Sider

Tack Sverige!

Hanna Ferm og Liamo trollbandt oss her i huset. 
I går satt jeg igjen og så Melodifestivalen, deltevling två! 
Det er mye å si om både programlederantrekk, manus, scenedekor og lydkvalitet. Men det skal jeg la ligge. 
For for meg ble alt deg jeg ikke var så begeistret for overskygget av at jeg for en gangs skyld var 100% enig med det svenske folket om hvilke to som gikk videre.





Det var så utrolig forfriskende å se jentegjengen som sto bak låten til Malou Prytz. Her var ingen Thomas Gson, ingen Fredrik Kempe eller en annen gjenganger. Rett og slett bare et slags ungt jentekollektiv som hadde skrevet låtan "I do me".  Jeg ble så glad! Noen nye ansikter, og en fantastisk ung artist som var uovertruffen på scenen i går.
Der en del andre slet med at det bli sur-sang på scena så "naila" hu det, for å si det på halvkult norsk-engelsk.
Låta var i seg også bra, men det var artisten som gjorde det.

Så til det aller beste.
I standupverdenen er det noe som heter: You can´t argue with laughter.
Altså dersom folk ler, så er det morsomt.
Og når det gjelder MF så kan ingen våge å argumenter mot at dette kan svenskene. Selv om jeg ofte er uenig i de valg de gjør. Både i låtvalg og regivalg. Men hvem er jeg til å kritisere? Tallene for Mellon taler for seg.

Men det jeg mener artistene i Sverige ikke alltid er like gode på, det er formidling og ekte nerve i det de gjør. Ofte føler jeg at jeg sitter og ser på en blanding av en dokumntar fra en musikkvideoinnspilling, og en ferdig musikkvideo.
Ikke et liveshow der artistene ikke bare framfører en sang, men lever den.

Det opplevde jeg og min samboer i går. Hanna Ferm og Liamoo hadde en tilstedeværelse som løftet en god låt til å bli, i våre øyne og ører, magisk. "Hold You" var så behagelig å høre på, så dynamisk oppbygd at det var en fryd.
Dersom denne skulle vinne i Sverige kan Sverige bli min store favoritt i årets Eurovision.

Svenskene har noen litt pussige regler for publisering av låtene. Så jeg kan ikke dele disse låtene med dere, siden de er direkte-kvalifisert til finalen 9.mars.
Men jeg ville likevel dele disse tankene med dere. Sånn, dagen derpå.

Ingen kommentarer: