Vurdering ESC2019: Smådesperat fra Kroatia

Roko vil så desperat ha mer kjærlighet i verden. Jeg skjønner fyren godt.
Men, det når ikke helt inn til meg. Dessverre. 

Jeg burde vel egentlig elske og omfavne alle låter som på en eller annen måte vil vekke oss opp og satse på kjærlighet, framfor krig, klimakrise og hat. Men uten finesse og originalitet blir det lett klisjé og den tragiske situasjonen kloden vår er i blir kun en kulisse og en bakgrunn for en litt vel banal sang.



Roko ser jo ut som en både snill og velmenende fyr der han rusler rundt i hvit skinnjakke og spiller hvitt piano mens han drømmer om kjærlighet mellom mennesker, og til kloden.
Det er bare det at dette ikke griper meg.
Det blir for meg som en litt for søt næringsdrikk. Det gir meg ingenting å tygge på, smaker ikke godt, men gir likevel noe av det kroppen trenger.

Så klart vi trenger mer kjærlighet og mindre hat.Så budskapet tar jeg til meg, men det blir nesten litt kvalmende. Som denne næringsdrikken. Selv om det ikke skader på noen som helst måte.

Faktisk synes jeg denne låta fungerer best i det instrumentale partiet. Her er det et par melodilinjer som jeg synes er fine og som fester seg. Melodilinjene er der selvsagt også når han synger, men da mindre tydelig.
Han synger på en ganske anstrengt måte, og det styrker det lett desperate preget over låta.

Nå er jeg helt enig med Greta Thunberg (for øvrig datter av Sveriges esc-representant i 2009 Malena Ernman) i at vi alle bør ha panikk for kloden og bli desperate.
Så sånn sett kler tematikken desperasjonen som Roko fra Kroatia forsøker å formidle.
Det er bare det at desperasjonen ikke når fram til meg. Det blir av en eller annen grunn litt utapåklistret.
Likevel skal jeg ærlig innrømme at låta fungerer ti ganger bedre for meg nå når englevingene er kastet.

Min vurdering: 3/12
Sjanse for finaleplass: 20%