Eden Alene er årets representant fra Israel. Hun er født i Jerusalem, med røtter i Etiopia. Hun har vunnet både "XFactor Israel" og "The Rising Star". I sin tid i det israelske forsvaret var hun også hovedsanger i "Israel defence force band". Låta "Set me free" er såvidt jeg vet et hel-israelsk produkt.
I den nasjonale finalen var det kun Eden Alene som deltok, men seerne fikk bestemme hvilken låt hun skulle delta med i Eurovision. Valget falt på "Set me free". Denne har gjennomgått forandring fra den israelske finalen til nå. Jeg synes det har løftet låta. Den har nå fått en tydeligere dynamikk. Hvert element i produksjonen får mer luft rundt seg i starten. Det gjør at de orientalske strykerne, hennes stemme og den lekne bassgangen får lov å etablere seg før refrenget.
Et refreng som dessverre for meg ikke er like sterkt som versene. Det er i versene jeg koser meg over de delikate melodilinjene og lekre detaljer i lydbildet. Når refrenget kommer, mister jeg dessverre mye av interessen litt for fort. Det er for all del ikke dårlig. Men refrenget sparker hverken nok i fra, eller dveler nok. Derfor blir det hverken fugl eller fisk for meg.
Dette er ennå en sang om å "break free". Å komme seg ut av et forhold, og greie seg alene. Hvor er den overdrevne, rosa, hyggelige romansen når vi trenger den? Årets Eurovision ser ut til å være overbefolket over frustrerte ny-single mennesker som forsøker å komme seg ut av "it´s complicated" forhold.
Fra startnummer 9 som er Norge og ned til start nummer 12 som er Israel er det tettpakket med låter som jeg anser som usikre for finaleplass. Selv om Eden Alene har vunnet store konkurranser i hjemlandet, så er jeg ikke overbevist over hennes evner live på scena. Det er det som vil avgjøre om hun såvidt sniker seg over hinderet på vei mot finale, eller om hun river. Det er vanskelig å spå. Men jeg tipper sannsynligvis stang ut.
MIN VURDERING 6/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar