Ingen pausefisker takk :-D

I går blogget jeg om Grand Prix-koden. Hva er det med dette programmet som fascinerer meg, og mange med meg. Akkurat nå sitter MGP-redaksjonen i NRK og finsliper hvordan sendingene skal se ut. Hvordan skal artistene presenteres før låtene, hvordan skal delfinalebyene se ut på skjermen, hvordan skal publikumsbildene være også videre. Dette er en viktig prosess, og dersom noen i NRK-redaksjonen følger denne bloggen, så er dette noen av mine ønsker, utover selve låtene og konkurransen. 

Pauseunderholdningen er en viktig del av programmet. NRK har ved et par anledninger droppet shownumrene i pausa. Dette er en bommert. Jeg håper NRK legger opp til gode pauseshow også i år. På sitt beste er pauseunderholdningen med på å befeste MGP som en merkevare for NRK, og ikke minst synliggjøre historien programmet har. Enten vi går lang tid eller kort tid tilbake.
Selv om vi har fått bra vinnere, så har noen ganger pauseunderholdningen blitt høydepunktet. Jeg var i Thailand under den norske finalen 2008. Men er det èn gang jeg gjerne skulle vært i Spektrum så var det da Jahn Teigen gjorde det jeg vil kalle et fenomenalt comeback. På forhånd gikk det rykter om at han var blitt "borte". Han hadde fått så rart skjegg og bodde i skogen i Sverige, han var visst blitt helt gal. Sykdommen hadde visst angrepet han så fælt at han nok aldri kom til å spille på en scene igjen. Så, som troll av eske sto han der i pausa under den norske finalen. Da eide Teigen hele Spektrum, og kjærligheten mellom artist og publikum kom gjennom selv på en dårlig internet-skjerm på landsbygda i Thailand.
Det var så forfriskende med live band på scena, etter alle innstuderte numre og musikk innspilt på forhånd.

I 2011 slo NRK til med fantastiske pausenumre også i delfinalene. Dette gir publikum i delfinalebyene mer for pengene enn om de mer eller mindre kjente artistene som konkurrerer er de eneste som opptrer i showet. Pauseshowet i fjor startet med et brak, bokstavelig talt. Allerede i første delfinale fra Ørland viste NRK at de mente alvor med MGP i år.
Samarbeidet mellom Keep of Kalessin på scena i MGP2011 tror jeg åpnet øynene for to ulike sjangere. Selv er jeg ikke metall-fan, men ble det i litt større grad etter denne fenomenale musikalske oppvisningen:

Også i finalen fra Florø var pauseunderholdningen prima vare. I alle fall for oss som liker Alexander Stenerud. Vi er mange som savner låtene hans i MGP. Men tre ganger holder kanskje, uten seier. Selv om han er mer enn velkommen for min del, også i 2012. Medlyen han framviste sammen med Guri Schanke etterlater seg et gedigent spørsmålstegn: Hvorfor hører og ser vi ikke mer til denne artisten på norske scener, salgslister eller i offentligheten. Han har en av Norges mest karakteristiske stemmer, og en måte å føre seg på som gjør han helt unik. Så om du leser dette Alexander: Kom tilbake, mange savner deg. Her er hans medley fra delfinalen i Florø, 2011

Den største hitlåten fra MGP i 2010 ble "Yes Man" med Bjørn Johan Muri. At MGP er mer enn en konkurranse viste pauseshowet fra Skien. Didrik Solli Tangen som egentlig ikke fikk noen hit med sin vinnerlåt "My heart is yours" fikk vise seg fra sin rause side, og framførte "Yes Man" som en tribute til Bjørn Johan, som joiner inn etterhvert.

I Sarpsborg var det Wig Wam og Maria Haukaas Mittet sin tur. Gode låter har kvaliteter som gjør at de står seg, nesten uansett hva slags drakt du velger å kle dem i. Wig Wams låt fra ESC i 2005 ble til et gedigent musicalnummer.

Som et siste og uomtvistelig bevis på at pauseunderholdningen er en veldig vitkig del av Melodi Grand Prix skal jeg hente fra nyere historie fra de internasjonale finalene. Pauseshowet fra ESC i Telenor Arena med Madcons Glow er blitt legendarisk, og understreker mye av det både MGP og ESC består av. Stolthet, glede, samtidighet og samhold.

Dette håper jeg er en inspirasjon til NRK om å prioritere pauseshowene også i MGP 2012! Lykke til med planleggingen.


Og siden Schlagerboys i en kommentar til innlegget berømmer pauseunderholdninge fra 2008 da kjente GP-konger og dronninger ble hyllet ved at lokale folk sang sangene deres, før de selv kom på scena, så skal du få et par klipp fra disse showene også. Først Kirsti Sparbo, så Anne Karine Strøm. Dette var samme året da Teigen fikk klimaks under selve finalen i Spektrum som GP-Kongen.