Et herskapelig miljø som hentet ut av Derrick på 70-tallet.
Moldova er undervurdert som ferieland. God mat, god vin, hyggelige mennesker og flott natur. Samt et pulserende byliv i Chisnau. I September skal jeg dit igjen. Fordi jeg er glad i Moldova. Flere burde bli kjent med det landet. Men det er ikke årets moldovske bidrag som lokker meg.
Slik ser scena i Tel Aviv ut. Så langt har ikke den israelske kringkasteren levert slik KEiiNO og NRK har ønsket. Men nå skal det jobbes.
Vi har alltid et valg når det gjelder hvordan vi skal fokusere når vi får nyheter. Og jeg er så på tuppa når det gjelder Norges bidrag i år at jeg fanger opp alt av signaler. Og når jeg hørte KEiiNO på Nitimen i dag så kunne jeg velge å bli drit-nervøs og regg. Eller jeg kunne velge å tenke: Så BRA!
Jeg valgte det siste.
For i intervjuet der de snakke om sceneshowet sier både Tom Hugo og Alexandra at de er langt fra fornøyd med hvordan lys-show og sceneshow ser ut på disse "stand in"-prøvene de har fått fra den israelske kringkasteren.
Da blir jeg så klart nervøs. For jeg skulle ønske det hadde vært slik at de bare kunne si: Det var slik vi hadde ønsket oss det, bare enda bedre!
Men jeg velger å være positiv, og tenke at det lover godt at de er kresne. De vil ha lys og sceneshow tydelig norsk, og slik at folk seerne umiddelbart skal tenke: Aha, disse kommer fra Norge!
Men i Nitimen i dag sa de at slik var ikke lys og sceneshowet nå. I det hele tatt. Og de nesten fniste litt oppgitt at nå måtte de inn og justere og være mye mer konkrét i bestillingen av hvert enkelt sekund.
Så håper jeg at alt dette ordner seg, og at min måte å takle dette på at det er et positivt tegn at de er kresne og ikke gir seg før de er fornøyde stemmer og at dette blir bra.
Malta tror jeg kan bli en låt som komemer som et skudd når prøvene starter.
18 årige Michela har en litt raspete stemme, med en stor personlighet. Den ligger helt i front i det jeg oppfatter som en spennende, kompetent og sexy popmelodi fra Malta. Siden jeg hørte låtene første gang så har denne faktisk krøpet forbi Kypros og Sveits på min smaksliste. Kypros og Sveits er i omtrent samme gate.
Jurij Veklenko holder seg våken, men holder han oss seere våkne?
I et Eurovision der det for en del land ser ut til å være en konkurranse i å være mest mulig outrert for å få oppmerksomhet er det på mange måter kjærkomment med en radiovennlig poplåt. Det er bare det at radiovennlige pop-låter ikke alltid tåler overgangen til scene og TV-skjerm like godt.
Lette formiddagstoner fra Latvia. Men holder det da?
Da jeg var liten guttunge hjemme i Hunndalen husker jeg godt at mor hørte på "Lette formiddagstoner" på NRK. Av en eller annen grunn får Latvias bidrag meg tilbake til barndomshjemmet og radioen inne i hjørnet. Og de sangene som ble spilt i "Lette formiddagstoner" var jo lette, koselige. Men de var også litt kjedelige.
Ikke mye å feste seg ved ved et gnaske blasst irsk bidrag
i år. Fo meg.
Det kommer av og til sanger som handler om en bestemt alder. 66 år, 70 år, 17 år er bare noen aldre det finnes sanger om. Fra Irland kommer en sang om å være 22 fra 25 år gamle Sarah McTernan. Eller handler det kun om husnummeret i gaten hvor de pleide å "kysse"? Number "22".
Vår kjære nabo i sør, Danmark stiller i år med en retro, typisk i-lands låt om at alt ordner seg bare vi tror på kjærligheten. Det er så enkelt at det kunne blitt provoserende. Likevel blir det ikke det for meg. Leonora som er dansk mester i kunstløp tre ganger lever dette så likefram at jeg kjøper det enkle og glade budskapet. Det enkle er ikke alltid lett.
Roko vil så desperat ha mer kjærlighet i verden. Jeg skjønner fyren godt. Men, det når ikke helt inn til meg. Dessverre.
Jeg burde vel egentlig elske og omfavne alle låter som på en eller annen måte vil vekke oss opp og satse på kjærlighet, framfor krig, klimakrise og hat. Men uten finesse og originalitet blir det lett klisjé og den tragiske situasjonen kloden vår er i blir kun en kulisse og en bakgrunn for en litt vel banal sang.
Aserbaidsjan er et av disse landene du ikke kan ignorere i Eurovision. De har mye penger å putte inn i sceneshowene og blir derfor nesten alltid å regne med i toppen. Kanskje særlig i år, etter det forsmedelige tapet da Aserbaidsjan for første gang røk ut i semien. Det skjer ikke i år. De suger også sjelden låtene fra eget bryst, og i år er låta skrevet av Russlands svar på Thomas G¨son, Borislav Milanov. Men jeg regner med at det kommer til å være svensker involvert i sceneshowet til Chingiz også.
Østerrikes artist i år har det originale navnet "Pænda". Med æ. Det går rykter at hun har tatt navnet på grunn av at hun selv synes hun ser ut som en Panda når hun våkner på en sliten morgen, med litt sminke under øya. Vet ikke om det stemmer. Men uansett er det en god illustrasjon på hva låta "Limits" handler om. Å sette egne grenser for seg selv.
Armenia stiller i år med en av deres største stjerner. Srbuk er 24 år gammel, og slo gjennom i X-faktor så tidlig som i 2011. Dette er det jeg vil kalle klassisk powerpop. Putt gjerne en "girl" foran også. Girpower-pop.
Sterkt budskap, og sterk låt fra Jonida som representerer Albania
i andre semfinale i Eurovision.
Jeg tok meg en liten pause i vurderingene etter at jeg var ferdig med første semifinale. I dag startar jeg med andre. Låtene tar jeg alfabetisk. Albania starter på A, og er dermed første låt ut.
Zala og Gasper lager medidativ, behagelig pop. Noe som jeg tror kan være særdeles velkoment i årets Eurovision.
Zala Kralj og Gasper Santl er en ganske ny duo. Men med en musikalsk karriere hver på sin kant. Gasper har spilt gitar og skrevet låter og er utdannet lydprodusent i Praha, mens Zala startet med å synge coverlåter før hun gikk over til å skrive melodisk, behagelige popmelodier. Og det er så definitivt i dette landskapet Slovenias bidrag er i år.
Vi vil bidra til KEiiNO vei mot Eurovision i Mai. Hvorfor i all verden gjør dere det kan det være grunn til å spørre. Her forklarer jeg hvorfor Mandy Pettersen og jeg har gjort dette.
Og her kan du se hvordan du kan bidra om du har lyst og mulighet:
Nevena Bozovic framfører sin egen låt med overbevisning.
Jeg tror denne kan overraske i Tel Aviv.
Blant mange utenfor Grand Prix Bobla hører jeg ofte folk si at mye av musikken som er med ikke spilles andre steder enn i Eurovision. Noen ganger er nok dette sant. Men når jeg har vært på ferie i Beograd, Chisnau, Minsk, Kyiv, eller Sarajevo så har jeg på alle stedene knapt satt meg inn i taxien fra flyplassen til hotellet før "typisk Eurovision Musikk" strømmer ut av bilhøyttalerne. Årets ballade fra Serbia er en slik låt. En type låt vi sjelden hører her i Norge, men som er typisk for Serbia.
Etter å ha ligget i ro lenge er det bevegelse for Norge på oddsen i kveld. På oddsen der folk kan vedde på hvem som vinner andre semifinale i Eurovision ligger Norge nå på femteplass. Paradoksalt ligger vi en plass lavere på spillet der folk kan vedde om hvem som kvalifiserer seg fra semien. Der ligger vi på en sjetteplass. Likeve er jeg veldig glad og oppildnet over dette. Er det den nye videoen som har gjort et utslag? I morgen opptrer KEiiNO sammen med mange flere artister fra årets Eurovision for fans i Eurvision in Concert i Amsterdam. Kanskje klatrer vi enda mer etter det? Som i idretten gjelder det å ikke komme i form for tidlig, og i alle fall ikke for seint. https://eurovisionworld.com/odds/eurovision-semi-final-2-winner
Serhat vil danse og synge na na na na. Det må jo være lov :)
Å, det er så moro med San Marino. Dette bittelille landet som ligger inne i Italia har sendt mye moro til Eurovision. Alt i fra lette sanger om sosiale medier til godt voksne menn som synger disco. Det gjør de i år igjen. Serhat var med for San Marino i 2016.
I dag kom vidoen til "Spirit in the sky" og jeg synes den tydeliggjør historien! Kanskje hadde jeg ønsket meg mer bilder fra norsk natur utendørs. Men her har altså KEiiNO som ikke har noen digre plateselskaper i ryggen brukt av egen lommebok for å gi oss en video. Og ut ifra de midlene som finnes hos slike uavhengie indie-artister så har de fått maks ut av det. Det vitkigste for meg er at videoen tydeliggjør budskapet i "Spirit in the sky", og den er leken og får folk til å smile.
Årets Eurovision er stappfull av selvhøytidelige låter som skriker: Se på meg, se så smart og spesiell jeg er! Mens de står der med alvorlige ansikter.
Så kommer KEiiNO med et viktig og alvorlig budskap, men serverer det med lekenhet og glimt i øyet. Med denne videoen kom lyset inn i Eurovision. I alle fall nordlyset.
"Spirit in the sky" er på mange måter den låta årets Eurovision trenger. En partylåt med et budskap.
I videoen ser vi kalde, forkomne arktiske mennesker stå fortapt og viljeløse. Så roper de på kraften. Kraften som frigjør oss til å være den vi er. I samisk sjamanisme er åndedyr gjerne symbolet på en slik kraft.
De roper på "spirit in the sky". Som svarer. Da er KEiiNO forvandlet til tre åndedyr. En sølvrev, en ulv og et reinsdyr. Åndene svarer.
I neste vers er det dialog mellom åndeverdenen og KEiiNO og lyset er der, friheten er der. Enten du er homofil, same, kvinne eller va du måtte være.
Parallelt med disse to verdenene ser vi ei helt vanlig jente fra den vanlige verden. Jenta slåss med å bli kvitt en ansiktsløs mobb som er ute etter henne. Hun roper også på kraften. Lengter etter å bli frigjort.
I 1980 sang Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta at en "joik har større kraft enn krutt".
Det er i denne låta joiken som representerer frigjøringen i fra refrenget og utover i låta.
Dette blir tydeligere gjennom denne videoen.
Jeg ser noen reagere på disse hårete ørene. Jeg synes de er søte. Og skal du først illudere åndedyr så må de nesten ha ører. Jeg tror ikke det hadde fungert bedre med plast-ører eller fluffy pels for å si det sånn.
Nå tror jeg ikke videoen i seg selv er en "change maker". Men den er med på å holde oss i favorittsjiktet. Og Tom Hugo har sagt at denne videoen ikke antyder noe som helst om sceneopptredenen, og den vil som kjent bli helt annerledes i Tel Aviv enn i Spektrum.
Så jeg håper og tror på en tripp trapp effekt her. At låta kom med en helt grei, men ikke fantastisk sceneopptreden i Spektrum. Så kommer en video, som er godt mottatt i kommentarfeltene. Men så er det enda mer å gå på, og låta vil skinne som en diamant på scena i Tel Aviv og vi vinner hele greia.
Vi må bare lage affirmasjoner og påkalle våre åndedyr for å få det til å skje. Mitt åndedyr er en kjempestor dachshund
Om dette bidraget tenker jeg mest at det er utrolig jålete og spjåkete.
Årets merkeligste bidrag, etter min mening, kommer fra Portugal. Mannen som framfører dette har kunstnernavnet Conan Osiris. Conan har han hentet fra en tegneseriefigur, mens andre halvdel av navnet er et egyptisk mytologisk navn. Fyren er selvlært danser, har studert kunst og design og har jobbet i en av de mest ikoniske sex-butikkene i Lisbon.
Tulia tuller litt med stereypiske oppfatninger av Øst Europa. Tror jeg
Merkverdigheter hører Eurovision til. At noe er en merkverdighet trenger ikke å bety at noe er dårlig. Polens låt er en liten sånn merkverdighet. En låt jeg for øvrig ikke får ut av hodet. Selv om jeg av og til kunne ønske meg å nynne på noe annet.
Det blir trukket lodd om hvilke land som skal starte i hvilken semi, og i hvilken halvdel. Norge skulle ut i andre halvdel av andre semi. Det betyr at vi kunne få alt fra startnummer 9 til 18. Så endte vi opp med nummer 15. Det er mot slutten av semien, og anses som gunstig. Fordi folk husker låtene mot slutten bedre.
Gladstemning fra Montegrinske ungdommer i Euovision.
D mol heter en vokalgruppe fra Montenegro som skal gjøre sitt beste for det montenegrinske land og folk. Av, for meg, uforståelige grunner, ligger denne helt nederst på oddsen. Mens for meg er dette en låt som jeg kan like.
Jeg velger å ikke å bedømme Islands låt på denne bloggen.
Island sender i år Hatari til å representere seg i Eurovision. Dette sier årets artister til den islandske avisen Stundin om motivasjonen for å delta som svar på at mange islandske artister, deriblant Paul Oscar, som boikottet den islandske finalen i år og uttalte seg kritisk om Israel.