Yohio er favoritt til å vinne kveldens Melodifestivalen. |
Finalen i "Melodifestivalen" pleier å være en elektrisk opplevelse med høy stemning. Presse, radio, TV og folket er i høygear. Som regel tapetserer låtene fra "Melodifestivalen" hitlistene og er en sikker leverandør av både sommerhits, radiohits og clublåter. Noen ganger, som i fjor, leverer de også vinnerlåter til Eurovision. Hvordan går det i kveld?
Det er et spesielt startfelt. Jeg kan ikke huske sist det bare var med èn kvinne, og resten menn i finalen. YOHIO, som ser ut som en japansk tegneseriefigur, er favoritt til å vinne. Hans låt "Heartbreak Hotel" vant avstemningen blant generalprøvepublikummet i går, topper oddslistene og en del andre meningsmålinger. Likevel, jeg er ikke SÅ sikker på at Sverige vil sende en "cartoon"-artist til Malmø.
Her er kveldens låter, og mine vurderinger av dem.
Melodi 1: "Tell the world I´m here" Ulrik Munther
Ulrik Munther kommer fra Idol, og var også med i fjorårets Meldofestivalen med låta "Soldiers". En låt som i et år uten "Euphoria" kanskje hadde vunnet. I år stiller denne unge hjerteknuseren med "Tell the world I´m here". Låta ligger i Coldplay/U2 landskapet og har en effektiv bruk av scena. Alene står han foran en gedigen videoskjerm og synger om at han er klar for verden. Èn mann kan gjøre en forskjell. Et tema vi har sett i Eurovision før fra for eksempel Paradise Oscar som representerte Finland i 2011. Ulrik synger presist, har utstråling og energi og er en låt som kan gi YOHIO konkurranse om seieren. Selv om låta kan bli litt for monoton etter manges smak. Terningkast: 4
David Lindgren var også med i fjor, og havnet på en fjerdeplass. Dersom du liker svensk schlager-disco er dette kanskje den låta du bør stemme på i kveld. Lindgren synger stødig, danser, jogger og håndterer skiftet mellom raske og langsomme koregrafiske øvelser uten å bli andpusten. David er skuespiller, programleder og artist. Det synes. Han når på mange måter gjennom skjermen. Låta er grei nok, finnes ikke original, og mangler mye på å ha den magien som skal til for å vinne. Likevel, dette er kompetent levert svenskepop slik vi kjenner den. Og skulle ikke svenskene ha lov til å levere svensk, enkel pop i sin egen finale, så ville det hele vært litt rart. Terningkast 3
Så tar vi fram lighteren og gitaren. Her er en klassisk britpop ballade hvor Emil Gullhamn som også har skrevet låten etter min mening gjør en av de aller beste vokalprestasjonene blant kveldens finalister. Låta er en slik hyggelig ballade som du fint kan høre på P4 før trafikkmeldingene. Men låta når aldri helt utover det ordinære. Det er likevel behagelig å se artister som har skrevet låtene sine selv. Jeg synes jeg merker eierskap til det som skal formidles, og det gir trygghet. Men ingen ekstase her i huset Terningkast 3
Melodi 4: "Begging" Anton Ewald
Anton Ewald har bagkrunn som koreograf og danser. Jeg synes ikke han får vist dette på imponerende måte i dette nummeret. Men han synger bra. Kanskje ikke rart. For er her det veeeeldig mye innspilt vokal i bakgrunnen. Det ser ufattelig tåpelig ut når de tre guttene hopper og danser rundt mens bare Anton har mikrofon. Selv når alle på scenen danser og tar bort mikrofonen og ikke synger en eneste strofe så er det likevel fullt trøkk i vokalen som er innspilt koring. Det ser ut som om de kjører total playback. Det gjør de ikke, det er er ikke lov. Og det er bare Anton som har mikrofon, likevel er det altså saftig kor som dundrer og går selv når Anton har mikrofonen et helt annet sted enn foran munnen. Låta er ikke særlig spennende. Det blir repetativt, anmasende og en merkelig totalopplevelse. Selv om også Anton Ewald synger bra. Terningkast: 2
Melodi 5: "Only dead fish follow the stream" Louise Hoffsten
Dette er min absolutte favoritt. Jeg tror ikke den vinner, men er den låta jeg liker best. Louise Hoffsten er rutinert og blir kalt Sveriges bluesdronning. Når så du sist en kvinnelig munnspiller på en Grand Prix scene? Låta gir meg litt Bryan Ferry vibber. Den kunne vært hentet fra hans album "Dylanesque" hvor han ga ut en del helt plaine, enkle låter som ikke var altfor raffinert arrangert. Men som likevel har den elegansen som preger all hans musikk. Louise Hoffsten har skrevet låta sammen med låtskriverne bak Azerbaijans vinnerlåt "Running Scared" i 2011. Låta har en tekst og et refreng som treffer meg. Der de andre hopper, spretter, danser, flyr i lufta, smeller raketter og flammer, ikler seg bleier og englevinger står Louise Hoffsten med sitt jenteband rolig på scenen, ser oss inn i øynene og synger kontrollert og med utstråling "Only dead fish follows the stream". Det hadde vært utrolig gøy om svenskene turde sende et så enkelt, delikat bidrag. Men dessverre tror jeg ikke det kommer til skje. Terningkast: 5.
Melodi 6: "Bed on fire" Ralf Gyllenhamar
Denne låta minner i melodien litt om "Ariel" som Jahn Teigen og Øystein Wiik sang i MGP i 1996. Men det er overhodet ikke noe plagiat eller kopi, ville bare nevne det.
Dette er en låt som er litt i Elton John, Freddy Mercury landskapet. Så utrolig dramatisk, så utrolig harry, og for mange så utrolig herlig. Denne skiller seg tydelig ut, og Ralf har troverdighet og kredibilitet til en slik låt. For meg ødelegger sceneshowet alt. Det blir rett og slett altfor mye. Det brenner, smeller og ryker overalt. Mens han i tillegg synger om "Bed on fiiiiire". Det blir for bokstavelig, og for uspennende. Scenisk disiplin er en egenskap jeg selv setter høyt. Ralf greier ikke å styre seg i det hele tatt. Synd for han synger bra, og låta er i grunnen litt kul. Det eneste som mangler på sceneshowet er at han får en teknisk innretning som gjør at han også kan sprute ild ut av kjeften.
Terningkast 4 for låta. Terningkast 2 for showet.
Denne vant sin delfinale. Dette er et rent overskuddsfenomen fra kvartetten Tommy Körberg, Claes Malmberg, Johan Rabaeus och Mats Ronander är Ravaillacz. De er ikke med for å vinne, men jeg kommer til å le høyt og lenge om det skulle skje. Etter mange år med dårlige resultater har svenskene nå senket skuldrene og er ikke så "på tuppa" etter å vinne Eurovision en gang til. Kan de derfor komme til å gi f..... og sende denne låta til Malmø? Det KAN faktisk skje. Svenskene har overrasket før. Setningen om at en som synger slager, kan ikke være mager er ganske presis for disse gubbene som disser og synger om hverandre. Joda, det er en kommentar til hele MF sirkuset, men er også et refreng som ellers mangler og som med en annen tekst, i et annet tiår hadde kunnet vinne. Dersom alle bestisene og alle i Värmlands län mobiliserer kan denne ta seg til en eller annen pallaplass. Til og med førsteplass. Det som for mange vil framstå som skandale være et faktum. Og skandaler er jo litt gøy. Terningkast: 4
Sean Banan er en slags satiriker, rapper, moromann og artist. Han sparker i alle retninger og gjør det så morsomt og barnslig at folk ikke føler seg støtt, men enten smiler litt eller synes det blir for dumt og barnslig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes. Det er jo en underholdende tekst hvor blant Christer Turkistan blir nevnt. Det er en sang om å ikludere alle i samfunnet, og at alle skal få være seg selv. Livet skal være som et karneval der alle har sin plass. Menn med barn, homser, eskimoer, byråkrater.... ja alle. Det blir selvsagt alt, altfor mye show. Men jeg kjøper denne pastisjen over svensk kultur. Refrenget er da også farlig fengende. Terningkast: 4
Robin Stjernberg har vært vokalist i boybandet "What´s up" hvor blant annet Eric Saade var med. Denne låta er jo i dette Saade-landskapet. Det er ingen andre låter som er mer krevende å synge enn denne i årets Melodifestivalen. Derfor fikser Stjernberg dette bare nesten. Det er noen vokale spenn i denne låta som er nesten umulig å takle, i alle fall når du skal danse samtidig. Mitt spørsmål er egentlig: Hvorfor gjøre det så komplisert, når det blir nesten umulig å lykkes 100%? Dette blir litt jazzkonsert for meg. Hvor det viktigste er å imponere med hvor fort du kan spille saxofon, uten at det er så nøye hvordan det låter. Og når det heller ikke blir imponerende nok, faller det litt sammen for min del.
Terningkast: 3
En skikkelig gammeldags låt, med en artist med et moderne image. YOHIO snakker japansk, er ifølge svenskene en stor stjerne i Japan. Og han har et image på å være andrgyn. Gutt, men se ut som en jente. Trolig ville ingen leet på et øyelokk om de møtte denne framtoningen på gata i Tokyo. Men det ville nok bli litt mer furore om han vandret gjennom Grønland i Oslo. YOHIO er bare 17 år og regnes som storfavoritt til å vinne. Jeg tror også han gjør det. Mange unge er fans, mange godt voksne har fått et sympatisk inntrykk av gutten gjennom for eksempel Skavlan og låta er faktisk såpass gammelmodig at den kan treffe de godt voksne også, mens de unge ikke vil være enig i at den er gammeldags. Win Win situasjon for YOHIO. Om dette vil slå an i Europa tviler jeg kanskje litt på. Androgyne gutter har ikke så veldig stor fanskare inne i de innereste byene i Ukraina for å si det sånn. Terningkast: 4
Likevel Meldofestivalen finaler er høytid for MGP fans. Sverige er lokomoitvet, og nasjonenens engasjement i dette sirkueset er både litt uforståelig, litt imponerende men ikke minst er det veldig inspirerende.
Jeg tipper YOHIO vinner. Det er så mange tegn som peker i den retningen at jeg ikke har grunn til å tro at det ikke slår til. Men skulle vi få en "skrell" tipper jeg at Raikacz, Ulrik, Louise eller Ralf Gyllenhamar er de som kan utfordre YOHIO.
Vi gleder oss! Finalen nytes med et andemåltid, en Toscaner i glasset og et lite svensk flagg på bordet! Lycka till Sverige.
1 kommentar:
Jævla schlager - det er jo bare genialt. Utrolig moro med de gode, gamle gutta:) Helt enig med deg. Dette er uhøytidelig & ironi på sitt aller beste! Go! Antar at Yohio kan vinne, men egentlig er det ganske åpent syns jeg. Moro blir det åkkesom. Får si som svenskene: Nu kôr vi....
Legg inn en kommentar