Latvia: Vi spiller: Tull eller alvor?

Samantha Tina har deltatt i den latviske nasjonale finalen til Eurovision seks ganger, uten helt å lykkes. Kanskje det var derfor hun skrev en oppgave om den nasjonale uttakingen til Eurovision i Latvia og Litauen? I år fikk hun det til, og skal opptre med start nummer 15. Av en eller annen grunn får låta meg til å spørre om hun tuller, eller mener alvor? 

Tina sier selv at låta er en slags motivasjons-sang til alle kvinner om å sette en krone på hodet og feire seg selv. Innse sin egen verdi og sette pris på seg selv, og på andre kvinner. I videoen ser vi kvinner av det slaget som Dagbladets anmelder Aners Grønneberg antakelig ville karakterisere som vel-dreide. Det er ikke veldig mye BMI utover det anbefalte, eller ulike aldere her. Uten at jeg skal holde det mot artisten. 

Når Tina i starten står bredbent i starten og sier noe sånn som : Når jeg kommer gående slik med denne attituden så kommer jeg for å ta deg!  Ja, da virker det mer komisk enn viktig. Men jeg er jo ikke kvinne, så jeg vet jo ikke hvordan det hele oppfattes av dem. 

Jeg tror det virker litt komisk på meg fordi starten med disse rare støtende lydene i bakgrunnen gir meg minner  parodisangen "Double Trouble" fra filmen Eurovision- The Fire saga. Denne låta kunne uten at noen hadde stusset over det glidd rett inn som en del av lydsporet til denne komedien fra Will Ferrel. En film jeg for øvrig har blitt veldig glad i, og som på mange måter ble Eurovision for meg i fjor da hele sulamitten ble avlyst. 

Men jeg er slik skrudd sammen at jeg lett hører likheten ved låter og det gir meg ulike assosiasjoner. Dette skjer uten at jeg dermed vil snakke om plagiat eller at det er et problem for andre enn meg. Jeg synes bare det er litt gøy å finne elementer fra ulike låter i andre låter.  

Låta blir for meg etterhvert et kaos av skriking og rytmer som jeg enten er for gammal for, som er for dårlig produsert, eller rett og slett helt feil. I alle all virker ikke dette på meg i det hele tatt. 

Jeg blir ikke hverken redd eller motivert av dette. Men jeg har stor respekt for kvinner altså, bare så det er sagt. Men det er noe med det at for meg blir budskapet om noe av det samme framført med en helt annen glød, troverdighet og lekenhet fra Destiny og hennes "Je me casse" for Malta. 

Jeg tror dessverre ikke dette kommer seg til finalen. Mulig at Volcano Man hadde hatt bedre sjanser.

Min vurdering: 2/12