Sider

Italias gledesfylte, mentale ørefik i en klasse for seg. Min vurdering av de direktekvalifiserte.

Francesco Gabbani gir oss en ental ørefik uten at vi nesten
legger merke til det. I stedet får vi lyst til å danse. Som de nakne
apene vi tross alt er? Bak all vår "siviliserte" levemåte i vesten?
I år er det sju år siden sist en direktekvalifisert låt vant Eurovision. Det skjedde i Norge da Lena vant med "Sattetelite" for Tyskland.  I år kan det skje igjen. Etter at Italia flere ganger har ligget høyt, og med en andreplass i 2015 tror jeg det er Italias tur i år. I alle fall om det skulle gå slik jeg håper, og tror. 
Dette er min vurdering av årets direktekvalifiserte.





1. STORBRITANNIA. Lucie Jones. "Never give up on you"

Storbritannia er på mange måter popmusikkens mor, far, bestemor, tante og onkel. Likevel satser de på importvare i år. Låta er skrevet av Emmelie de Forest som vant for Danmark i 2013. Dette er ikke en dårlig ballade synes jeg, og jeg har tatt meg i synge på den i de underligste situasjoner. Men, det blir litt uoriginalt, og litt lite spennende.

United Kingdom is in many ways the mother, father, uncle and grandma to all our pop-music. Nevertheless the go for import from Denmark this year. It´s not a bad song for my taste, and I´ve catched myself singing it many times. But it turns out to be a bit unoriginal, and not very interesting.

Score: 6/12


2. ITALIA. Francesco Gabbani. "Occidentali´s Karma" 


Det er sjelden jeg opplever slike mesterverk i Eurovision. Her stemmer alt i mine ører og øyne. Det er en fengende melodi, en sjarmerende dyktig artist og ikke minst en skarp, intelligent tekst sm gir de fleste av oss en skikkelig mental ørefik uten at vi kanskje skjønner det selv.
I tre minutter tar Francesco Gabbani for seg hvordan den vestlige verden later som vi er så uhyre mye mer siviliserte enn i tidligere tider, og enn i andre steder a verden. Vi brenner røkelse, mediterer til urlyden "Oooomm", vi gjør Yoga, vi drikker te og vi søker å styrke vårt selvbilde ved å være på nettet og dyrke "internetologien".
Samitidig oppføfrer vi oss mer usivilisert mot hverandre enn noen gang, og er kanskje avkledde som den nakne, dansende apen. Morsom referanse til den pyskologiske studien om "the naked ape" både fra Desmont Morris, men som også kan henspeile til Charles Darwin: "The naked ape". Som Francesco synger i "Occidentalis Karma": Evolusjonen skjelver. For kanskje er vi på vei tilbake til apestadiet.
Dette er min tolkning, andre kan finne sin. Det er det som er så mesterlig med denne låta. Samtidig som det er en gladlåt som både min toårige datter Marie, mamma på noen og førti og pappaen på femti kan ha stor glede av. Dansen er allerede velprøvd og mye brukt i heimen.
Les teksten på engelsk HER 

This is simply a masterpiece! At the same time Francesco Gabbani achieves to entertain us and give us a big smile on our faces, and a mental slap in our western face. This is a song about the western civilization and how we regard ourself as so very intellectual and sofisticated. At the same time we sometimes act more like a naked ape in relation to other people. The naked ape can be seen as a reference to Charles Darwins: "The naked ape", or the psychology-study by Desmond Morris where he sees the human mankind as simply an another animal. 
This is my interpretation of this song. You can make a total different one. That is so cool abput this song. Or, you can do as my two year old daughter: Simply put a big smile on your face and dance to this catchy song. 

Score: 12/12

 no3. FRANKRIKE. Alma "Requiem"


Dette synes jeg er både sensuelt og fengende. Jeg må bare tilføye at jeg likte låta mye bedre da hele låta var på fransk og før de forenklet rytmene i låta. Nå låter refrenget nesten som en svensk-produsert latino låt ala "Ven a bailar con migo". Og det er ikke ment som et kompliment.
Men til tross for dette er dette i min gate.

They should not have changed from french to english in the chorus line. And the should not have changed the way the rhythm is produced. No it sounds much like a swedish produced latino-song. That is not a compliment. But, nevertheless I still like it.

Score: 7/12

4. TYSKLAND. Levina. "Perfect Life"


Levina leverer en ganske rett fram poplåt. Jeg håper du hun får fram sin naturlige ungejntesjarme på scenen. Det kler både låta og teksten.

This is a quite good, straight foreward pop-song. I hope Levina succeeds in getting her natural personality come thru on the stage. That will suit both the lyric and the song.

Score: 7/12

5.SPANIA. Manel Navarro. "Do it for your lover"


Dette blir på en eller annen måte litt hakkete og masete for meg. Låta har noe av de samme utfordringene som Jowst med en del samplet vokal, som skal framføres live på scene i Kyiv. Det blir, som med Norge, spennende om det løfter eller svekker låta.
Uansett blir dette litt for mye repitisjon for meg.

This is a little stressful to me. This song has some of the same challenges as the Norwegian "Grab the moment". Parts of the song is sampled voices. That is not allowed in Euroivison. Will the live backing singers weaken or strengthen the song? 

Score: 4/12


6. UKRAINA. O Torvald. "Time"


Det er ikke mye rock i årets finale. Derfor er det på mange måter forfriskende med dette. Likevel blir jeg ikke revet med hverken av historien, trøkket eller melodien. Da er det ikke så mye igjen.

There is not a lot of rock music this year. Therefor this could be a welcome refreshment. But it doesn´t hook me. 

Score: 3/12

Med det har jeg vurdert samtlige låter i årets Eurovision.
Les min vurdering av første semifinale HER
Les min vurdering av andre semifinale HER

Italia er favoritt ikke bare hos meg, men også på det meste av meningsmålinger og på oddsen. Rett bak er både Bulgaria, Portugal, Sverige og Belgia med å snuse på toppen på bettinglistene. Men Italia ser foreløpig ut til å være "the one to beat". Men ting kan endre seg når prøvene starter.
Selv om min store låt fra dette året uansett resultat kommer til å være den mentale kilevinken fra Italia. Her skal du få se en annen versjon av Italias Eurovision-bidrag. En versjon som i alle fall rørte meg:

Ingen kommentarer: