 |
| Ace Wilder er min favoritt i "mellon" i år. Melodifestivalen er selve lokomotivet i Eurovison-verdenen og fortjener en hyllest. |
Jeg er, og har vært blant de som har fnyst litt av alt dette fokuset på Melodifestivalen. Min litt pripne holdning har vært at Sverige er ett av 43 land. Hverken mer eller mindre. La meg få justere dette, og gi pipa mi en annen lyd. Sveriges Melodifestivalen er mye mer en enn nok en nasjonal finale til Eurovsion. Det er et lokomotiv som jeg tror er med å holde liv i hele Eurovision-sirkuset.
Når Sverige greier å trekke høyere seertall uke etter uke med sine delfinaler og få inn 3 go 4 millioner stemmer så er det bare å bøye seg i den høye hatten. Selv om mange av disse stemmene kommer fra unge som stemmer gratis med appen sin, så kommer ingen vekk fra at de unge faktisk gjør nettopp det; de engasjerer seg i "mellon" og stemmer.
Det er særlig engasjementet rundt Melodifestivalen jeg både misunner svenskene, og beundrer dem for. Låtene som er med, og sceneopptredenene er som de er i Norge for meg. Opp og ned. Noe liker jeg, og noe liker jeg ikke. I år har det ikke vært en voldsom opptur for meg låtmessig, men jeg kan alltid stole på at SVT gir meg hyggelig selskap uke etter uke, år etter år med feststemt publikum rundt om i hele Sverige.
De har greid å bygge en fast liturgi som gjør at Melodifestivalen blir et rituale. Det blir som en Gudstjeneste hvor ting skal være på den faste måten. Når programlederne sier "Nu kör vi" så har de i snart tjue år kjørt den samme fanfaren. Når den kommer, er det som brudemarsjen i et bryllup. Du vet hva du er med på.
Mange liker å sammenligne vårt hjemlige MGP med Melodifestivalen. Det blir for meg en botsøvelse som hadde passet best på et torg i middelalderen. Så plagsom er den. Det er nesten som om jeg med mine 160 centimeter skulle sammenligne med og forsøke å bli like god som verdens beste basketballspiller LeBron Jones, som sikkert er godt over 2 meter høy.
Det gjør meg egentlig bare motløs. Da er det bedre for meg å satse på det jeg er god på, og å sammenligne meg med folk som jeg faktisk kan sammenligne meg med.
Sverige er dobbelt så mange mennesker som Norge, de har en pop-kultur som Norge ikke har hatt. Selv om den har tatt seg litt opp. Og de har hatt den adskillig lenger enn oss. Vi har rett og slett to ganske ulike kulturer. Det er ikke tilfeldig at "party-svenske" lenge var et begrep. Vi kjenner på mange måter igjen en svenske når vi ser en. Sverige har tradisjon med sine folkeparker hvor det har vært mer vanlig med show og moro, enn det vi har sett i Norge. I Norge har vi dyrket det melankolske, det rolige og det amerikansk-inspirerte noe mer føler jeg.
Jeg hørte intervju med visesangeren Göran Fristorp som sa at han foretrakk å spille i Norge, fordi det norske publikum var mer mottakelig for de sarte, rolige tekstene. Mens svenskene var mer ute etter "håll i gång".
Derfor liker jeg begge deler. Men Norge bør ikke prøve å bli Sverige. Hverken musikalsk eller ellers. Men vi kan jo prøve å lære noe av entusiasmen rundt hele mellon.
Så hadde jeg ønsket at det igjen ble "marked" for delfinaler av MGP også i Norge. Men med lave seertall og sviktende billettsalg på delfinalene forstår jeg valget om å ha bare en stor finale. Slik de også har i f.eks Danmark som er noe mer "fair" å sammenligne seg med enn Sverige.
I Sverige er det heller ikke slik at de aller største artistene stiller opp i Melodifestivalen. Du vil ikke se Zara Larson der i år, ikke Timbuktu, ikke Lars Winnerbäck, ikke Timbuktu eller Laleh for å nevne noen. Vi har heller ikke sett for eksempel Kent i MF.
Det er som en liten familie som alltid stiller opp i Meldifestivalen år etter år, både på låtsriver og artistsiden.
Grunnen til at de stiller opp gang etter gang tror jeg er at du som artist blir populær av å være med i Melodifestivalen, og du får nesten garantert en hit.
Her hjemme får aristene stort sett kjeft for å stille opp, fordi mye av fansen hadde ønsket seg andre artister. Da blir det ikke lett å få artister til å stille opp i MGP, når ikke engang fansen backer dem opp. Der har vi noe å lære av svenskene.
Vi har også mye å lære i hvordan hvert nummer "stages". Melodifestivalen er etter min mening verdens beste i Eurovision-sammenheng til å lage smarte, kreative numre som fungerer på scenen. La gå at det noen ganger går helt over stag og blir ufrivillig komisk. Stort sett er det effektive, smarte numre.
Et eksempel på et smart nummer er Måns Zelmerløw og hans strekfigur-kompis på projeksjonslerret. Jo, det hele var stjålet fra en fransk kunstnergruppe som jobber med lys og projeksjoner som kaller seg DandyPunk, men det var smart stjålet og godt laget. I denne bransjen er det lov, og nødvendig å la seg inspirere.
I Norge føler jeg at når vi skal lage skikkelig show så kjører vi bare på med mer. Det kan virke som at NRK noen ganger tenker at det blir bedre bare vi dobler antall dansere, eller kjører på med enda flere pyro-effekter. Jo mer jo bedre.
Mens i Sverige hyrer man inn de beste koreografene til å lage, kreative spennende numre. Som f.eks årets Robin Bengtson nummer med løpeband og entre fra bakrommet.
Ja, det ligner litt på en Dressmannreklame. Men det er smart og det er kreativt.
Det samme med Dissmissed sitt nummer hvor vi i løpet av tre minutter beveger oss fra en litt dunkel og mørk catwalk i et lugubert kjellerlokale, til et rockekonsertlokale.
Jeg håper at NRK i år har latt seg inspirere av svenskene når det kommer til å lage smarte TV-numre ut av låtene. De var ikke langt unna å være på høyden med svenskene i MGP i fjor, så de er på vei.
Rent musikalsk så synes jeg den norske buketten med låter i år er mer variert, noe mer spredt og tidvis mer interessant enn den svenske. Det henger nok sammen med at jeg faktisk er norsk, og da har en mer norsk enn svensk smak.
Men jeg hygger meg med Melodifestivalen i år også. Særlig fordi det er et glimrende TV-show, og med flere gode låter.
Etter å ha hørt gjennom låtene i dag har jeg blitt mer engasjert i det hele, og synes det er mye som kan gi meg noe. Den jeg akkurat nå ønsker som vinner er faktisk Ace Wilders "Wild Child". Det er den låta fra årets Melodifestivalen jeg føler både jeg og Eurovision trenger mest.
Så ønsker jeg alle som står bak MGP veldig lykke til med sitt konsept kommende lørdag. Ingenting kommer opp mot den for meg.
Her kan du se min favoritt i årets Melodifestivalen. Ace Wilder: "Wild Child".
https://youtu.be/JS_eSFuvXvs
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar