Vi er snart halvveis i andre semi. Her på start nummer åtte, finner vi Island. Island stiller med den samme gjengen som i fjor. Lange, tynne, korte, briller, ikke briller, men alle i Karantene-klær. Det er samme gjeng som vi ble kjent med i fjor. Dadi og Gagnamagnid. I år med en hyllest til den lange kjærligheten.
Hjemme i Hunndalen på 80 og 90 tallet så sang alle i Ten Sing koret "Response". Jeg var ikke noe unntak. Vi hadde selvsagt et band som kompet koret. De som spilte der var de aller kuleste. Det var de som forsto seg på musikk. Når vi dro på turné, leir eller hva det var, så reiste vi med buss. Jeg likte aldri musikken som ble spilt på disse bussturene. Det var sånn musikernes musikk. Det var islandske Mezzoforte, det var Koinonia, det var Al Jarerau.
Av en eller annen grunn får Dadi og Gagndamagnid fram den samme følelsen. Jeg sitter i en altfor trang buss, på en altfor lang tur, med altfor slitsom musikk i de altfor dårlige høyttalerne. Og det som irriterer meg er at alle de "kule" folka. De flinke. De som kan musikk liker denne islandske låta veldig godt. Mens jeg ikke er begeistra. Så dette blir litt som med Ukraina. Sangen får meg til å føle meg dum. For jeg som spiller piano, gitar og av og til snekrer en sang selv burde jo både forstå, og elske dette. Men jeg gjør ikke det.
Det er så gjennom sympatisk det hele. I fjor sang de om å være forelder, og glede seg til livet sammen med barnet sitt og kunne snakke med barnet om alt. I år synger de om å være forelsket i kjæresten sin, langvarig. De står der i hjemmekoselige joggedresser, og gjør dansetrinn som kunne passet på en av disse Ten Sing-leirene jeg var på. Dadi har en fantastisk varm og god stemme. Særlig i år får han vist dypden i stemmen også.
Så hva er det jeg ikke liker? Det er noe med rytmen og melodilinjene som for meg blir for, hva skal jeg si, for sprettent. Dette er elektronisk funk. Kan jeg kalle det det? Akkurat nå skulle jeg jo hatt det kule Ten Sing bandet her til å svare på akkurat det. Og selv om jeg ikke er så opphengt i genre, så kan det være en hjelp i å forstå hvorfor en type musikk sjelden appellerer. Denne låta kjeder meg rett og slett litt.
Men det er jo en veldig fin start med strykerne da.
Så sorry, Sympatiske, snille, dyktige Dadi og co får ikke topp-score fra meg.
Men de sklir nok rett inn i finalen med denne låta.
MIN VURDERING: 2/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar