EscNorge.no skal vurdere de israelske finalistene til Eurovision. Eden Alene har fått ni låter å velge mellom. Tre av disse går til en finale. Så er det en av disse tre som til slutt blir Israels bidrag til årets Eurovision.
Derfor har jeg også gitt min vurdering som blir en del av escNorges team.
Det er ikke Edel Alene som synger på disse innspillingene, som er demo-versjoner sunget av demo-artister.
Edel Alene var også tenkt å skulle representere Israel i fjor, men da ble jo hele greia avlyst.
Jeg er bare sånn passe imponert, og tror ikke at Israel trenger å forberede seg på å arrangere Eurovision igjen, bare to år etter forrige gang.
Men det er noen litt småmorsomme saker innimellom her. Av disse har jeg gitt best poengsum til låta "Can´t stop a hurricane".
Suggererende, seig men tung ballade. Kler stemmen godt, og med en gjenkjennelig historie for mange. 8 poeng
«Coming out»
Stabling av klisjeer og nonsens. Noen ganger er det helt fint det. Men her blir det bare passe fengende. 5 poeng
«Flying»
Pen, ordinær gospel. Men her går ikke teksten noe sted. Den griper meg ikke helt. Dessverre. Men iørefallende melodi. Kjente nesten ikke ingen stemmen hennes her.7 poeng
«La La Love»
Joda, jeg kan kjøpe denne kommentaren til isolasjonen i 2020. Mange føler det vel som om vi ikke har kommet oss ut av pyjamasaen. Nå vil vi at gleden skal smitte, ikke sykdommen. Lekende og morsomt. Men den mangler et tydelig refreng med trøkk. Blir litt spinkelt.5 poeng
«Rise up today»
Uinspirert EDM uten noe substans verken tekstmessig, melodimessig eller produksjonsmessig. Her renner vannet tynt dessverre. 3 poeng
«Set me free»
Litt kule elementer her som løfter det litt opp over det helt ordinære. God, rett fram stemmebruk. Her stresser ikke Alene med å imponere med stemmen. Det funker. Utover det er ikke dette noe topp-materiale.6 poeng
«Shoulders»
Morsom gjenkjennelig for mange dette. Når du sammen med partneren din blir sittende å scrolle på mobilen framfor å «have some fun». Musikalsk blir dette for lettvint og fort gjort. Virker uinspirert og rotete på meg. 3 poeng
«Spilling magic»
Dette er en slags gospelballade som jeg ikke skjønner meg på. Det er som et hekkeløp hvor løperen stopper hver gang det kommer et hinder, i stedet for å lekende lett å hoppe over. Da blir det kjedelig, og lite imponerende. 2 poeng
«Ue la la»
Det krever mot å lage en låt som er på knappe to minutter. Morsomt å høre Alene på sitt eget språk. Her blir det likevel syntetisk rytmer, og klisjé-aktig bruk av kunstige blåsere og autotune. Men, det er i alle fall ikke gjort lenger enn nødvendig. En pussig, litt original sak som kan skille seg ut. 6 poeng
Bendik……hvem? Det kan hende det er det du tenker når du leser dette. For veldig mange er nok Bendik Qwam et ukjent navn. Men dersom det stemmer at han er med i årets MGP så kan det bety at han står for et av de mest spennende bidragene på flere år.
Musikk med elementer av folkemusikk er ofte en suksessformel i MGP og Eurovision. Det så vi jo senest med KEiiNO i 2019. Bendik Smedåsgjelten Qwam er 25 år gammel, og kommer fra Fåset. Han er multi-instrumentalist. Han spiller bukkehorn, munnharpe, seljefløyte, gitar og andre strengeinstrumenter samtidig som han har en helt fabelaktig bass-stemme. Bare se og hør her:
Bendik er en travel og produktiv fyr. Nylig spilte han på den digitale festivalen folkemusikkfestivalen Introfolk og og kom der til finalen. Han har også mottatt stipend fra Gramo. 20 desember har ha to julekonserter i Tynset kirke.
Men han er ikke bare folkemusiker. Han avsluttet i 2019 studier ved populærmusikklinja på Westerdals OSLO Act.
I 2020 ga han ut sitt første album «Fark» med prosjektet «Bendik Qwam». Der har han med seg Kenneth Lien på munnharpe, Thorleif Bratval på gitar, Gaute Valdemar Lätt Furholt på bass og Even Gabrielsen på trommer.
Selv karakteriserer han på sin egen side musikken som :
«norsk folkemusikk, som beveger seg i alle mulige retninger av sjangre og lydbilder. Musikken har en stor dose lekenhet og melankoli og en dæsj power. Bendik spiller blant annet bukkehorn, et særegent ur-instrument med en sår, eldgammel klang. Dette instrumentet har tiltrukket mye oppmerksomhet både gjennom sosiale medier og scener rundt omkring i landet. Musikken fra platen er en blanding av arrangert folkemusikk, primært fra Nord-Østerdalen, og nykomponert folkemusikk. Dette er låter som Bendik har jobbet med de siste årene»
Denne uka hadde Bendik en annonse i sosiale medier der han søker etter statister og andre roller til et prosjekt i MGP. Her søkte han etter mennesker som synliggjør mangfoldet blant oss.
Her er en smakebit fra noe han har lagt ut på YouTube av musikken sin:Med en slik annonse, nylig plateslipp og bakgrunn fra Westerdals, hvor vi vet at musikksjef Stig Karlsen har vært innom flere ganger for å oppfordre dem til å sende inn låter til MGP, ja da er det ikke akkurat rakett-forskning å anta at Bendik Qwam kan være klare for å delta med en spennende folkemusikk-pop låt i MGP 2021.
FAKTA:
Bendik Smedåsgjelten Qwam: 25 år gammel. Fra Fåset i Tynset kommune i Innlandet.
Multiinstrumentalist og utdannet ved populærmusikklinja på Westerdal
Vant landskappleiken i 2019 i sin klasse i bukkehornspill foran blant andre Dronning Sonja
Aktuell med plate i 2020 med prosjektet «Bendik Qwam».
Som julenissen på kjerringa kom årets 12 franske finalister til årets Eurovision. Dette ble mitt første møte med Eurovision 2021. Det var bare så deilig å se framover. Høre musikk og toner som gir bud som vår, vaiende flagg, douze points og "Good evening Europe". 11.januar får vi vite ti av året 26 norske finalister. Inntil da er det mye annet å kose seg med. Snart har Albania sin finale
Men nå skal det handle om de franske finalistene. Jeg har hørt og sett alle én gang, på et ganske bra Hi-Fi anlegg med YouTube som kilde. Før jeg gir min vurdering har jeg ikke sjekket noe om hvilke av disse som regnes som favoritter på oddsen og andre steder. Jeg kjenner heller ikke til noen av artistene fra før. Så dette er rett fram mine førsteinntrykk.
Jeg vurderer alle fra 1-10
Barbara Pravi: "Voila". 8/10
Det blir vel neppe franskere enn dette. Foreløpig har jeg ikke fått teksten oversatt. Men noen ganger kommuniserer helheten tydelig nok. Her er det sjel og nerve. Låta er produsert med få instrumenter, og celloen, piano og kontrabassen som er så framtredende i lydbildet er tydelig akustisk. En tidløs låt med nerve. Morsomt med dette gode, gamle, klassiske chanson-grepet mot slutten der sangen tilsynelatende går fortere og fortere som en gylden karusell på tivoli. Jeg synes Eurovision er på sitt beste når de konkurrerende låtene representerer smaken i deres hjemland. Dette er en låt som ikke kunne kommet fra Sverige eller Danmark. Dette er Frankrike på tre minutter. Selv om den i mine ører også blir litt vel intens.
Peux-Tu Me Dire: "21 juin le duo" 4/10
Peux-Tu Me Dire: "21 juin le duo" 4/10
Gladlåt med tropiske elementer og en typisk inngang til refrenget "un, deux, trois oi oi oi oi ejå" Så er det trommer som skal understreke rymen, akkurat som forventet. Noen lekne, klangfulle gitarstrenger krydrer det hele. Det er ikke dårlig. Men det blir veldig syntetisk synes jeg. For at denne typen låter skal fungere for meg må det være autentisk trøkk i bassen og i rytmen. Artistene kompenserer for manglende trøkk så godt de kan, men kommer ikke i mål hos meg i alle fall.
Philippine: "Bah non" 8/10
Philippine: "Bah non" 8/10
Nå snakker vi. Her gynger rytmen groovy og litt seigt avgårde. Den er dynamisk hele veien. Noen ganger er kompet nesten ikke tilstede i det hele tatt, før det kommer for fullt i refrenget. Phlippine leverer låta med mørk mystikk og tilstedeværelse. Dette er forblir spennende, selv om den er disiplinert produsert, og aldri går "over the top". En av tre mulige vinnerkandidater i den franske finalen.
LMK: "Magique" 5/10
LMK : "Magique" 5/10
Denne får jeg dessverre ikke helt tak. Selv om jeg ikke er opptatt av alt skal virke nytt og moderne for å være bra, så låt dette litt datert. Det er noen dubstep elementer her som ikke tilfører låta noe annet enn litt syntetisk patina. Ellers er låta for meg ganske uinspirerende, uspennende, men ikke dårligere enn midt på treet.
PONY X: "Amour fou" 9/10
Pony X: "Amour fou" 9/10
Men her er jeg med! Dette er dynamisk og spennende, selv om det er en suggererende rytme som bare surrer og går jevnt under det hele og som drar meg med. Falsett med trøkk er ikke lett å få til, men her blir det tøft hele veien. Den får jo ingenting gratis i denne visningsvideoen. Men dette kommer til å bli tøft også på scena. Jeg klarer ikke å sitte rolig hvis jeg ikke må. Dette kan helt klart være vinneren av den franske finalen. Den kan også gjøre det bra i Rotterdam.
Juliette Moraine: "Pourvu quòn aime" 6/10
Juliette Moraine "Pourvu qu'on aime" 6/10
Som Barbara Pravi er også Juliette i chanson-landskapet, men dramatikk og klassisk arrangement med et piano sentralt i lydbildet. En melankolsk, litt mindre intens sak enn Barbara sin. Dermed blir den kanskje også litt mindre engasjerende. Samtidig som den kanskje treffer bredere fordi den ikke gjør så mange krumspring og er noe mer tilgjengelig enn "Voila".
Cephaz: "On a mangé le soleil" 6/10
Céphaz: "On a mangé le soleil" 6/10
Slentrende gitarbasert gladlåt som skiller seg litt ut. Et veldig enkelt og sjarmerende refreng som fester seg lett. Men det kan blir for lett og nonchalant også. Cephaz går litt i den fella. Det er koselig, veldig lettbent, men også friksjonsløst. Helt greit lissom.
Amui "Maeva": 2/10
Amui "Maeva" : 2/10
Joda de greier å synge tostemt. Kanskje til og med trestemt. Og joda, de har greid å laste ned et par beats på nettet. Dette har de greid å legge en del akkorder oppå. Så har de satt noen ord her og der, og gått ut på scena og håpet på det beste.
Det holder ikke særlig langt for meg. Dette er spinkelt og ikke noe bedre enn hva jeg forventer i kjelleren hvor reiselederne på en sydentur har laget show i kjelleren.
Andriamad: "Alléluia": 5/10
Andriamad "Alléluia" : 5/10
En språklig forvirret og repeterende sak dette. Det starter et sted og forblir der hele låta gjennom. Noen litt etniske elementer i retning av det vi hørte fra Amina er forsøkt lagt inn her, uten at de for meg gir det løfte slike elementer ofte kan gi. Dette blir så på det jevne at det går i glemmeboka.
Ali: "Paris med dit (Yalla ya helo!) 7/10
Ali "Paris me dit (Yalla ya helo!)" 7/10
For en lovende start. Her skal vi dras inn i art-popens verden. Det forblir ganske elegant, men mystikken blir litt borte. Det hele stopper litt opp, selv om det er fengende nok. Jeg kan like monotone sanger, men de må aldri bli kjedelig. Her blir det for repeterende for min smak. Selv om de skal ha ros for å ha tatt noen klare valg i studioet. De skal ha kred for disiplin til å "kill their darlings"
Casanova "Tutti" 2/10
Casanova "Tutti" 2/10
For meg blir dette dessverre litt for spinkelt og kjedelig. Enda en sang med lala, oi, oi. Ikke noe galt med det, men det bør lede et sted for å fungere. Her er det lite å henge seg fast i. Det blir bare litt kleint. Som om Vidar Villa skulle ha kastet gitaren og stilt som låtskriver, uten å opptre selv, men sette det bort til en som kanskje kom til fjerde runde i Idol.
Melodien er riktignok tydelig og iørefallende, og består glatt kasse-gitartesten. En test som består av å sjekke om en låt blir like bra eller bedre om du fjerner all produksjon og sitter igjen med kun et piano eller en gitar.
Terence James: "Je t´emménerai danser": 4/10
Terence James "Je t'emmènerai danser" : 4/10
Dette blir også spinkel, ganske tynn suppe. Det er pop som ikke irriterer, men ikke gleder det heller. Noe tilløp her og der til noen originale grep i produksjonen, men de drukner i det middelmådige.
Ane.Fin fra Horten skal være et svært aktuelt navn i neste års MGP (Foto: Skjermdump fra offisiell video på YouTube)
Her er et nytt superhelt navn til neste års MGP.
Maskorama og MGP har i alle fall det til felles at det på forhånd er nysgjerrighet og interesse rundt hvem som er med. I denne serien blogginnlegg under tittelen "Hva med.........?" sjekker jeg ut de siste ryktene, hintene og andre ting som leder mot en mulig MGP-deltaker. Tidligere har jeg skrevet om heavy-rock musikeren Jørn Lande. Les den artikkelen her: JØRN LANDE TIL MGP?
Artistene, låtskriverne og alt rundt MGP vil selvsagt NRK lansere helt selv. Derfor legger de selvsagt lokk på informasjon. Det er mange involverte i en slik prosess, og når mange vet er det umulig å holde en hemmelighet hermetisk lukket i flere måneder. Men NRK er gode på det. Det er de også i år, slik de var i fjor.
Det betyr likevel ikke at det ikke går rykter. Rykter som er mer eller mindre sannsynlige.
I det siste har jeg snappet opp et rykte om ei 29 år gammel jente fra Horten. Ane Finstad heter hun, og går under artistnavnet Ane.Fin.
Hun har for få uker siden sluppet en ny singel. Låta "Hurts". Låta har hun skrevet sammen med Halvor Folstad fra Skinny Days. Du kan se videoen til låta her:
Dersom det er noe i ryktene om at Ane skal være klar for MGP i 2021 så er det ikke første gang på en MGP-scene. I 2006 deltok hun i MGP jr. med låta "Trodde det var deg".
Ane Finstad sier til magasinet Yunkyard at hun har holdt på med musikk siden hun som 4 åring sang i bryllupet til tanta si. Hun har koret for flere rap-artister, og sier musikken hennes ligger i landskapet rundt R/B og pop. Det er første de siste årene hun har valgt å bruke mer tid på musikken sin, og gitt ut låter. I 2018 var hun oppvarmer på Parkteateret, uten å ha gitt ut en eneste låt. Så at hun er tøff nok til å kunne stille i MGP skulle det ikke være noe tvil om.
Ane.Fins mest strømmede låt heter "Fast i deg" og var hennes debut i 2018.
Ane.Fin vil være et friskt og nytt navn for de fleste om hun deltar i MGP. Det vil vel være som en debut å regne, selv om hun altså var med i MGPjr for 14 år siden.
Jeg ønsker Ane Finstad lykke til med musikken uansett om det blir i MGP eller ikke. Selv om jeg tror ganske sikkert vi møtes i forbindelse med neste års store happening: Melodi Grand Prix.
Fakta:
Navn: Ane Finstad.
Alder: 29
Fra: Horten
Utgivelser: "Fast i deg" 2018, "Ego" 2019, "Hurts" 2020,
(Også i år skal jeg etter beste evne forsøke å spekulere litt, grave litt og fortelle hvem jeg tror skal være med å glede oss med nyskrevet, fengende, gripende eller irriterende musikk i neste års MGP. Alle disse artiklene vil gå under overskriften: Hva med......? Som i fjor. Jeg vil si litt om hvorfor jeg tror de er med, så vil jeg i slutten av hver artikkel antyde prosentvis hvor sannsynlig jeg mener denne artisten er. Okey. Vi kjører i gang.)
Dette blogginnlegget publiseres også som blogginnlegg på escNorge.no
JØRN LANDE (52) Heavyrock-vokalist i Norge og utlandet.
Jørn Lande er en av Norges aller fremste heavy-metall vokalister. Er han klar for MGP? Foto: Dizzy Leijon
Da Mandy Pettersen i escNorge og jeg hadde et intervju med MGP-sjef Stig Karlsen lovet han at det i år kom til å bli klasserock. Kvalitetsrock i heavy genren i MGP. Tydelig stolt. Intervjuet kan du se her: Intervju med Stig Karlsen.
Da var det bare å begynne å kikke på hva som rører seg i den delen av norsk musikkbransje som kalles metall i ulike retninger. Bandet "Keep of Kalessin" var med i 2010 og jeg tenkte de kunne være aktuelle siden de for tiden ser ut til å holde på en slags relansering av seg selv i sosiale medier. Men jeg har ikke snappet opp at de har noe plateslipp eller andre hendelser på nyåret som skulle tilsi at MGP-deltakelse kunne passe nå. Jeg har også kikket innom andre band som jeg tenker kunne være åpen for en scene som MGP, uten å finne åpenbare spor mot mgp.
Men så kom jeg over at "Wig Wam" skulle komme med nytt album i Januar 2021. Det er derfor ikke usannsynlig at de kan være aktuelle også for MGP.
Likevel har jeg snappet opp at vokalisten i "Wig Wam", Åge Steen Nilsen har vært i studio for å spille inn en sang som muligens ikke er på dette albumet. Og han har ikke vært i studio alene.
Med seg har han hatt blant annet Jørn Lande. Denne legendariske heavy-metall vokalisten som i den siste tida har operert sammen med et band under navnet JORN. Det går fram av sosiale medier at Jørn og Åge har spilt inn musikk som ikke foreløpig har noen utgivelsesdato. I tillegg har Jørn Lande allerede gitt ut et album i år, med heavy-versjoner av pop-klassikere som "Needle and pins" og "Hotel California". Det at han nå i November går i studio med et nytt prosjekt, så kort etter et helt album tyder på den siste innspillingen var til en annen anledning enn enda et album For eksempel MGP. Og jeg velger jo å tro det.
Særlig når jeg ser at de har vært i studio sammen med Kjell Åge Hartveit Karlsen, med kunstnernavnet "Mr Damage". Denne gitaristen har bakgrunn fra band som Chrome Division sammen med Dimmu Borgirs vokalist og Breed. Men han har også bakgrunn fra Gromth som også tidligere har omfavnet MGP-sirkuset. I 2012 deltok de i MGP sammen med Emil Solli Tangen og låta "Alone" som kom til finalen.
Når mgp-sjefen Stig Karlsen har lovet oss heavy-rock og jeg ser at MGP-veteranen Åge Steen Nilsen går i studio sammen med MGP-metall gitaristen Kjell Åge og Jørn Lande så tilsier både timing og teamet bak denne låta, at dette kan være en høyst aktuell kandidat for neste års MGP.
Når jeg forhører meg litt rundt om dette i miljøet, så får jeg ikke noen avkreftelser. Jeg får heller ingen bekreftelser. Ofte er taushet nesten det samme som en slags bekreftelse.
Dersom dette stemmer, at vi MGP får en låt med Jørn Lande på vokal, så vil vi ha en stjerne med pondus som en av konkurrentene. Så sent som i fjor var Jørn Lande som "Jorn" på turné med opptredener i store deler av Europa og USA. Han var da også i mange år vokalist i det tyske bandet "Masterplan", og er om mulig et enda større navn utenfor Norge enn i Norge. Mange her i landet vil huske Jørn Lande som han som sang "Alt for Norge". En hyllest til Drillos sitt fotballandslag. Han har hatt en til tider leken tilnærming til både genren og musikk generelt. Siden han har lekt seg med covering av bandet Whitesnake, og nylig gitt ut et album med cover-låter. En slik jeg lekenhet som jeg synes å se, gjør at veien ut i MGP-manesjen ikke vil være så lang for han som for en del andre musikere i miljøet.
Se en av hans bands "JORN" spektakulære konserter fra 2019 her:
Selv om heavy-rock ikke er min favoritt-genre så har jeg savnet det i de siste åra. I starten av forrige tiår var det som regel med et metall-nummer hvert år. Blant disse var min absolutte favoritt "Utopia" med Gothminister i 2012, og siden 2013 har ikke genren vært representert i MGP. Hvis en da ikke regner Hank von Hell og hans "Fake it til you make it" in i denne genren.
Norge har sterk troverdighet som metall-rockn nasjon i utlandet, og er det noen som burde kunne bli representert med kvalitets heavyrock i Eurovision så er det Norge. Så om det er Jørn Lande, Wig Wam, Keep of Kalessin eller Acarash så ønsker jeg genren hjertelig velkommen til manesjen igjen.
Jørn Lande er født på Rjukan i Telemark i 1968. Er mest kjent som vokalist i tyske Masterplan, men har spilt i flere band også her hjemme. Sang på "Alt for Norge" i 1994. I 2018 var han mentor for artistene i Stjernekamp da de skulle ut i generen heavy-rock.
Sammen med Mandy Pettersen på en sending vi hadde på escNorge.no før finalen 2019. Nå går vi mot lyset igjen.
Nå er det bare en vei. Det er framover. Mot lyskasterne. Mot pyroen. Mot trøkket i bassen. Mot de irriterende poengene. Mot de feile vinnerne. Mot de hjerteskjærende tonene. Ja, nå går vi mot MGP og Eurovision igjen!
Nå har jeg sett Will Ferrels «The Story of Fire Saga», og jeg elsket det 🙂 Tårene rant her, og jeg lo høyt flere ganger. Akkurat som Eurovision er dette ekte følelser, tullball og kjærlighet. Jeg gir uten forbehold terningkast 6.
Nå gleder jeg meg veldig til neste års MGP og Eurovision.
