Startnummer 13 i årets andre semi er Bulgaria. Victoria er en av artistene som skulle vært med i fjor. Årets låt er litt i samme genre som fjorårets låt. En rolig ballade, med en tekst som er ment å berøre.
Denne treffer meg. Sangen tar opp et tema som har opptatt meg i det siste. For å vite hvor vi er, og er på vei, så må vi vite hvor vi kommer fra. Hvor er min komfortsone. Jeg skrev et blogginnlegg om temaet for et par, tre uker siden: SÅ TØFF ATTE
Låta er av det nesten litt meditative slaget. Det duver lett avgårde uten å ta av i noen retning. Det kommer litt Disney-aktige korharmonier inn i produksjonen som etterhvert blir sterkere uten å overdøve. Victoria synger slik som veldig mange synger for tida. Masse luft på stemmen og myke uttaler av ord. Nesten slappe, så teksten ikke alltid er like lett å få med seg.
Låta er overhodet ikke bygget opp etter en tradisjonell pop-låt formen. Det er ikke vers, før-refreng, refreng, vers, før-refreng og refreng før det kommer en bridge og en siste litt nye variant av refrenget.
Jeg liker dette godt. Det er behagelig å høre på, og jeg kan lett relatere meg til historien som fortelles. En må av og til stoppe opp, trå vannet litt, være i komfortsona en liten stund for å komme seg opp igjen når livet er mer enn en lek,
Låta er en soleklar kanidat til å gå videre fra semien og til finalen.
Min vurdering 8/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar