Australias musikkvideo gjør meg misunnelig.

Montaigne er en 26 år gammel fargerik kunst-pop artist fra Australis. Hun skulle representert Australia i 2020, men det ble jo avlyst. Nå er hun her igjen med låta "Techniocolur". Å se den offisielle videoen til låta gjør meg i grunnen misunnelig. Rett og slett misunnelig. 

Låta ble framført første gang på den store LHBT-festivalen "Mardi Gras" i Sydney i månedsskiftet Februar/Mars. Det slående her er alle menneskene. Dette er en av få presentasjonsvideoer i årets Eurovision med stort publikum. Det er så jeg blir misunnelig på hvor langt Australia har kommet i gjenåpningen av samfunnet. 

Som alle andre låter i årets Eurovision har også låta "Technicolour" blitt spilt inn i en back-up versjon, som skal brukes dersom hun ikke kan reise til finalen i Rotterdam i Mai for å opptre live. Hun har lovet forandringer i showet dersom hun kommer seg dit, noe som hun selv regner med å få til. 

Jeg har begynt å like denne låta bedre og bedre for hver gang jeg hører den. Først slet jeg litt med å forstå budskapet, men jeg tolker dette som en oppfordring til å leve livet vårt så fargerikt vi kan og vil, og også å dyrke det fargerike mangfoldet i et samfunn.

For alle, for eksempel meg, som ikke helt skjønner hva technicolour er, så er det definert som ekstreme klare og tydelige farger. 

Låta kan vel best kalles innen indie-genren og dermed ikke lett å plassere, eller forklare for de som ikke hører den. Låta framsto for som litt sånn etno-gnålete i versene, før det kom et slags refreng som jeg kunne forholde meg til. Fortsatt er ikke det hele innertier hos meg, og jeg sliter litt med å skrive noe veldig fornuftig om dette. Kanskje jeg skulle søkt hjelp hos Anders Grønneberg i Dagbladet. 

Så jeg nøyer med å skrive av jeg liker dette stadig bedre, men det er et stykke opp til toppen, og at jeg synes Montaigne har en sterk tilstedeværelse, originalt og autentisk uttrykk og sterk stemme. 

Jeg anser denne låta som i vippe-posisjon med tanke på finaleplass.  Dette er en låt som kan stige på oddsen og i folks bevissthet når den kommer seg opp på scena i Rotterdam. 

MIN VURDERING: 5/12