Jeg har hørt årets MGP-låter og er oppglødd, glad og litt redd.

Som i fjor fikk jeg muligheten for å høre på årets låter til MGP sammen med noen fra den norske Grand Prix-klubben og escNorge som jeg er skribent for. 

Det var noen veldig hyggelige timer, og jeg gleder meg mer til MGP i år enn i fjor. Men jeg er også litt redd.

Vi har ikke lov å røpe artistnavn eller låttitler, men skrive litt om våre personlige inntrykk. Here we go:

I fjor gikk jeg ut fra forhåndslytten med følelsen av at det kom til å party, men at topplåten manglet.  Mange leste mine inntrykk og gjorde sin tolkning av det jeg skrev. Noen tolket det dithen som at dette kom til å bli det mest fantastiske MGP noensinne.

Selv om det ikke var helt det jeg prøvde å formidle, ble mange skuffet.

Så jeg må bare understreke at dette er slik jeg hører låtene og at andre kan se og høre dette helt annerledes. 
Noen vil helt sikkert bli kjempeskuffet, mens andre vil tenke "WoW, dette var jo faktisk veldig bra jo"

Inntrykket mitt etter å ha hørt årets låter er at er et mer spennende startfelt enn i fjor. Av mange grunner. 

Låtene virker mer moderne, og det er spennende lydbilder. 

I år, som i fjor er det ulike sjangere representert, men de er dratt litt lenger ut i svingene enn i fjor. Dermed svarer årets MGP på noe av det jeg savnet i fjor: Flere kompromissløse låter. 

Det er bare med en ballade i år, og ingen av låtene har forvirrende temposkifter, om noen måtte være redd for det. 

Jeg gikk ut etter å ha hørt på låtene med to låter i hodet som jeg likte bedre enn de andre. Rett og slett fordi de var i en sjanger jeg er glad i, og som jeg har savnet i MGP. Litt kjølig, spennende elektronika med et moderne preg, en av dem mer etnisk enn den andre. 

En av de framføres også av en artist jeg personlig har ønsket meg på MGP scena etter at jeg så vedkommende gjøre fantastisk opptreden både på teaterscenen og på TV. 

Jeg hadde ikke peiling på at denne artisten var Eurovision-fan, men det er desto hyggeligere. Det er kanskje noen i enkelte kretser som forundres over at denne artisten deltar.

At sangen er på norsk gjør det egentlig enda bedre for meg. 

Den andre sangen med litt etnisk preg er moderne og med en hard og mektig produksjon. En av bakmennene har hatt stor suksess tidligere i MGP og ESC, og preger låta på sin måte sammen med den troverdige artisten som formidler sine røtter i et landskap som kan minne litt om gode, gamle Enigma men i helt tydelig 2017-lydbilde. 

Jeg er likevel litt redd i år. Det er ofte et poeng å skille seg ut i MGP og ESC. Med bare en ballade havner den automatisk i favorittsjiktet. Dette kan bli det første året siden 2007 hvor ikke den sangen jeg liker best vinner MGP og ESC. 

Når det er sagt ser jeg det slik at det vil være mange fordeler og spennende omstendigheter om vi velger å sende årets ballade til Kyiv. Selv om det er litt tidlig å slå fast, så kan det se ut til å bli et balladetungt startfelt i Kyiv. Og jeg synes ikke at årets ballade er blant de beste låtene i årets startfelt, men den skiller seg som sagt veldig ut som den enslige svanen den er.

Men det er i år ingen låter jeg overhodet ikke kan se for meg på scenen i Kyiv. Selv om flere av de jeg lyttet sammen med i høyeste grad virkelig ikke kunne se for seg den ene av låtene i Kyiv, uten at det blir litt flaut. 

Av årets låter mener jeg personlig at det er et par låter som virkelig bør kunne hevde seg internasjonalt, og muligens snuse på Topp 5, selv om det er mange usikkerhetsfaktorer: At de fungerer live, at sceneshowet sitter som det skal, og at det ikke er altfor mange låter som ligner i den europeiske finalen.

I årets MGP får de virkelig dansbare låtene. Vi får en nesten litt rocka EDM-låt, ja det går faktisk an, og vi får en glowstick-låt. 

Vi får skikkelig rock.

Vi får også gjensyn og gjenhør med artister som har vært med i MGP-sirkuset både en og to ganger, og begge stiller med tydelige refrenger. 

Det er en stund siden vi hadde plystring i MGP, en stund siden vi hadde banjo også. I år får vi begge deler, om enn ikke i samme låt.

Vi får også låta i den genren som en forventer seg i et norsk MGP for tida, med en DJ-produsent bak spakene i møte med en sterk vokalist som drar låta opp til et et nummer med veldig bra trøkk, og god «Topp 20 på rådhusplassen»-stemning. 

Dersom du skrur på artistslippet på tirsdag klokka 10.30 på NRK1 og forventer deg en kjendisbonanza blir du nok skuffet. Det er så absolutt noen tildels veldig kjente navn med, men det er låtene som gjør dette til et spennende MGP for meg.

Og uten å spenne forventningene for høyt så gleder jeg meg mer til MGP i år etter å ha hørt låtene, enn jeg gjorde i fjor. 

Voi Voi