlig uttrykk i borettslaget.
Reidun har spurt om de ikke kan gjøre et unntak for hennes balkong, siden den ikke er synlig fra gata og siden bildet tross alt er spesielt for henne. Styret i borettslaget står på sitt, og sier at bildet skal males over med hvitmaling. Begrunnelsen er at dersom de gir henne lov til å beholde sitt bilde, så kommer alle andre med sine behov for lilla vinduskarmer eller andre spesialiteter. Jeg hater denne form for argumentasjon. Nå får hun sterk støtte fra snart 10 000 på facebook
Klikk her for å se en NRK reportasje fra Reiduns balkong
Jeg synes det er problemer nok, om vi ikk skal konstruere og ta problemer på forskudd. Hvor stor plage i landet her er det med 80 åringer som i tide og utide maler naturbilder av ganske høy kvalitet på verandaene sine?
Denne balkongen til Reidun ligger attpåtil slik til at ingen kan se den annet enn hun selv. Jeg tror virkelig ikke at styret i borettslaget skal frykte et skred av folk som krever å beholde digre veggmalerier på balkongene sine.
Dessverre er denne "tenk om alle skulle gjøre det du gjør"-argumentasjonen veldig utbredt. I Aftenposten leste jeg for noen uker siden om en drosjesjåfør som fikk bot fordi han hadde latt bilen stå på all stans forbudt i tre minutter mens han hjalp en blind mann inn på et legekontor. Parkeringsvakta svarte selvsagt: Tenk om alle skulle stå slik på all stans forbudt!
Saken er at ALLE står ikke på all stans forbudt for å hjelpe blinde menn inn på legekontorer. Det er og blir unntak.
I et samfunn vil det alltid være unntak. Og vi trenger unntakene.
Da det nærmet seg internasjonal Grand Prix finale sto sendinga delvis i fare fordi mye av utstyr og kostymer sto fast på diverse godsterminaler på grunn av transportstreiken. NRK søkte dispensasjon fra streiken og fikk litt overraskende JA på søknaden sin.
Men der var vaktmestersyndromet framme igjen da en journalist spurte: Jammen, tenk om alle nå søker dispensasjon fordi Grand Prix har fått det? Hallo? Det er 15 år siden sist vi arrangerte verdens største TV-event i Norge. Det er faktisk ingen fare for at ALLE kommer til å arrangere like store arrangementer hver dag. Det var en unik situasjon, og all ære til Transporarbeiderforbundet som greide å se dette som et unntak fra de vanlige reglene. Fordi situasjonen faktisk var helt spesiell.
På samme måte dukker det opp originaler rundt oss som gjør originale ting. På tvers av reglene. Det kan være en hundeeier som får ha med seg hunden sin inn på Restauranten fordi han er akkurat han, og fordi hunden er akkurat den hunden.
Selv om andre hunder kan bli nektet. Det finnes noen originaler som går utenfor det som finnes av regler. Dersom vi bruker empati og sunn fornuft så forstår vi at de er et unntak fra reglene.
Det handler i bunn og grunn om kjærligheten til det originale, og det ekte.
Derfor bør Reidun få beholde veggmaleriet på verandaen sin. Hun er en original, som har smykket ut verandaen sin på en original måte. Og det trenger ikke bety at ALLE ANDRE da skal går gjøre hva de vil på sine balkonger. Innerst inne forstår vi når noen fortjener et unntak fra allmenne regler. Jeg tror de fleste forstår at denne dama fortjener et slikt unntak.
Det kan kanskje ikke begrunnes juridisk, kanskje ikke logisk heller. Men vi kan ikke hente all informasjon fra lover og logikk.
Noen ganger kommer vi i situasjoner hvor vi ikke kan møte dem bare med hodet, regler og bøker. Men med hjertet, empati og det jeg vil kalle awareness.
Originaler finnes det bare èn av. Kopier finnes overalt. Når vi møter en original skal vi møte dem med originale løsninger på regler som er mer tilpasset kopiene blant oss. For de fleste av oss komner fortsatt til, heldigvis, å følge reglene enten det er i et borettslag eller på en parkeringsplass. Og hvem vet, kanskje blir vi som stort sett er kopier også plutselig en gang en orignal, som trenger en original tolkning av en regel. Da håper jeg at noen forstår at dette er en original, individuell situasjon som ikke kan møtes med "Tenk om alle gjorde som deg"-tankegang
