Ja, Rooop. Det er like før jeg også klikker.

 

I 39 dager framover skal jeg på bloggen min her ta for meg en og en låt, og gi min vurdering av dem.  Jeg kommer til å følge rekkefølgen for hver av semi-finalene, og ende opp da med de fem direkte-kvalifiserte. Første land ut blir derfor Litauen. 

Som noen av dere kanskje vet er jeg pappa til seks år gamle Marie. Sammen med henne har vi et litt spesielt forhold til låta som Litauen skulle bli representert med i fjor. Vi har nemlig ledd oss fillete av en papegøye på YouTube som "digger" låta "On Fire" med bandet "The Roop". 

Så vi var begge litt spente på om det ble like moro og fengende i år. Vi kan jo ta en kikk på papegøyas react to video av årets låt fra The Roop: "Discoteque".

The Roop er et elektro-rock / indie band fra Vilnius i Liaauen. Hovedpersonen&nbsp Vaidotas Valiukevičius er sanger og keyboardist. Men han er ikke bare det, han er også en kunstner på scena som krydrer opptredenen med rare danser og et til tider pussig kroppspråk. 

Årets låt "Discoteque" er for meg et morsomt frustrasjonrop fra den innestengte tilværelsen de fleste av oss i Europa har hatt under Corona-pandemien. Vi har vært nødt til å danse alene, hjemme og lage våre egne diskoteker om vi har hatt behov for den type natteliv en kveld på byen kan gi oss. 

Nå er det kanskje et spørsmål om det er så mange av de litt yngre Eurovision-seerne som fra før har et forhold til begrepet "diskotek". Men vi som opplevde 80 og 90-tallet skjønner veldig godt referansene i låta til et slik diskotek, som altså var et sted en gikk for å danse til musikk. Både disko og andre genre. 

Da låta "On Fire" kom i fjor var ikke bare låta ny for meg. Det var også Vaidotas stil på scenen. Det framsto som noe herlig crazy og befriende. I år er ikke stilen til bandet og disse rare dansene like overraskende. Derfor krever det kanskje mer av oppfølgerlåta for å treffe meg helt. 

Men dette er en god oppfølger. Den har en seig, inviterende start med et minimalistisk, elektronisk lydbilde. Så bygges låta opp via første refreng der hver stavelse i refrenget hviskesynges veldig stakato. 

Så fortsetter den å bygge denne litt pussige rytmen. Det hakker av gårde uten flyt. Noe som selvsagt er meningen. 

Det er vanskelig å danse vanlig til dette. Jeg har prøvd. Jeg endte også opp med å nærmest tulledanse litt spastisk på stuegulvet. Det gjorde godt. For jeg er, som The Roop, drit lei av stua, kjøkkenet og å "danse alene". 

Så jeg vil applaudere dette originale, rare, knapt dansbare men veldig klikk-bare bidraget fra Litauen. 

Jeg vil gi denne en solid åtter. Og føler meg 90% sikker på finaleplass fra første semi. 

Min vurdering 8/12