Hvite vinger over Europa

Foto: Julie Marie Nagelstad (NRK)

Så, endelig er vi ved startnummer ni i første semi. Der finner vi vårt eget fedreland i rødt hvitt og blått. Mannen som skal ut i kamp for den norske Eurovision-æren er Andreas Haukland. Selv har han svart litt forskjellig på spørsmålet om det er hans karakter "TIX" som skal delta, eller om han deltar som Andreas. Kanskje er det ikke et tydelig skille heller? Det spiller ikke så stor rolle egentlig heller. For om ikke noe helt spesielt skjer så står han på scenen med TIX-pannebånd, solbriller og svær pels. Altså disse "branding" effektene som gjør TIX til TIX. Så jeg velger i resten av dette innlegget til å omtale artisten som "TIX". 

RUSSELÅTER. 

TIX slo for noen år siden gjennom som produsenter av russelåter med tekster om å bade i fitter og i penger. Tekster som han senere har sagt at han beklager dypt, men som han også er stolt av.  Slik er det jo å vokse opp. Det er ikke alt vi gjorde i vår ungdom som vi ville gjort som voksne. Men som vi likevel kan vedstå oss, og samtidig beklage. Jeg har for eksempel vært konferansier under strippeshow i min ungdom. Noe jeg overhodet ikke ville gjort i dag. Men den jobben jeg gjorde, gjorde jeg godt. Og jeg er stolt av selve håndverket. Jeg tolker TIX slik også. Han er stolt av suksessen han fikk med russelåtene, men innser i voksen alder at det kanskje ikke var like stilig alt sammen når det kommer til kvinnesyn. Så jeg tror vi, når det gjelder hans bakgrunn, må anerkjenne at gjort er gjort og spist er spist. 

I fjor var han med på Paradise Hotell i 2019. 

Da jeg avsluttet videregående var jeg ikke med på russefeiringen. Det var ikke noe for meg. I det hele tatt var ikke party noe jeg hygget meg så mye med da jeg var ung. Jeg ville sitte i en krok å skravle med folk jeg. 

Paradise Hotell er også fjernt fra min virkelighet og interessefelt. 

TIX kommer på mange måter fra en så annen verden enn meg, at det kan være vanskelig for meg å omfavne hans univers. 

POENGET MED EUROVISION

Men jeg synes Eurovision er på sitt aller beste når hvert land sender representanter som representerer musikksmaken i hjemlandet sitt. Uansett hva jeg måtte synes om "Fallen Angel", livsstilen i Paradise Hotell eller partylåtene som TIX representerer så har dette et stort publikum i Norge. Låta vant med klar margin. 

I låta "Ut av mørket", som på engelsk har fått tittelen "Fallen Angel",  plasserer TIX seg i et helt annet og dypere musikkunivers enn med partylåtene. Hans Eurovision-bidrag er på mange måter siste låt i en triologi som startet med "Jeg vil ikke leve", fortsatte med "1000 tårer" og avsluttes nå med "Ut av mørket"/"Fallen Angel".  Det er dette han fortjener å bli bedømt på nå, og ikke sine "ungdomssynder". 

Dette er en sang som veldig mange av dagens unge både kan kjenne seg igjen i, og finne trøst i. Kjærkommen trøst etter et helvetes år hvor unge har sittet isolert på rommene sine med fjernundervisning. Russefeiring har blitt avlyst. All forsøk på moro utendørs har blitt møtt med tildels moralistiske fy-rop fra oss godt voksne. Alt på grunn av Covid 19. 

TIX er åpen om sin psykiske helse som handler om både mobbing i barndommen, om Tourettes syndrom, og om selvmordstanker. Noe som ledet fram mot "Jeg vil ikke leve". Kanskje er dette et år, hvor effekten av at det er nettopp en frontfigur for mental helse som skal til Eurovision, er viktigere enn selve resultatet til slutt. 

I alle fall virker det totalt urimelig at jeg som 54 år gammel, såkalt velfungerende, ikke russe-feirende Ten Sing fyr som ikke ser Paradise Hotell, skal sitte her oppe i Tobias-tårnet og prompe i terrylen-buksa mi ved tastaturet og slakte denne låta. Denne låta er ikke primært for meg, men for veldig mange andre. Også i min alder og eldre. Det har jeg stor respekt for.

Jeg tror det var viktig for MGP at TIX ble med.  MGP kan av og til stå i fare for bli som en liten sekt. En sekt der vi i MGP-familien hegner om våre egne artister som gjerne deltar gjentakende ganger, og blir en del av familien, som vi sier det. TIX kommer på mange måter utenfra og gjør ting på en uvant måte. Selv om jeg hadde ønsket en annen vinner, så ser jeg jo hvor mange nye MGP-seere og Eurovision-tilhengere TIX bringer med seg i kraft av å være Norges største pop-stjerne, i toppen av sin karriere. 

Slike har dessverre ikke for vane å delta i MGP. Som regel brukes konkurransen til enten å starte en karriere, eller forsøke å restarte den. 

Derfor tror jeg TIX sin deltakelse i år er viktig for mange mennesker og for MGP.

LÅTA

Når det gjelder selve låta, så er det i mine ører en erketypisk, litt gammeldags, norsk Grand Prix-låt.  Det er jo et paradoks, siden TIX ikke har vært en del av Grand Prix familien før nå. Her er det modulasjoner og kun 36 sekunder fra låta starter til vi får refrenget. Et refreng som har melodiske kvaliteter som gjør at det fester seg, og blir der til evig tid. Ved siden av KEiiNOs "Monument" er dette det refrenget jeg har hatt mest på hjernen siden MGP. 

Selv om jeg synes låta er litt gammeldags, så er jo det gammeldagse i vinden nå. Raylee deltok med en 80-talls låt i MGP. Danmark stiller med en 80 talls låt i årets Eurovision. TIX sin ballade har, slik jeg hører det, røtter i ballader fra 90 tallet. Og dette er en ballade som Rune Rudberg kunne stilt med på 90-tallet. Men den er produsert med et helt up to date lydbilde. Både i måten vokalen er produsert på, og i kompet. Det er ganske fengende i andre vers når dette "call and respons"- koret kommer inn, og på en måte svarer på noen strofer i sangen. Den er behagelig produsert og som fløyel i ørene. Ikke mye som skjærer her. 

Personlig synes jeg det er synd at sangen ble lagt ned i toneart da den gikk fra norsk til engelsk. I den prosessen ble også noen høye toner droppet i siste refreng. Jeg synes disse var med å gi låta en oppbygging og et høydepunkt som jeg savner i den engelske versjonen. 

Men alt i alt er selve låta en god representant for Norge. Mest fordi den representerer den norske musikksmaken akkurat nå, men også fordi det er et musikalsk bidrag vi kan være stolte av. Det er faktisk veldig godt håndverk, uansett hva vi måtte mene om genren. Jeg må også innrømme at låta stadig stiger oppover på mine lister. Den er faktisk, i all sin enkelhet, en låt som vokser i min bevissthet.

Med seg på scenen vil TIX ha fire eller fem syngende demon-dansere som skal gjøre det meste av koringen, sammen med noe som er tillatt innspilt på forhånd. Selvsagt skal han også ha med seg de store  englevingene. Prosjektleder Stig Karlsen har lovt mer pyro, og et større show i Rotterdam. 

Så gjenstår det å se om det europeiske publikummet greier å se bak pannebåndet, solbrillene, terningen med ettall, pelsen og forstå at dette ikke er tull og tøys. Men tvert i mot en sang og et konsept som kan bringe oss alle, særlig unge som sliter, ut av mørket. Det avhenger nok av hvor dyktig Andreas og hans apparat er til å gjøre seg kjent med ESC-fansen rundt i Europa. Og det begynner å haste litt. Men snart kommer videoen, som han og apparatet hans startet med å spille inn i går.

Jeg tror Norge greier å kvalifisere seg i år, men det blir ikke på walk-over.  

På oddsen ligger vi i dag an til å ende på en niendeplass i finalen. Noe som ville være strålende!

Lykke til Andreas! 

MIN VURDERING 6/12