I 2016 og og 2017 sa jeg at jeg syntes det var et nivå på det jevne, men at det gjensto mye før vi var oppe på et 2009/2010-nivå. Nå mener jeg at MGP-redaksjonen har kommet seg opp på det nivået.
Og, jeg mener for første gang på fem år at vi har en, kanskje to låter som kan være med å slåss om seier i Lisboa.
Som vanlig inviterte NRK en del av oss skribenter fra escNorge og fans fra den norske Grand Prix-klubben til en liten sniklytt på årets norske Grand Prix-låter før de lanseres på mandag. Vi har selvsagt ikke lov å røpe hverken artister, låttitler eller låtskrivere.
Jeg er dypt imponert over både artister og låter. Det får så være at det er en del svenske med-låtskrivere på en del låter. Når låtskriverne er av det kaliberet vi ser i MgP i år, er det veldig tilgitt.
Det er en noe smalere genrebredde i år enn før. I år er det aller mest pop i ulike varianter. Det blir likevel aldri kjedelig, slik det har en tendens til å bli Danmark. Låtene er såpass forskjellig at det blir et uhyre interessant startfelt.
Her er mine umiddelbare førsteinntrykk låt for låt. Dette er den rekkefølgen låtene vil bli presentert på mandagens pressekonferanse i Store Studio på NRK klokka 12.30
Låt 1.
- En flott, behagelig poplåt med et gjenkjennelig refreng. En midtempo-låt med en vakker oppbygging. Dette er min personlige favoritt i årets startfelt, men en sang som jeg ikke tror vinner. Fordi det er noen enda sterkere konkurrenter. Men som jeg likevel kommer til å spille mye, helt uavhengig av resultatet i MgP.
Låt 2.
- Artisten her har mange ønsket seg. Dette er en dansbart og solrikt. Men i mine ører mangler denne et tydelig refreng. Det surrer og går litt mye i det samme. En låt som ligger ganske tett opp til det universet vi er i i fjorårets megahit "Despacito".
Låt 3.
- Dette er ikke helt min kopp med te fordi jeg ikke er så glad i funk. Denne låta krever en del av bassisten, for hun eller han bærer mye av det rytmiske i låta. Dette er nok en gang noe som vil få det til å rykke i dansefoten, og refrenget er her tydelig nok. Likevel er ikke dette helt nok til å havne på seierspallen tror jeg.
Låt 4.
- Her er vi nesten i Motown land, iblandet moderne Hip-Hop elementer. Det er faktisk så dyktig gjort at jeg tror dette vil være spiselig både for de som elsker tradisjonell disco/soul, og de som liker hip hop og rap. Et livsfarlig refreng som vil kunne sette fyr på Oslo Spektrum, og kanskje hitlistene.
Låt 5.
- Ruseelåtgeneren er en viktig del av norsk populærkultur. Enten vi liker det eller ikke. Dette er en type låter som med en gang de blir sluppet, blir strømmet hundretusener av ganger. Låta er på norsk og har en rimelig original tekst. Jeg kan ikke huske at dette temaet har blitt omhandlet i noen MgP-låt noen gang. Vissnok skal det være basert på en sann historie også. En irriterende, fengende melodi som kan minne litt om gode gamle, Bjelleklang
Låt 6
- Når denne artisten ble annonsert ble jeg veldig blid. Det var hyggelig å se vedkommende igjen. Dette er en ganske rendyrka disco, av det ikke elektroniske slaget. Jeg sitter med assosiasjoner til Daft Punks "Get Lucky" og smiler mens beina går rytmisk under stolen.
Låt 7
- En slentrende, litt rocka poplåt. Også her med et tydelig refreng. Denne kan nok få et kraftig løft live, mye på grunn av artisten.
Låt 8
- Dette er en av sangene jeg mener kan være med å kjempe om seieren i Lisboa. Det er bare så stort, og vakkert produsert. Sangen framføres av en for meg ukjent artist. Låtskriveren er jeg veldig glad i musikken til, og vedkommende skuffer ikke her. Det nærmeste vi kommer en ballade i årets startfelt, men særlig mot slutten så er ikke dette noen veldig seig, rolig pianoballade akkurat. Mektige, flotte saker.
Låt 9
- Her vil nok mange bli veldig lykkelig for artistvalget. Dette er en artist som har erfaring i bøtter og spann og vil gjøre maksimalt ut av denne låta. Låta er den mest typiske P3-låta i årets startfelt. Bakmennene her er også sterke navn i norsk musikkmiljø, noe låta også bærer preg av. Selv om det ikke når helt til topps på min liste.
Låt 10.
- Dette er et fyrverkeri. Det er litt jazza, det er en liten flørt med Bluesbrothers, det er uhyre dansbart og moderne. Ikke minst er det ganske originalt. Dette er den andre av låtene som jeg tenker kan slåss om seieren ikke bare i MgP, men også i Lisboa.
