I forrige runde gikk Kristin helt fortjent videre fra semifinalen. Hva jeg syntes om den finalen kan du lese HER.
På lørdag er det artister fra Vestlandet som skal i ilden.
Her er min vurdering av de fire konkurrentene:
Magnus Bokn: «Over the sea»
Dette er koselig. Veldig koselig. Litt irsk-norsk forbrødring over the sea. Men over sjøen svever Alexander Rybak veldig tydelig. I en semifinale hvor jeg synes det er vanskelig å finne en låt jeg bare virkelig elsker, så er denne den som kommer nærmest. Fordi jeg synes den er koselig og fengende. Matt på escunited kalte dette for et komfortabelt teppe. Noen ganger er det det vi trenger.
Min vurdering: 7/10
Nordic Tenors: «In this special place»
Assosiasjonene går i helt andre retninger enn til en showscene. Assosiasjonene går til filmlerretet.
Men lerretet er tomt. For jeg har ingen film å henge denne låta på. Dermed blir den hengende i løse lufta, eller enda verre. Den ramler til bakken med et plask.
Ikke er det veldig imponerende opera her heller. Så er det jo ikke fælt heller.
Mirakler har skjedd før når låter har blitt framført live. Så jeg må vente til lørdag med å være helt kategorisk i bedømmelsen.
Min vurdering: 4/10
Hege Bjerk: «Pang»
Hege Skal ha 100 poeng av 100 mulige for å ta opp et så alvorlig tema som spisesforstyrrelser og depresjon i MGP. Med tanke på jula vi har bak oss, så blir denne låta ekstra sterk. «Det kommer nærmere og nærmere til det sier pang»
Det er ingen behagelig låt. Men det er da heller ikke temaet. Derfor henger denne låta på greip. Men det er ikke en låt jeg kan si jeg liker å høre på. Til det er den for konfronterende.
Likevel, de fleste utenlandske react-to videoene jeg har sett har denne på topp, og den leder på oddsen. Så det kan tyde på at de som ikke forstår teksta tar låta lettere til seg. For meg er dette fiberkost blant mye lettfordøyelig. Og det trengs. Selv om det ikke nødvendigvis er det jeg forsyner meg først av.
Oda loves you: «We love who we love»
Oda loves you: «We love who we love»
At Oda har utdannelse i låtskriving og har levert låter til Alan Walker og Markus Martinius skjønner vi her. For denne dama vet hvordan du setter elementer sammen til et refreng og et vers som setter seg fast på hjernen og blir der. Jeg har i dag, litt ufrivillig, gått rundt og hatt refrenget i hjernegangene. Det er nesten irriterende.
Det litt gamle, men geniale, mystiske grepet med å lage en «bridge» hvor hun synger et baklengsbudskap har hun fått plass til. Lurer på hvor mange som tar bryet med å prøve å få spilt låta baklengs. Dette blir nok et fargerikt og livat show!
Så er det befriende med en låt som åpent og ærlig appellerer til GHLBT-miljøet og i seg selv er en sterk søknad om å bli en offisiell pride låt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar