 |
| Ieva Zasimauskaitė berører meg mest i først semi. En enkel sang om kjærlighet gjennom hele livet. "Jeg er ikke redd for å bli gammel om jeg kan holde din hånd", synger 24 åringen. Det treffer en 50 årig småbarnspappa rett der det skal. Takk! |
For ei uke dette skal bli for oss Grand Prix-entusiaster. Første semi som en oppvarming uten Norge, deretter fridag med Kristi Himmelfartsdag og andre semi med Rybak som en av favorittene torsdag 12.mai. Så blir det pinse og 17. mai.
Det er en gledes-fest av dimensjoner.
Jeg skal i dag ta for meg låtene i første semifinale og de blir presentert i den rekkefølgen som de er presentert på Eurovision Song Contest sin offisielle side. Dette er ikke den rekkefølgen som vil bli brukt under sendingen. Jeg kommer denne gang til å bruke Grand Prix skalaen 1-2-3-4-5-6-8-10 og 12. Poengene er basert på min egen smak, men jeg kommer også til å forsøke å være så objektiv jeg kan og gi et hint om jeg tror låta vil kvalifisere seg til finalen eller ikke. Er vi klare? Okey, nu kör vi!
1. Sveits. ZIBBZ: "Stones".
Denne låta minner meg litt Gabriella Zilmi og hennes "Nothing sweet about me". Noe av den samme stemningen, bare at dette er hardere i uttrykket. I refrenget heter det her
"We’re the liars in the face of facts
Different weapon but the same attack
No I ain’t throwing stones
No I ain’t throwing stones"
Slik jeg tolker denne låta er det en frustrsajonslåt om ikke-vold og følelsen av maktesløshet fordi vi alle mennesker har destruktive krefter i oss, men også mulighet for å velge annerledes.
Dette blir ikke hverken klisjéfylt eller klissete. Tekststrofen i starten av refrenget minner meg litt om Bjørn Eidsvåg og hans "Så kom han til oss". En sang om 22.juli terroren. Han synger der: "Han kom utkledd som rett". ZIBBZ synger: "Vi er løgnerne med sannhetens ansikt".
Dette blir ikke hverken klisjéfylt eller klissete. Tekststrofen i starten av refrenget minner meg litt om Bjørn Eidsvåg og hans "Så kom han til oss". En sang om 22.juli terroren. Han synger der: "Han kom utkledd som rett". ZIBBZ synger: "Vi er løgnerne med sannhetens ansikt".
Dette synes jeg er tøft, forfriskende og ekte.
Min vurdering: 10 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 45%
2. Sara Aalto: "Monsters"
Dette er ikke eneste låta i år om å finne fram til styrken i seg selv, å være den en er. Saara Alto vil ikke lenger kjempe mot monsterne som herjer med henne, men gjøre seg til venns med henne. Lag en liten frihetens armé sammen med dem. Dette er for meg fengende, men ganske tradisjonell Euro-pop. Og det er ikke noe galt i det. Jeg er Grand Prix-fan av en grunn og det er at jeg tidvis er veldig glad i denne type disco-pop som ikke bare er ren glede, men også musikk som kan gi styrke når en trenger det.
Min vurdering: 8 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 60%
3. Hviterussland. Alekseev: "Forever"
Jeg synes dette er en pen pop-ballade, og den representerer for meg mye av den musikksmaken jeg kjenner fra Øst Europa når de lager Europop. Det er pompøst, det er en sterk melodi framført av Alekseev med en sterk stemmer. Visuelt hadde han et klovnenummer av en framføring i den nasjonale finalen hvor han var kledd opp i noe som kunne ligne på slike drakter som bombegruppen til politiet, eller birøktere bruker. Men den skulle jo lyse i ulike farger da, og da må den jo ha plass til mye teknologi. Han har en tydelig hviterussisk aksent når han synger, det skulle jo nesten bare mangle. Han er faktisk hviterusser. Tekstmessig er vi her nærmere det mer kjente i Grand Prix-verdenen, men det er helt innafor da låtskriverne Yevgeny Matyushenko og Kirill Pavlov unngår de aller verste klisjéne.
Min vurdering: 7 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 85%
4. Bulgaria. Equinox: "Bones"
Så er vi i det mørkere balladelandskapet. Equinox består av artister med attitude, og den kvinnelige delen av gruppen Zhana Bergendorff er en kontroversiell artist i hjemlandet i følge enkelte nettsider. Jeg har ikke villet finne ut hva det dreier seg om, for det kan i verste fall bare forstyrre min opplevelse av låta. Dette er tøft og det er seigt. Men, dett er en av de låtene som krever entene bra høyttalere eller bra hodetelefoner. På mobil, nettbrett eller med rimelige ørepropper får du med deg bare halve musikkopplevelsen. For det er i møte med bass-draget i låta at dette treffer meg. Det høres veldig mystisk og spennende ut, og da skulle en tro at teksten var litt mystisk, men det er en helt streit kjærlighetssang om å elske noen innenfor beina, men inn i sjelen. En merkelig strofe er : "Wanna be the fire, even if it burns". Eh ja, hvis du vil være flamme gutten min, så konklusjonen at det vil brenne.
Min vurdering: 7 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 80%
5. Østerrike. Cesar Sampson: "Nobody but you"
Dette er en helt grei, vanlig kjærlighetsstory om å få tilbake kjæresten sin men pakket inn som en gospel/soul låt. Dermed vil dette selvsagt gå lettere hjem hos de som liker gospel og soul enn det jeg gjør. Jeg er spent på hvordan de skal løse det rent scenisk, siden det er mye og stort kor på låta. Cesar Sampson har turnert rundt i hjemlandet på den mer alternative musikkscenen og er ingen nykommer i musikkverdenen. Jeg er derfor ikke bekymret for at han vil levere bra. Men dette er ikke min genre, eller min type musikk.
Min vurdering: 5 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 50%
6. Litauen. Leva Zasimauskaite: "When we are old"
Litauen stiller med et kompetent stjernelag i år. Den er skrevet av Vytautas Bikus som er produsent for Litauens X-faktor og har skrevet låter for mange kjente artister i Litauen. I 2015 deltok han i Eurovision med låta "This Time". Leva, som framfører er 24 år gammel, men har holdet på med musikk siden hun var 6. Leva er en godt skolert musiker.
Det merkes. Dette er for meg som et godt ullpledd som pakker meg inn når det er kaldt rundt meg, på den ene eller andre måten. Det er ingen veldig original historie om kjærlighet dette, men det treffer meg i all sin enkelhet. For hver gang jeg hører denne blir jeg fylt av varme og jeg kjenner jeg blir rørt. På et eller annet plan inspirerer den meg til å være god, og spre varme til de rundt meg. De jeg skal bli gammel sammen med. Jeg kommer til å høre mye på denne, uansett resultat.
Min vurdering: 12 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 70%
7. Albania. Eugent Bushpepa: "Mall"
Eugent Bushpepa skal ha ros for å synge på hjemspråket sitt, og etter å ha sjekket den engelske oversettelsen føler ikke jeg at jeg går glipp av så mye ved ikke å forstå teksten. For dette er en melodi i, etter hva jeg kan høre, valsetakt. En typisk albansk popmelodi, med en sterk stemme, slik Albania har for vane å stille med i Eurovision. Dette er energisk sommermusikk på som så absolutt er godkjent hos meg.
Min vurdering: 8 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 45%
8. Irland. Ryan O'Shaughnessy: "Together"
Småpent, gitarbasert popmusikk fra Ryan som kommer fra en musikalsk familie. Det er befriende med en musikkvideo hvor to gutter viser de er glade i hverandre. To gutter som holder hender, og løper rundt i Dublin og feirer livet. Ryan har flott, lys og varm stemme. Men selve låta blir for meg mest forglemmelig dessverre, uten at det er dårlig eller irriterende i mine ører. Bare veldig greit.
Min vurdering: 5 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 30%
9. Armenia. Sevak Khanagyan: "Quami"
Sevak er ennå en av Eurovosion-artistene som kommer fra X-faktor, hvor han vant i 2015. X-faktor, Idol og disse andre talentkonkurransene er en god rekrutteringsskole til Euorovision. Det gir TV-trening, og minsker risikoen for at artistene blir tatt av nervene og får ødelagt sin opptreden på grunn av det. Når det er sagt, så var Sevaks vokal katastrofal i den nasjonale finalen. Dette starter for meg pent og vakkert, og jeg er ikke tvil om at jeg ser på en Grand Prix-låt, noe jeg jo verdsetter høyt. Men så blir det hele overlesset med skriking, trommer, gitarer og i det hele tatt en altfor insisterende produksjon. Så den faller ned litt under det ordinære for meg. I alle fall i dette selskapet.
Min vurdering: 4 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 25%
10. Kypros. Eleni Foureira. "Fuego"
Kypros satser gresksvensk i år, og dette føles som en slik låt som kunne vært med både vår hjemlige MGP med Nicoline, som hos oss deltok med "Light me up". For meg er dette helt grei, ordinær pop. Jeg synes artisten mangler litt glimt i øyet eller en annen form for x-faktor. Så jeg er spent på hvordan hun kan løfte denne låta live.
Dette er ikke dårlig, det er en av disse låtene vi forventer i den internasjonale Grand Prix-finalen, hverken mer eller mindre.
Min vurdering: 5 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 50%
11. Tsjekkia. Mikolas Josef: "Lie to me"
Jeg har ingenting imot vås. Faktisk tror jeg vås er en god medisin for bedre folkehelse. Men dette våset når ikke fram til meg. Det kan ha noe med å gjøre at jeg ikke er særlig glad i f.eks Justin Timberlake. Jeg synes Mikolas har en slitsom stemme, som om han insisterer på å komme rett inn i øret mitt med sin forkjølelse. Melodien er da også mest slitsom for meg. Så da er det ikke så veldig mye igjen. Mikolas får trøste seg med at det er mer enn nok av andre som liker denne låta så godt at det er en av årets favoritter til seieren på oddsen.
Min vurdering: 3 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 86%
12. Belgia. Sennek "A matter of time"
Kan det være at den nye renessansen for TV-serier har inspirert også de som lager låter til Eurovision. For dette er en slik majestetisk låt som kunne vært brukt i en Bond-film eller en annen TV-serie.
Det er en deilig start på låta. Slik musikk som gjerne finnes på Spotify-spillelister under navnet "Tuck me in". Men jeg liker versene bedre enn refrenget, selv om jeg ser at låta kunne blitt kjedeligere om de holdt stemningen fra verset gjennom hele låta. Likefullt, for meg hadde det vært behageligere.
Men dette er jo et spennende håndverk.
Min vurdering: 6 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 55
Kroatia. Franka "Crazy".
Dette virker bare som om Franka vil altfor mye. Det blir noe pretensiøst over hele greia. Ikke er det spennende, ikke fenger det meg. Det virker rotete, og ikke når artisten fram til meg heller. Gi meg eller en skikkelig dårlig låt å irritere meg framfor kjedelige takter som dette. Sorry. De skal likevel få noen poeng for den muta trompeten baki lydbildet der et sted
Min vurdering: 2 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 24%
Island. Ari Olafsson: "Our choice".
Hvorfor gjør dere dette mot meg Island? Dere tvinger meg til å ta stilling til en ung artist som ser ut som et anstendig, hyggelig menneske som vil andre vel. Og som synger om å undres over hvorfor vi som mennesker ikke bare kan være snille med hverandre. Vi har et valg, synger han.
Jeg støtter budskapet herfra og til månen. Men likevel blir dette for meg ekstremt gammeldags på en ikke tidløs måte. Han synger faktisk fint også, selv om han i den høye tona legger lista, eller skal vi si tonearten for høyt.
Og teksten blir dessverre bare rett og slett for klissete, og framstår mer som den sangen som tidlig og enstemmeig ble forkastet da Live Aid skulle finne en låt til innsamlingen i 1985 og endte opp med "We are the world".
Min vurdering: 2 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 15%
Azerbaijan. Aisel "X my heart"
Også Azerbaijan stiller med svensk-grest låt i år. Teksten har Sanna Bjurman skrevet, mens Dimitris Kontopoulus har skrevet melodien. Disse kan jo sine saker for Dimitris sto bak russiske "You are the only one" med Sergey Lazarev som kom på tredjeplass i 2016, og Sanna Bjurmann sto bak "Running Scared" som vant hele sulamitten for Azerbaijan i 2011.
Dette er jo særdeles oppskriftsmessig. Men utrolig nok får jeg ofte gode resultater på kjøkkenet når jeg følger oppskrifter. Det er ikke alltid noe galt i det. Dette fenger meg, jeg synes det er kompetent pop-håndverk med frekke nok referanser til at det låter kjent, uten at det blir kopi. Det er litt Miley Cirus og "Fireball her" og det er litt "Euphoria" også, og det er noen andre referanser. Slik kardemomme er en kjent smak i boller, så er det ikke alltid plagsomt med gjenkjennelige elementer i popmusikk. Men jeg er genuint nysgjerrig på Azerbaijan som kultur, og håper virkelig at de en eller annen gang våger å vise noe av det det landet består av og ikke hver gang kommer med en kompetent Melodifestivalen låt, selv om den er aldri så bra.
Min vurdering: 10 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 95%
Hellas. Yianna Terzi: "Oniro Mou"
Oi, her er det ikke lettbent tyggegummi flørt. Her er det havet, døden og kjærlighet. Yianna proklamerer at hun vil dø for sin kjære. Men så var det dette med å få sin kjære inn i sine armer da. "Du er min begynnelse og min ende........ hvordan kan jeg få deg til å innse at jeg vil dø for deg".
Det blir kanskje litt i overkant for meg. Men Hellas skal også i år, i motsetning til Azerbaijan, ha både ros og velvilje for å by på seg selv og sin kultur.
Dette er midt-østen inspirert pop, og jeg liker det helt fint.
Min vurdering: 6 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 65%
Israel. Netta. "Toy"
Her kommer vi lett i påskestemning. Netta klukker tidvis som ei høne. Netta har gjort furore i hjemlandet med sin særegne stil bak sin miksepult, og særegne beat-boksing. Du kan forstå det, eller ikke. Du kan like det eller ikke. Men dette er låta som leder på oddsen, og som leder på de fleste fanpolls.
Jeg blir i godt humør av dette. Det er originalt, det er en morsom måte å behandle et både aktuelt og viktig emne på, Metoo-fenomenet.
Jeg har sett liveklipp med Netta og hun er klin gæern på scena, på en god måte etter min smak.
Hun etterlater meg en tanke i hodet mitt at vi i vår verden trenger flere Nettaer.
Min vurdering: 10 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 97%
Estland. Elina Nechayeva: "La forza"
Dette er også en av favorittene i år. Men ikke hos meg dessverre. For meg blir dette mest å vise fram en ganske bra stemme, men uten egentlig å ha en god melodi å framføre. Joda, jeg hører selvsagt at dette er toner i rekkefølge etter hverandre, sortert i takter. Altså en melodi, men for meg er det ingen god melodi.
Hun synger jo også bra, men når hun først prøver seg på opera så blekner hun dessverre i forhold til de kvinnelige operasangerne en kan oppleve i operaen i Oslo hver kveld.
På de høyeste tonene er stemmen hennes tynn som en strekt.
Nå vet jeg heller ikke om sceneshowet skal være det samme i Lisboa som i den nasjoanale finalen. Men hvor mange ganger skal vi se stige-inne-i kjolen-med-ganske-tacky-lysprojeksjoner-på-kjolen-trikset, før noen tenker, hmmm.....blir dette litt mye?
Det blir litt som da Guri Schanke fikk revet av seg kjolen under "Ven a bailar con migo" i 2007. Det virket veldig forslitt da vi så det på scenen.
Min vurdering: 4. Prosentvis sjanse for finaleplass: 87%
Makedonia. Eye Cue "Lost and found"
Norge stiller i årets finale med en oppskrift på hvordan en skriver en sang. Makedonia ser ut til å ha et ønske om å presentere en måte å få flest mulig genre inn i en låt på. Her er det litt reggae, her er det litt urban, her er det litt elektronika og en god del pop og rock.
Det verste, eller beste er at det faktisk funker helt greit for meg. Det blir likevel litt oppstykka, og låta lider litt under det samme som "Icebreaker" gjorde. Den stopper av og til litt opp. Men jeg elsker det fengende gitar-riffet som klimprer lett og lykkelig i bakgrunnen gjennom store deler av låta.
Min vurdering: 7. Prosentvis sjanse for finaleplass: 48%
Så for å oppsummere så tror jeg at følgende kvalifiserer seg fra første semi. Jeg understreker tror, ikke håper. Det er litt dumt at det etter min smak er langt flere sterke låter i første semi, enn i andre. Så det vil være mange bra låter vi går glipp av i finalen på bekostning av blekere åndsverk fra andre semi.
Videre fra første semi:
Estland, Israel, Hellas, Azerbaijan, Hviterussland, Tsjekkia, Litauen, Bulgaria, Belgia, Finland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar