Tre låter skiller deg ut i den franske finalen

Som julenissen på kjerringa kom årets 12  franske finalister til årets Eurovision. Dette ble mitt første møte med Eurovision 2021. Det var bare så deilig å se framover. Høre musikk og toner som gir bud som vår, vaiende flagg, douze points og "Good evening Europe". 11.januar får vi vite ti av året 26 norske finalister. Inntil da er det mye annet å kose seg med. Snart har Albania sin finale

Men nå skal det handle om de franske finalistene. Jeg har hørt og sett alle én gang, på et ganske bra Hi-Fi anlegg med YouTube som kilde. Før jeg gir min vurdering har jeg ikke sjekket noe om hvilke av disse som regnes som favoritter på oddsen og andre steder.  Jeg kjenner heller ikke til noen av artistene fra før. Så dette er rett fram mine førsteinntrykk. 

Jeg vurderer alle fra 1-10

Barbara Pravi: "Voila". 8/10

Det blir vel neppe franskere enn dette. Foreløpig har jeg ikke fått teksten oversatt. Men noen ganger kommuniserer helheten tydelig nok. Her er det sjel og nerve. Låta er produsert med få instrumenter, og celloen, piano og kontrabassen som er så framtredende i lydbildet er tydelig akustisk. En tidløs låt med nerve. Morsomt med dette gode, gamle, klassiske chanson-grepet mot slutten der sangen tilsynelatende går fortere og fortere som en gylden karusell på tivoli. Jeg synes Eurovision er på sitt beste når de konkurrerende låtene representerer smaken i deres hjemland. Dette er en låt som ikke kunne kommet fra Sverige eller Danmark. Dette er Frankrike på tre minutter. Selv om den i mine ører også blir litt vel intens. 

Peux-Tu Me Dire: "21 juin le duo" 4/10

Peux-Tu Me Dire: "21 juin le duo" 4/10

Gladlåt med tropiske elementer og en typisk inngang til refrenget "un, deux, trois oi oi oi oi ejå" Så er det trommer som skal understreke rymen, akkurat som forventet. Noen lekne, klangfulle gitarstrenger krydrer det hele. Det er ikke dårlig. Men det blir veldig syntetisk synes jeg. For at denne typen låter skal fungere for meg må det være autentisk trøkk i bassen og i rytmen. Artistene kompenserer for manglende trøkk så godt de kan, men kommer ikke i mål hos meg i alle fall. 

Philippine: "Bah non" 8/10

Philippine: "Bah non" 8/10

Nå snakker vi. Her gynger rytmen groovy og litt seigt avgårde. Den er dynamisk hele veien. Noen ganger er kompet nesten ikke tilstede i det  hele tatt, før det kommer for fullt i refrenget. Phlippine leverer låta med mørk mystikk og tilstedeværelse. Dette er forblir spennende, selv om den er disiplinert produsert, og aldri går "over the top". En av tre mulige vinnerkandidater i den franske finalen. 

LMK: "Magique" 5/10

LMK : "Magique" 5/10

Denne får jeg dessverre ikke helt tak. Selv om jeg ikke er opptatt av alt skal virke nytt og moderne for å være bra, så låt dette litt datert. Det er noen dubstep elementer her som ikke tilfører låta noe annet enn litt syntetisk patina. Ellers er låta for meg ganske uinspirerende, uspennende, men ikke dårligere enn midt på treet. 

PONY X: "Amour fou" 9/10

Pony X: "Amour fou"  9/10

Men her er jeg med! Dette er dynamisk og spennende, selv om det er en suggererende rytme som bare surrer og går jevnt under det hele og som drar meg med. Falsett med trøkk er ikke lett å få til, men her blir det tøft hele veien. Den får jo ingenting gratis i denne visningsvideoen. Men dette kommer til å bli tøft også på scena. Jeg klarer ikke å sitte rolig hvis jeg ikke må. Dette kan helt klart være vinneren av den franske finalen. Den kan også gjøre det bra i Rotterdam. 

Juliette Moraine: "Pourvu quòn aime" 6/10

Juliette Moraine "Pourvu qu'on aime"  6/10

Som Barbara Pravi er også Juliette i chanson-landskapet, men dramatikk og klassisk arrangement med et piano sentralt i lydbildet. En melankolsk, litt mindre intens sak enn Barbara sin. Dermed blir den kanskje også litt mindre engasjerende. Samtidig som den kanskje treffer bredere fordi den ikke gjør så mange krumspring og er noe mer tilgjengelig enn "Voila". 

Cephaz: "On a mangé le soleil" 6/10

Céphaz: "On a mangé le soleil" 6/10

Slentrende gitarbasert gladlåt som skiller seg litt ut. Et veldig enkelt og sjarmerende refreng som fester seg lett. Men det kan blir for lett og nonchalant også. Cephaz går litt i den fella. Det er koselig, veldig lettbent, men også friksjonsløst. Helt greit lissom. 

Amui "Maeva": 2/10

Amui "Maeva" : 2/10

Joda de greier å synge tostemt. Kanskje til og med trestemt. Og joda, de har greid å laste ned et par beats på nettet. Dette har de greid å legge en del akkorder oppå. Så har de satt noen ord her og der, og gått ut på scena og håpet på det beste.

Det holder ikke særlig langt for meg. Dette er spinkelt og ikke noe bedre enn hva jeg forventer i kjelleren hvor reiselederne på en sydentur har laget show i kjelleren. 

Andriamad: "Alléluia": 5/10

Andriamad "Alléluia" : 5/10

 En språklig forvirret og repeterende sak dette. Det starter et sted og forblir der hele låta gjennom. Noen litt etniske elementer i retning av det vi hørte fra Amina  er forsøkt lagt inn her, uten at de for meg gir det løfte slike elementer ofte kan gi. Dette blir så på det jevne at det går i glemmeboka. 

Ali: "Paris med dit (Yalla ya helo!) 7/10

Ali "Paris me dit (Yalla ya helo!)"  7/10

For en lovende start. Her skal vi dras inn i art-popens verden. Det forblir ganske elegant, men mystikken blir litt borte. Det hele stopper litt opp, selv om det er fengende nok. Jeg kan like monotone sanger, men de må aldri bli kjedelig. Her blir det for repeterende for min smak. Selv om de skal ha ros for å ha tatt noen klare valg i studioet. De skal ha kred for disiplin til å "kill their darlings"

Casanova "Tutti" 2/10

Casanova "Tutti" 2/10

For meg blir dette dessverre litt for spinkelt og kjedelig. Enda en sang med lala, oi, oi. Ikke noe galt med det, men det bør lede et sted for å fungere. Her er det lite å henge seg fast i. Det blir bare litt kleint. Som om Vidar Villa skulle ha kastet gitaren og stilt som låtskriver, uten å opptre selv, men sette det bort til en som kanskje kom til fjerde runde i Idol.

Melodien er riktignok tydelig og iørefallende, og består glatt kasse-gitartesten. En test som består av å sjekke om en låt blir like bra eller bedre om du fjerner all produksjon og sitter igjen med kun et piano eller en gitar. 

Terence James: "Je t´emménerai danser": 4/10

Terence James "Je t'emmènerai danser" : 4/10

Dette blir også spinkel, ganske tynn suppe. Det er pop som ikke irriterer, men ikke gleder det heller. Noe tilløp her og der til noen originale grep i produksjonen, men de drukner i det middelmådige.