Vi har hørt vinneren

Sånn. Så var den siste delfinalen over. Vi har hørt alle 21 låtene som Per Sundnes og Skjalg Solstad har valgt å plukke ut blant de innsendte. De har jo skrytt av at det var rekordmange som hadde sendt inn låter i år. Samtidig hører vi nesten i hver delfinale artister fortelle at de har blitt overtalt av blant andre Per Sundnes til å delta. Både Babel Fish og Nora Noor har gjort et poeng at de har blitt overtalt. Babel Fish er akkurat nå kanskje litt mer glad for å ha blitt overtalt enn Nora Noor.

Jeg hadde Nora Noor som favoritt til å vinne hele finalen. Men da jeg så framføringen så merket jeg at Nora ikke var helt tilstede i stua vår. Hun sang liksom adressert i en helt annen retning.

Jeg har ment, og mener fortsatt at Nora har et sterkt refreng på låta, men det holdt ikke helt i kveld. Det ble for stillestående, og litt for inadvent fra Nora`s side, etter vår smak her i stua.

Stella og Blacksheeps gikk videre direkte videre til finalen mens Lucky Bullets og Susperia gikk til sistesjansen.

Jeg hadde tre favoritter, som dere har sett. To av mine tre favoritter gikk videre til enten sistesjansen eler finalen. Det må jeg si meg fornøyd med :-)

Stella sang ikke helt fantastisk. Men det gjorde ikke Alexander Rybak i Skien heller da han gikk videre i 2009. Til tross for middels vokal framføring gjore Rybaks låt reint bord i Europa.

Stella KAN gjøre det samme.

Europa har enten vært i, er i, eller er på vei ut av en finankrise. I slike kriser trenger vi glade oppmuntrende låter. Stellas "Haba Haba" blir for oss her i familen en slik danse, være glad låt.

Under andre framføring lot vi vinglassene stå og beveget oss ut på den begrensa plassen foran sskjermen mens vi danset til Stella.

Videre gikk også Blacksheeps. Dama mi stemte visst på dem, uten at jeg forstår hvorfor.

Dama mi var visst ikke den eneste heller.

For Blacksheeps gikk til gullfinale.

Litt underlig for meg, men jeg tror de fikk belønning for stødig vokalprestasjon og tidligere meritter. Men jeg syne låta er for ordinær til å være akuell til å gjøre det veldig bra internasjonalt.

Så langt vet vi at de som har fått flest stemmer er : Åste og Rikke, Babel Fish og Stella.

Derfor tror jeg vi har tre soleklare favoritter. Og blant disse tre tror jeg at Stella har størst potensiale til å sette fyr på salen og seerne foran skjermen.

Jeg håper og tror jeg at stemmetallene fra delfinalene sier noe om hva folk synes om låtene.

Når disse faktorene underbygges av listeplasseringer er jeg ganske sikker.

Ingen andre av årets GP-låter har debutert høyere på iTunes lista enn "Haba Haba".

Den gikk rett inn på en tredje plass.

Det er årets aller beste plassering!

Jeg tror derfor på at Stella vinner hele MGP.

Dermed kan vi glede oss til en kul semifinale 10.mai, hvor Norge skal være med.

Med flaks kan en av årets låter få oss til finalen.

Noen selvfølge er det imidlertid ikke. Derfor må vi fra den norske finalen tørre å sende noe som skiller seg litt ut.

Jeg mener at Stella skiller seg positivt ut med sitt smil, sine smittende rytme og sitt utrolig ekte smil.

Derfor gleder jeg meg til å sitte i Spektrum 12.februar og synge og danse Haba Haba.

Kommer vi oss gjennom semifinalen i ESC så kan vi vinne.

Hovednåløyet er semfinalen. Og jeg mener at Stella og Susperia er de som er de sikreste artistene når det gjelder å få oss inn i finalen.

Igjen: Takk til NRK for en fantastisk produksjon!!!!

Følelser og historier er viktig

I dagens VG kan vi lese om vokalisten i Susperia Pål Mathiesen som mistet mora si for ei stund sida, og derfor laget sangen "Nothing Remains" sammen med de andre i bandet.

Jeg mistet selv mora mi for halvannet år siden, og vet noe om den tomheten som er igjen etterpå. "Nothing Remains".

Jeg tror historier, følelser som kommer troverdig fra hjertet er viktig i programmer som Melodi Grand Prix. Det hender en sjelden gang at det skapes magi av gjenkjennelighet og ekthet gjennom en TV-skjerm. Da Hans Brataas vant "Norske talenter" med Moments var det ikke bare jeg som satt med tårer langt nedover kinnet.

Jeg ble nesten letta da jeg etter at sangen var over så at også Marion Ravn og resten av dommerne også var rørt. Det rører fordi jeg gjennom hele formidlingen, teksten og kroppspråket skjønner at det han synger her, det virkelig mener han. Det er levd liv.

Vi så det også med Alexander Rybak. Hans vanvittige energiske savn av x-en gløda jo gjennom øyenen hans, gjennom de energiske felestrykene og hvert om-pa rytmeslag i arrangementet.

Stella Mngawi skal synge sin Haba Haba som handler om hennes bestemor og at hun fra henne lærte mye om at en liten seier leder til en stor seier.

Viktig budskap som er lett å forstå for den som lever i en annen materiell verden enn vår, og kanskje lettere ser verdien av de små ting.

Jeg tror denne følelsen hos Stella vil smitte over på scenen på lørdag, og vekke følelser, takknemlighet og solskin også hos oss som ser på.

Nora Noor synger om å bli tatt av vinden og løfta høyere og lenger enn det hun trodde var mulig. Som hun selv sier legger hun sin egen historie i teksen. Å ha vokst opp på asylmottak for så å blie en av Norges mest kjente og prisbelønnede musikere er virkelig også å ha blitt løftet høyt, av vinden.

Pål Mathiasen i Susperia synger altså om hvordan det er å leve etter å ha mista mora si.

Han gjør det på sin måte sammen med metallbandet sitt.

Som om han skriker ut sorgen sin sammen med de gode kompisene i bandet.

Det kommer til å virke troverdig og ekte det også.

Derfor har jeg da også veldig tro på disse fire låtene på lørdag. Måtte alle fire på en eller annen måte komme seg til Oslo Spektrum så vi får en finale med litt kjøtt og blod, litt ekte følelser og ikke bare kalkulerte hitlåter laget på en Mac med prosessorer som modulerer låta så det blir en hit.

Det er de ekte sakene fra hjertet som gjør det bra i Grand Prix. Som regel. Det er i alle fall ingen ulempe.

Skien-låtene reconsidered. Er det mulig å sende TO vinnere til Tyskland?

Nå har jeg da fått høre låtene til siste delfinale i sin helhet.

Hør låtene her: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/705951/

Men for en delfinale dette kommer til å bli! Det er variert, det er kompetent, det er sjarmerende og det er humørfylt.

Det trengs! Jeg er litt redd for at vi fyller scena i Oslo Spektrum med så mye radiolåter at vi like gjerne kunne flytte sendinga til Store Studio, booke inn Knut Borge som programleder og sende det som hyggelig søndagsunderholdning i NRKP1.

Men så kommer delfinale tre og redder det hele. Jeg må ta det selvfølgelige forbehold at inntrykket kan forandre seg når vi får hørt, og ikke minst sett dem live.

1. Susperia. "Nothing Remains"

Jeg er like kompetent til å vurdere metall-musikk som en balletdanser er til å inspisere gassrørledninger i Nord Sjøen. Med andre ord, det er mulig. Men kombinasjonen er ikke helt vanlig. Og det at en Grand Prix fan som meg virkelig skulle like en metall låt så godt som dette, er like vanlig som at en ballettdanser jobber langt ned i møkkete røranordninger i Nordsjøen.

Men jeg liker altså dette veldig godt.

Det er tett, jeg hører teksten og vokalisten synger godt. I den siste høye tona er det nesten så jeg mistenker dem for å ha leid inn Jahn Teigen fra progrock tida hans til å ta den høye tona.

Synthpartiet gjør låta mer tilgjengelig melodisk og det er fullt trøkk. Gutta har turnert i 26 av de lanene som er med i ESC, de er populære i mange av landene og selger plater så det griner etter. Dette kan vi gjerne sende til Düsseldorf for meg.

Terningkast 6

2. Nora Noor "Gone with the wind"

Versene kan i arrangementet minne litt om "Fairytale", med disse stakato strykerne som markerer rytmen før det hele får mer trøkk i refrenget. "The wind gonna take her, she flies like a feather, the winds gonnna take her high". For et frekt refreng Simone har fått til her. Uten at du merker det, eller at det insisteres med bankende, pompøse rytmer smyges refrenget elegant inn i hjernen din og blir der.

Koret er viktig her. De gjør det meste av jobben med å få fram melodien i refrenget, mens Nora Noor bare improviserer oppå med sin soulstemme. Jeg håper for låta sin del at hun er disiplinert nok til å la refrenget bli tydelig uten at hun tar helt av med vokal-improvisasjonene sine.

Greier hun det så er dette en av av to låter jeg virkelig håper skal vinne den norske finalen!

Terningkast: 6

Girl Happy: "SOS"

Dunke, dunke, dunke.... Dette er en slags A-ha uten skam. Jeg tror A-ha hadde laget en sånn låt hvis de hadde holdt på i femten år til og måtte gjøre det de kunne for å kapre den homofile delen av showbiz, både av bakmenn og av publikum.

Ikke et vondt ord om homser, men min fordom er at dette er en type musikk som de elsker på sine klubbsteder og fester. I alle fall gir mange inntrykk av det.

Sant og si liker jeg det jeg også. I alle fall i Grand Prix. Tror kanskje ikke jeg hadde kjøpt en hel CD med dette. Men det er tøft, det er kraftig og igjen et sterkt refreng.

Sangeren har en stemme som kan minne litt om Bryan Ferry. Jeg er jo skikkelig Bryan Ferry fan, så dette liker jeg også ganske godt.

Terningkast: 4

Grethe Svensen : "Like dreamers do"

Dette synes jeg er farlig vakkert. I motsetning til en del av de andre låtene som ved en ulykke har kommet til Spektrum så er denne megatydelig. Dette er virkelig en rolig, nedpå ballade som jeg mye lettere kan forholde meg til. Det var forfriskende å høre Grethe Svensen synge en såpass sår og flott ballade. Og jeg ville ha byttet den ut med hvilken som helst av P4-balladene som nå er på scenen i den norske finalen. Men dette er jo ikke mulig, og jeg ønsker ikke flere ballader til finalen nå. Og da går det ut over Grethe Svensen dessverre.

Terningkast: 5

Blacksheeps: "Let´s dance tonight"

En del østeuropeiske land har holdt med dette i ESC en stund. Nemlig å lage låter hvor de bruker en to tre ulike språk.

For meg blir det litt rart. Verset synes jeg er melodisk litt intetsigende, og refrenget er helt greit fengende ungrock.

Umulig å spå hvordan dette går, men det ser ikke ut til at det er så veldig mange helt unge som ser på og stemmer. Det kan jo bli annerledes nå, når de vet at Blacksheeps er med.

Terningkast: 4

Stella Mwangi: "Haba Haba"

Jeg er bare helt solgt. Allerede fra første strofe slås melodien i refrenget fast.

Deretter kommer et par veldig enkle vers med en så klar og tydelig historie som vi ikke har hatt siden "Fairytale". Om denne jenta som snakker med bestemoren sin om framtid og drømmer. Og bestemoren sier "Haba haba, de små seire leder til store seire".

Dette er en allsanglåt og mye står og faller med framføringa. Men Stella er kanskje den mest rutinerte av alle i denne delfinalen når det gjelder å skape stemning. Hun har fått store musikkpriser og opptrådt i gigakonserter mange ganger før.

Kommer vi til å se en gammel bestemor på scena? Jeg håper nesten det!

Det eneste jeg frykter bitte litte granne er at for mange skal sitte å tenke at dette hadde passet bedre i en innsamlingsaksjon enn i Grand Prix.

Jeg mener de tar helt feil. Stella Mwangi er supernorsk, men med afrikanske røtter. Som når Alexander Rybak brukte sine hviterussiske røtter og lyktes med det, så mener jeg absolutt at Stella Mwangi må kunne få bruke sin bakgrunn.

Heia Stella!!!! Dette vil jeg se i Düsseldorf! Jeg vil synge med, jeg vil danse jeg vil klappe!!!!

Terningkast: 6

Lucky Bullets: "Fire Below"

Denne falt bedre i smak hos meg i trettisekundersformat enn i et treminutters. Det blir så veldig mye for mye for meg. Hva handler dette om?

Hva er historien? Refrenget står ikke ordentlig ut for meg og det swinger, og det swinger, og det swinger. Det er som om vi skulle laget "La det swinge" uten noe vers men lissom bare holde på med ulike varianter av refrenget.

Men jeg ikke helt om det er det disse gutta gjør heller. Det swinger, Gud bedre.

Og denne låta ville jeg mye heller se på scena i Spektrum enn flere av de som dessverre er der nå. Men som med Grethe Svensen så må jeg si det samme; at siden noen må ut fra også denne delfinalen så er dette min kandidat. Dessverre, dessverre.

Terningkast: 4

Så min konklusjon er at jeg ønsker meg Nora og Stella rett til finalen! Og jeg vil at en av dem skal vinne den også og representere oss i Düsseldorf.

Kanskje holder jeg en bitteliten knappenål mer på Stella. La meg si at jeg håper 100% på Stella, og 99% på Nora som vinner.

Til sistesjansen vil jeg sende: Susperia og Girl Happy.

Men jeg tror ikke resultatet blir helt slik. Muligens vil Grethe Svensen og Blacksheeps blande seg inn ett eller annet sted i kabalen.

Nå bare gleder jeg meg enormt til delfinalen i Skien!!!

Dette er kanskje den beste delfinalen noengang, etter min smak

En liten seier er også en seier!

Stella Mwangi synger refrenget sitt på Zwahili på lørdag. Da er det ikke helt enkelt for oss sånn uten videre å vite hva hun synger om.

I formiddag fikk jeg igjen være med i studio til NRKp1 under innspilling av MGP-vorspiel som sendes lørdag klokka 18.15.

Skiensartistene er gjester og gjør som vanlig morsomme coverversjoner av kjente MGÅ-låter.

Susperia gjør Nocturne, Lucky Bullets har gått løs på Voi Voi, mens Girl Happy hadde sin versjon av ABBAs "SOS", selv om det ikke er en Grand Prix låt.

Men SOS er jo også tittelen på Girl Happy sin låt i delfinalen på lørdag så derfor kan du kanskje si at de gjøre en GP-låt likevel.

Som alltid er MGP-vorspiel et virkelig hørverdig program.

Nora Noor og Stella Mwangi var også i studio og dette er jenter som virkelig vet å sjarmere.

Det var godt å høre Nora Noor si at det er en ære å få delta i MGP.

Stella Mwangi fikk også spørsmålet fra programleder Hanne Hoftun om hva hun synger om i refrenget. Det hun synger betyr "En liten seier er også en seier".

Noen ganger setter vi oss store digre mål langt der framme, mens vi glemmer å fokusere på de små målene og de små tingene som kan være små og viktige seire.

Synes det er et godt og viktig budskap, enten det gjelder en Grand Prix seier eller i andre av livets forhold.

Hør låta her ved å klikke på bildet av Stella :

http://www.nrk.no/programmer/tv/melodi_grand_prix/1.7460529