Jeg synes det er lite som er mer moro enn når kjente, etablerte musikkanter stiller opp i Eurovision. Hooverphonic har siden 1995 forsynt musikkjøpende publikum med trip-hop, elektronisk, symfonisk musikk med elementer av indie-pop. Vokalisten i bandet fra 1997-2008 var Geike Arnaert. Så ble hun byttet ut. I fjor skulle gruppa også representere Belgia, men da med Luca Cruysberghs som vokalist.
Nå er altså gamle-gjengen samlet igjen. På scenen i Rotterdam skal bandet framføre "The Wrong Place". e Jeg er ikke så opptatt av å genre-plassere låten. Men det er musikk jeg kunne hørt dersom det fortsatt var liv i festivalen "Norwegian Wood" som var en festival med mest rock og pop-rock for godt voksne.
Låta nærmer seg innertier for meg. Men den faller mellom litt for mange stoler. Den er ikke svevende og sfærisk nok til å få meg til å lukke øya og bare nyte. Den er heller ikke røff nok i kantene til at jeg får lyst til å bevege på meg. Men den får meg i det minste til å lytte. Og til å ville lytte en og to ganger til. Som en perfekt låt å kjøre bil til.
I dette selskapet Eurovision er så er det befriende med et såpass band-basert lydbilde. Det er tydelige, glidende gitarer her. Det er også en mørk og spennende stemning i det hele.
Jeg synes for min del at det var en fordel for bandet å få inn den originale vokalisten igjen. Disse tre kjenner hverandre så godt, og får en helt annen kjemi seg imellom. Så synes jeg for min del at Geike har mer karakter og integritet i stemmen sin.
Dette er nok ikke innertier for alle Eurovision-fans. Men for meg er det i alle fall nesten.
Vi er inne i en stim av låter i dette midt-partiet av Semifinale 1 hvor det er en rekke usikre låter med tanke på finaleplass. Jeg tror juryene sender denne til finalen, men er mer usikker på folket. Likevel synes jeg den står så ut med sin skikkelighet og sin musikalitet at jeg tipper den såvidt over målstreken til finalen.
MIN VURDERING 10/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar