Dersom jeg var redaktør av Store Norske digitale leksikon og skulle finne et bilde av en typisk fransk kvinne, så ville jeg valgt Barbara Pravi. Skulle jeg finne et eksempel på en typisk moderne fransk vise så ville jeg valgt "Voilá". Og det er i grunnen ganske interessant siden Barbara har bakgrunn fra Serbia, Polen og Nord Afrika.
Som jeg har nevnt i flere blogginnlegg så synes jeg Eurovision er på sitt beste nå sangene fra hver sine land representerer smaken, og gjerne kulturen i sitt hjemland. Uten å opphøye meg til ekspert i fransk visekunst etter et opphold i Frankrike på totalt ni dager i løpet av livet, så er dette for meg selve buljongkraften av det franske. Eller vi får vel kalle det consommé kanskje.
Låta virker på mange måter eldre enn Barbara. Det er som om låta alltid har vært her, og at det nå er Barbara som har lånt den. Jeg føler dette er noe jeg kunne høre i en kjeller i Montmartre i 30 åra, men også i en cocktailbar i 2021.
Jeg har dessverre ikke sett den engelske oversettelsen av låta, så det blir ikke en veldig stor og viktig historie som griper meg. Men melodisk gjør det det. Og, det litt pussige er jo at jeg er vant til å kunne nyte franske viser og fransk pop uten å forstå teksten. Så det plager meg ikke her. Det er mye følelser og temperament her, som når gjennom uten å måtte skjønne teksten ord for ord.
Når det gjelder finaleplass er jeg bombesikker på at denne når til finalen. Fordi den er forhåndskvalifisert, enkelt og greit. Frankrike ligger for tiden på andreplass på oddsen. Dessverre har Frankrike en tendens til å ligge høyere på oddsen enn hva det endelige resultatet blir. Så om den havner så høyt, er jeg usikker på. Men det skal ikke stå på meg, for å si det slik.
MIN VURDERING 12/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar