Forza italia!

Vi trenger snart at ett av de "fem store" landene vinner Eurovision. For meg kan det godt bli Italia. Låta  "Ziti e buoni" er som mye annet som er godt i livet. Det smaker ikke deilig umiddelbart, jeg måtte lære meg å like det.  Det har tatt lang tid for meg. Jeg hadde denne i Bunn Ti i starten, nå er den på topp.

Bandet Måneskin har hentet navnet sitt fra det danske ordet for måneskinn, og som en hyllest til bassisten Victorias hjemland, Danmark. Bandet er et kritikerrost band i hjemlandet, og kommer ikke akkurat til Eurovision via en talentkonkurranse. De vant San Remo festivalen, som er en slags forløper til hele Eurovision. Her stiller det beste av det beste som Italia har å by på. Deriblant Måneskin. 

Det nærmeste jeg kommer å genre-bestemme dette er rock. Men jeg ville kanskje få italiensk juling av bandet for å slå det helt fast. For Måneskin insisterer litt på ta litt fra ulike genre. 

Det er en samstemt kompisgjeng som entrer scenen for Italia. De tre medlemmene har kjent hverandre siden ungdomsskolen, men startet ikke bandet før. 2015.

Dette er så stramt, så lekkert og samtidig så tøft at det oser italiensk lang vei. Italiensk mat er kjent for ærlige, gode råvarer i maten sin. Råvarer som i størst grad skal få snakke for seg selv. 

Denne låta virker på meg så autentisk, så ektefølt at jeg har blitt sugd inn i Måneskins forestillingsverden. Når vokalisten Damiano starter det hele, så er det så disiplinert, så tilbakeholdent men også så intenst at det er umulig for meg å ikke bli revet med. Når de så drar på med trøkk, bass-riff og fullt tempo i refrenget så vil jeg på festival med en eneste gang. Dette må da være et av historiens tøffeste gitar-riff også? Et riff som starter låta alene, og som driver det hele gjennom som en kraftig og illsint bilmotor i en Maserati. 

Dette er høykvalitet, og fortjener å vinne årets Eurovision. Jeg mener de absolutt har muligheten. 

MIN VURDERING 12/12