Sukk.....

Start nummer fem i årets andre semifinale kommer fra Østerrike. Det er mye engler og demoner i årets konkurranse. De to nabolandene Slovenia og Østerrike stiller for eksempel begge med låter som heter "Amen".  Det blir for meg, som det ofte også blir i kirka, litt stillestående og småkjedelig. Men likevel litt fint. 

Faren til Vincent Bueno spilte i rockeband. Det inspirerte guttungen Vincent som 11 åring til å lære seg å spille piano. Siden ble det mer og mer musikk og sang. st

Denne låta er ganske minimalistisk i formen. Det er såvidt pianoet slår noen akkorder og en bass og en gitar gir noen anslag i verset. Før refrenget kommer og det bygges på med strykere og en rytme med stortromme, tamburin og gitar som får meg til å tenke litt å Beatles og flørtingen med Harry Krishna - religionen. Det er nærmest en insisterende marsjtakt som gjør låta en del annerledes enn mange av de andre. 

Nok en gang fortelles en historie om et brutt forhold, og at det er som å dø. Mens det for den andre bare er enda en begravelse. 

Mot slutten dras det på mot noe som nærmer seg gospel, i alle fall i litt sånn skandinavisk ten sing forstand. 

Likevel etterlater låta meg ikke så mye fullere av hverken nåde, glede, sinne, eller noen som helst annen følelse. Jeg registrerer den, og tar meg selv i å synge bittelitt med her og der. Uten at det egentlig endrer hovedinntrykket. 

Denne er så absolutt på vippen med tanke på finaleplass. Jeg tipper denne såvidt utenfor målstreken. 

MIN VURDERING 5/12