Tenk at Russland sendte en slik artist til Eurovision

Dagens bidrag på bloggen er start nummer tre i første semifinale. Nemlig Russland. Dette landet som på ulike måter gjør mye ut av seg i Eurovision. Noen ganger ved å være "the one to beat", andre ganger ved våre "the one to talk about", eller ved å være "the one to don´t understand". I år er det for meg en variant av "the one to talk about". 

Blant Eurovision fans er det ofte en diskusjon om folk noen ganger stemmer mer på en artist, og denne artistens historie enn på låta. Det framstilles på en måte mer edelt å kun stemme på låta.  

For meg er det ikke så enkelt. For det er ofte slik at artisten ER selve låta, og låta overhodet ikke er det samme uten den artisten. Ville "Fairytale" vunnet dersom det var Guri Schanke som som sang den? Eller Rune Rudberg. Det får vi selvsagt aldri vite. Men jeg mener at folk stemte fram hele pakka. Med Rybaks vesen, den imponerende dansen og den fengende låta.

Russland stiller i år med Manizha som i tillegg til å være skuespiller, prodsuent, komponist og sanger er både goodwill ambassadør for flyktninger og en viktig stemme for likestilling. Nå er Russland kjent for mye. Mange av oss kjenner nok ikke Russland godt nok til å være skråsikre på hvordan russere tenker. Men for meg er det i alle fall både overraskende og positivt at Russland stemmer fram et slik grepa kvinnfolk, og det på selve kvinnedagen.

I låta synger hun om at kvinner altfor lenge har ventet på noen som skal hjelpe dem. Redde dem. Fortsatt får russiske kvinner på 30 år høre: Hvor er barna dine? Du burde få av deg noen kilo? Et ganske tydelig oppgjør med en macho-kultur i Russland. 

Låta som sådan er et interessant stykke musikk. Det framstår for meg både lekent, ganske moderne, men også veldig tradisjonelt, etnisk russisk. Blåserne som gir assosiasjoner til balkan-rock gjør den leken. Rappingen er kanskje ikke den beste jeg har hørt. De etniske partiene med dyp russisk sang er noe av det som løfter denne utover ordinær pop. For det er virkelig en pop-låt også. Ganske fengende, men sikkert uvant for mange. 

Manizha har en trygghet og en tilstedeværelse som få andre av årets Eurovision-artister har. Det løfter låta inn i min Topp Ti i alle fall. Og Russland er et av landene som har tilnærmet autopass inn i finalen, uansett hva de stiller med. Men i år synes jeg helt klart at låta fortjener det. 

MIN VURDERING: 7/10