Jøss........

Nå kan det hende at min Eurovision radar trenger litt smørespray, pussefille og litt justering, for Serbia med Locco Locco har gådt under min radar hittil. Og det er det jo ingen grunn til.  Sanja Vucic som utgjør en tredjedel av gruppa Locco Locco deltok for Serbia i Eurovision også i 2016, og oppnådde da en flott 15.plass med låta "Shelter",  som for øvrig var en av mine favoritter det året. 

Beograd er en pulserende og spennende by. Med denne låta på serbisk er jeg tilbake i gatene i Beograd.  Dette pulserer veldig tøft, har et gjennomført rytmisk driv uten at det blir monotont. Melodisk skorter det kanskje litt her og der, for jeg er ikke helt sikker på om låta består kassegitar-testen med glans; altså testen der låta framføres uten alt det stashet som kan legges på i produksjonen, og hvor låta fortsatt holder mål. For meg er det sånn at det kan være så rytmisk og drivende som det vil, men uten en melodi i bunn blir det litt bløtkake uten kakebunn. 

Men i denne låta har de en av årets frekkeste og kjappeste modulasjonene, de har dansen, de har det etniske, de har lekenheten, de har stemmene og de har rytmikken. Hadde melodien vært hakket mer spennende kunne dette gått helt til toppen for min del. Den har noen takter som får tankene mine over på fenomenet Makarena, men i en betydelig oppgradert versjon.

Så, etter å ha lyttet ordentlig til denne, så må jeg justere min rekkefølge inne på My Eurovision scoreboard også

Jeg er veldig trygg på at denne blir å finne i finalen. I 2016 kom Serbia seg til finalen med et nødskrik. I år tror jeg ikke de trenger å skrike så mye for å komme seg til finalen. Det holder lenge å smile, danse, telle litt og ha morsomme farger i håret og ei krølltang i bagasjen.

Denne trenger jeg som et lyspunkt etter Corona-helvetet. 

MIN VURDERING 10/12