Hvorfor må jeg velge?

Hvor kommer tanken om at jeg må velge en av disse
framfor de andre, allerede nå åtte uker før finalen i MgP?

Det er 24 timer siden årets norske MgP-låter ble sluppet. Normalt skulle jeg nå ha hevet meg over tastaturet og skrevet laaaange blogginnlegg med analyse, synsing og prediksjoner av resultat i esc. Men slik er det ikke i år.

Siden låtene ble sluppet i går har jeg nesten hatt dårlig samvittighet for at jeg enda ikke har fått satt meg ned for å høre dem slik jeg liker å gjøre når jeg vurderer dem. Alene med godt anlegg. Jeg har hørt dem en gang sammen med flere andre på en forhåndslytt i et møterom på NRK, og en gang i Store Studio. 

Begge gangene med en del forstyrrende elementer. Dette sammen med litt sykdom i familien gjør at jeg ligger litt "bakpå". Men, så kom jeg på: Hva er problemet med det? Ingen verdens ting. Det har kommet ti nye låter, hvorav jeg liker en fem stykker veldig godt, et par stykker liker jeg ikke noe særlig, og noen andre er helt greie. Og jeg mener at to, tre av låtene faktisk har potensiale til å være med å snuse på en seier i Lisboa. Ikke dermed sagt at det blir lett. For potensialet i låta er bare én av tre faktorer som avgjør et resultat. I tillegg må du ha litt flaks, og du må være dyktig i framføringen og sceneshowet. Men uten potensialet i låta blir det i alle fall umulig. Jeg mener at både "Who we are", "Stop the music" og "That´s how to write a song" har potensialet.

Men, hvorfor føler jeg at jeg må jeg rangere dem? Hvorfor må jeg sette dem opp mot hverandre og analysere dem "ihjel"?  Kan jeg ikke gå inn i denne sesongen, i alle fall i noen uker, uten noe klar favoritt?                                                     Jeg har jo ingen plikt til hverken å vurdere dem, sette dem opp mot hverandre eller finne en klar favoritt. Selv om jeg synes det er morsommere i Spektrum når jeg virkelig heier på en låt. Akkurat nå elsker jeg å høre på "Stop the music", "Who we are", "That´s how to write a song" og "You Got Me". Så synes jeg også de andre er helt greie, mens jeg akkurat nå sliter litt med å la meg fenge av "Light me up" og "Moren din".    

Har dere det sånn? At dere føler at dere MÅ rangere låtene i MgP og MÅ ha en favoritt? Eller går det an å spille de med lave skuldre og nyte de vi liker, og bare la de vi ikke liker passere uten å irritere seg? I "verste fall" så får jeg gå inn i Oslo Spektrum 10.mars uten noen klar favoritt, og med åpne sanser og la det gripe meg som griper meg, og heie på den som vinner. For det kommer jeg til å gjøre uansett. Det er ingen låter jeg virkelig ikke vil sende, unntatt "Moren Din", som er et gufs fra MgP i "the dark ages" på 90 tallet.