En sterk norsk finale gir ikke automatisk godt resultat i Eurovision.

Den norske finalen i 2010 blir av mange regnet som en av
de sterkeste. Men likefullt ga det oss nesten sisteplass
internasjonalt. 

Hva er en god norsk finale i MgP? Og hva er en svak? Lite av dette er målbart. En kan kanskje få en antydning i antall hitlåter det blir ut av en slik finale, seertall og interesse. Men det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom at vi har MGP-finaler som av fans og andre oppfattes som sterk, og gode resultater. Og selvsagt ikke motsatt heller, at en svak finale automatisk gir dårlig resultater. 








Jeg har i kveld brukt tid på å se finalen fra 2009 og 2010. Etter min mening to av de beste finalene vi har hatt i norsk Grand Prix-historie. Ved siden av 1980 og til dels 1992.
Men ut ifra min smak har det ikke alltid vært sammenheng mellom en god finale i MgP og resultater i ESC.

La meg ta noen tilfeldige eksempler. Det finnes sikkert flere, men de kan jo dere bidra med. Dette er de jeg spontant kommer på nå.

1980 finalen var en fantastisk finale i den forstand at det var med veldig mange artister som var rimelig populære da finalen fant sted, men som jo ble enda mer populære etterpå. Dette året var det ikke åpnet for innsending. Alle artister og låter var spesialinvitert. Så alle var litt kjente. Men vi endte på 16.plass av 19 i den internasjonale finalen.

Også i 1981 var finalen spekket med kjente, inviterte artister. Heller ikke denne gangen var det åpnet for innsendte bidrag. Norge endte med null poeng i den internasjonale finalen

I 1982 var det en blanding av inviterte og innsendte bidra. En modell vi har sett de siste årene. Vi endte som nummer 12 av 18 av bidrag.

I 1983 var det 50% innsendte bidrag og 50% inviterte. De fleste var ganske kjente da også. Norge endte på en niende plass av atten i den internasjonale finalen.

Endelig fungerte formelen med å ha med kun inviterte låtskrivere i 1985. Det var ikke åpnet opp for innsending. Dett vakte stor harme. Men Norge vant!

Etter mange nederlag ville NRK slå på stortromma i 1992. Da var seks bidrag innsendte og fire utplukkede og invitert på forhånd. Det ble et mer kjendispreget MGP enn på en del år. Men vi endte på på 18.plass av 23

I 1993 var det en finale som i pressen ble stemplet som litt "treg". Billettsalget funket ikke, og det var laber stemning. Men vi endte opp på på en femteplass med en ukjent artist.

I 1995 var det en laber norsk finale uten stasj og pyro, men i studio til Petter Nome i programmet "Rondo" En veldig nedpå finale. De fikk da inn 400 bidrag, mot årets 1200. Fire av bidragene var inviterte, mens seks av konkurrentene var fra de innsendte. Finalen var ikke preget av kjente artister, eller glamour. Men vi vant den internasjonale finalen.

I 2009 var det 350 innsendte bidrag. Et veldig lavt tall. Det var en av de innsendte som vant i en finale som var halveis kjendispreget. Mye av fansen hadde Butterflies som sin favoritt på ulike nettfora. Rybak vant den mest soleklare seieren i MGPs historie.

I 2010 var det masse kjendiser og star-quality låtskrivere med. Det var plutselig mer enn 1000 innsendte bidrag. Det var en av de mest kjendistunge finalene siden 1980. Den ga oss flere radiohits som "Yes Man" og "Love you cause I´m jealous". Dessuten var det kredible heavyrockbandet Keep of Kalessin i finalen med  "Dragontower". Dette var også den finalen hvor Jostein Pedersen var positiv til MGP. Men resultatet i ESC uteble. Vi endte på nummer 20 av 25 plasser internasjonalt.

Så var det mange som var kritiske til finalen i 2013. Det var veldig få seere, få kjendiser. I det hele tatt mye misstemning. Men vi greide en fjerdeplass internasjonalt med Margaret Bergers "I feed you my love"

I 2014 var også folk kritiske til låter, artister og format, men vi greide en åttende plass.

I 2015 var folk sure for at delfinalene var borte og at nok en treg ballade, med ukjent artist vant. Men resultatet internasjonalt ble bra: tiende plass.

I 2016 var ikke alt på plass. Ikke var den norske finalen veldig populær hos fansen, og vinneren ble en radiohit, men kvalifiserte seg ikke ikke til ESC-finale. 

I 2017 var vel de fleste fans i humør til i kaldkvæle musikkansvarlig Jan Fredrik Karlsen. MGP var fylt opp med erfarne artister gjennom hele linja, men de fleste var ukjente. De som var kjente var mer kjent for kjendiseri enn musikk. Likevel greide vi en tiende plass av 43 deltakere.

Dette er bare noen eksempler på at det ikke er en statistisk, eller annen sammenheng mellom en særdeles vellykket norsk finale når det gjelder artister, seertall eller omtale blant fansen og plassering internasjonalt.

Men jeg mener jo at det er  et selvstendig poeng at den norske finalen i seg selv er underholdende for flest mulig. Det sikres best ved godt håndverk i låtskriving, sceneproduksjon og framføringer. Så tyder alt på at vi ikke trenger ti knallsterke låter for å gjøre det bra internasjonalt Vi trenger én. Ikke akkurat rocket science, men noe å huske.