I 2018 er det femti år siden Odd Børe representerte Norge i den internasjonale finalen med "Stress". En låt som fortjener oppmerksomhet i den norske finalen 10.mars. |
MGP2018 sendes direkte fra Oslo Spektrum på NRK1 lørdag 10.mars klokka 19.55. En time tidligere enn i fjor. Etter signaler jeg har oppfattet fra ulikt hold, både i NRK og bransjen for øvrig, blitt tydelig at det i 2018 blir et tydeligere fokus på selve musikken. Dette har da også en nye MGP-generalen Stig Karlsen uttalt. Det virker som om flere i kretsen rundt MGP er enige om at fokuset i 2017 kom litt skjevt ut da de fleste overskrifter i media handlet om alt annet enn selve musikken og artistenes artistiske kvaliteter. I stedet ble det f.eks fokus på om Christian Valen kunne delta dersom han ble dømt til soning samtidig. Som ved et lykketreff vant likevel den låta med de beste, og mest fengende musikalske kvaliteter. JOWST fikk ingen overskrifter, men vant i kraft av en ren, classy framføring og et fengende, moderne refreng som ga den mye radiospilling. Blant annet ble den den mest spilte låta på NRJ.
Jeg forventer at det blir økt fokus på låtene, og artistenes musikalske meritter og kvaliteter i 2018. At låtene neste år slippes i sin helhet allerede nesten åtte uke før finalen bidrar til dette. Tidligere har vi kun fått artistnavn og få sekunder av låtene ved det første slippet.
Nå vil både presse og MGP-miljøet kunne diskutere låtene og ikke bare artistene, og de vil kunne bli testet ganske grundig på markedet før vi går stemmeurnene 10.mars. På åtte uker rekker en låt, som har potensiale til det, å bli en real hit på listene. Det kan være nyttig informasjon når MGP går på lufta 10.mars. Selv om det alltid vil være det som skjer der og da, på scena og på TV-skjermen som avgjør.
Ifølge VG og Dagbladet stiller flere tidligere MGP-deltakere opp i 2018. Alexander Rybak, Stella Mwangi, Aleksander Walmann og Ketil Mørland skal være aktuelle på nytt. Ida Maria skal også være med igjen, denne gangen også som artist. Stella Mwangi skal visstnok gjøre en låt sammen med Alexandra Rotan. Hun har den siste tida turnert flere steder sammen med Alan Walker.
Det er litt usikkert om Ketil Mørland er med som artist, eller kun som låtskriver. Utifra det siste jeg har hørt så er det trolig at han også bidrar på scena, enten som soloartist eller som i kombo med en annen. Jeg håper han stiller som artist. Han har etter min mening en av Norges aller beste pop-stemmer.
I tillegg til låtene forventer jeg et spektakulært show, slik vi har sett de siste årene. Men jeg tror regien blir strammet noe inn, sammenlignet med 2016 og 2017. Et noe mindre spille-område på scena, men med ståplasser foran og rundt scena, og to svære cat-walker fra scena og ut til publikum åpner for en TV-sending med tettere bilder av artister og publikum. Det monstrøse scenen i 2017 var usedvanlig flott å se på, men skapte kanskje litt avstand. I 2018 tror jeg det blir annerledes.
Billettsalget ser foreløpig ikke ut til å gå like bra som i fjor, men det håper jeg endrer seg når låtene slippes. For ifølge ulike mennesker i NRK-systemet og ellers er de veldig fornøyd med årets startfelt.
Ofte har MGP pleid å markere ulike jubiléer i åpningsnummer og pauser. Hvis de gjør det også i 2018 har en flere jubiléer å velge mellom. Det er 50 år siden Odd Børre framførte den legendariske låta "Stress". Odd Børre har inntil nylig vært aktiv som jazzsanger, men har som regel takket nei til invitasjoner om å delta på ulike MGP-arrangementer med den begrunnelsen at "Er det noen som er interessert i meg fortsatt da"? Jeg mener det ville vært fantastisk gøy med en gjensyn med Odd Børre. Han har tross alt hele sju deltakelser i MGP bak seg. Låta "Stress" kan da også utmerket godt markeres uten at Børre selv er tilstede. Jeg har ofte tenkt på at teksten om vår stressa hverdag fra 1968 er vel så aktuell i dag. Et pausenummer om stresset, maset og alt det absurde i teksten vil kunne gi et morsomt pausenummer. I tillegg selvsagt til en ny, og spennende versjon av "Grab The Moment".
Et annet jubiluem NRK kunne velge å fokusere på er Jahn Teigens null poeng i Paris i 1978 med "Mil etter Mil". Nå er det ikke sannsynlig at Teigen selv kommer til å delta. Dessuten var han med i 2016 da det var førti år siden skjelettdrakten til "Woodo". Men en "null-poeng-medley" kunne vi sett for oss. Eller en sisteplass medley. Med et gjensyn med Finn Kalvik, Jahn Teigen, Tor Endresen, Knut Anders Sørum kunne det også blitt gøy.
Likevel håper jeg ikke NRK går for å dyrke dette bildet av Norge som sisteplass-landet. For vi er ikke det lenger. Faktisk er vi en av de ti beste Eurovision-landene for tida, og det bør være fokuset.
Jeg skal skrive mer om andre forventninger litt senere. For jeg gleder meg til Melodifestivalen, den danske finalen 10.februar. Armenia og Estland har sluppet sine låter. Norske Camilla North er med i uvelgelsen i San Marino. Albania har allerede sin låt klar. En låt jeg liker godt, men er spent på hvordan ender opp i den versjonen som sendes til Lisboa. Jeg har også klare forventninger til hva slags internasjonal finale vi får. Men alt dette kommer jeg tilbake til.
Nå blir det nyttårsfeiring med familien! Jeg ønsker dere alle et fredelig nytt år! Uten Stress!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar