Vi er framme ved landet som skal på scena før vår norske Andreas Haukland i Eurovision, nemlig Kypros. Jeg kan jo bare konstatere at kjøret går. Når vi ikke kan reise til Aya Napa for å feste sammen med svenske jenter og gutter med bleika hår (akkurat som om det fristet i utganspunktet)e, så får vi nøye oss med en svensk oppskriftsmessig Eurovision-låt og glamour fra greske Elene Tsagrinou som slo gjennom i "You Got talent Greee" i 2014.
Låta "El Diablo" har du garantert hørt før. For dette finnes faktisk ikke originalt eller spennende synes jeg. For denne låta finnes i seriøst mange varianter. Kypros sitt bidrag i 2018, "Fuego" som ble en kjempehit er en av variantene, og kanskje selve moderskipet. Men jeg kunne nevnt andre også. Likevel skal jeg ikke gjøre det, for i pop-verdenen kan vi ikke kreve at en låt ikke skal ligne på noen andre for å være "godkjent".
Likevel for meg finnes kunst, så finnes det håndverk. Midt i mellom der er det noe vi kan kalle kunsthåndverk. Det er der Kypros sitt bidrag "El Diablo" ramler ned hos meg. Det er svært dyktig gjort. Elena gjør jobben, i alle fall på videoen, med å forføre oss seere på diabolsk vis.
Rundt henne danser svart-sminkede (!!"???!!) dansere, ikke ulikt slik de svarte englene danser rundt neste artist ut på Eurovision, scena. Nemlig får norske Andreas og låta "Fallen Angel".
Så her er det engler og demoner om hverandre. Hvor er eksorsisten? Jeg tror jeg skal skrive en ordentlig eksorsisme låt til neste år.... Hmmmm.....jeg har allerede sceneshowet i hodet. De kan bli begrenset med aldersgrense....
Men alt er jo faktisk dyktig gjort. Det er godt produsert og bassen er så fyldig i lydbildet at du nesten får klubb-følelse med en liten Blue-Tooth høyttaler på skrivebordet. Teksten er, etter min mening, av det konstruerte slaget. Det er nok ikke et veldig viktig budskap Elena vil fram med her, annet enn nok en skildring av en lidenskapelig forelskelse. Hun synger slik nesten alle synger for tida. Nasalt og med "auto-tune" lyd. Det kan være svært irriterende om det ikke er dyktig gjort. Men i denne låta er det for meg akkurat innafor.
Og vet du hva, noen ganger krever jeg ikke mer av en låt enn at den fenger meg. Det gjør denne. Den løfter humøret mitt, jeg får trua på paraplydrinker og hvitvin på ute-kaféen igjen. Låta gir meg trua på andre nytelser også, men de skal jeg la ligge i dette innlegget.
Jeg føler meg helt trygg på finaleplass på årets svenske bidrag fra Kypros.
MIN VURDERING 7/12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar