MGP-låtene: Ikke så viktig å vinne ESC bare vi vinner festen.

Elin & The Woods er en av årets MGP-artister. Kan den vinne
MGP og Eurovision? 

Å vurdere MGP låter er ikke lett. Hva skal jeg legge vekt på. Egen smak? Skjele til hva som 
vil kunne sanke poeng i Kyiv? Skal jeg også ta med i vurderingen hva som trengs for å gjøre selve MGP-finalen til en stor folkefest for hele familien? Jeg har bestemt meg for en blanding. Jeg bruker poenger fra 1-12, akkurat som i Eurovision. Det betyr at jeg ikke deler ut 9 poengere eller 11 poengere. 





I august i fjor intervjuet jeg Kringkastingssjef Tor Gjermund Eriksen for escNorge. Her kom han med det oppsiktsvekkende utsagnet at han hadde kommuniser til hele NRK-organisasjonen at det var et strategisk, prioritert mål for NRK å vinne Eurovision innen få år.
Jan Fredrik Karlsen har gjentatt dette flere ganger, senest under presentasjonen av årets artister.
Jeg skjønner at det er et offensivt budskap å kommunisere, men jeg skulle ønske MGP-redaksjonen kunne dempe alt dette snakket om å vinne.
For meg er det viktigere at vi har det gøy, at det er fin musikk i MGP og at vi viser fram toppartister, topp låtskrivere i kombinasjon med nye spennende fjes. Ut av det vil det mer sannsynlig komme en vinnerlåt tror jeg, framfor en litt krampaktig kommunikasjon og fokus om at: Nå vinner VI!

Jeg merker at dette fokuset fra NRK på seier tar bort noe av musikkgleden når jeg hører årets låter. For hele tida vaker det i bakhodet, hmmm.....kan denne komme til å vinne?
Det blir et for sterkt fokus på konkurranseelementet som gjør det hele litt for lite avslappa. Og alle som vet noe om scenekunst vet at når du vil for mye, og blir litt krampaktig så når du ikke helt gjennom fra scenekanten.
Jeg tror det er slik i MGP også.

Derfor har jeg i min vurdering tatt utgangspunkt i hva som skjer med meg meg når jeg hører låta, og hva som har skjedd med familien rundt meg når vi har hørt låtene. Så sper jeg på med en dash vurdering av vinnersjanser i ESC siden NRK er så opptatt av akkurat det.

Og den dashen, den kommer her og nå:
- Nei, vi har heller ikke i år en ny "Fairytale". En låt som med en gang jeg hører den gjør meg helt overbevist om seier. Ikke bare i den norske finalen, men også i den internasjonale.
Det betyr ikke at ikke et par av disse låtene kan ha en teoretisk mulighet for topp fem med full klaff og mengder med flaks, men det er ikke spesielt sannsynlig.
Men det er ikke spesielt sannsynlig at så mange av låtene er så svake at vi ikke skal kunne kvalifisere oss til finalen heller.

Men det som er helt sikkert er at jeg gleder meg til energien, festen og spenningen i årets MGP. Låtene er etter min mening på et adskillig høyere nivå enn i fjor, og med den samme visuelle og dramaturgiske kvaliteten på showet som i fjor, vil dette kunne gå over i historien som en av de bedre årgangene.

1. Ulrikke: "Places". 

Dette er velprodusert pop med fengende rytmer, men dessverre er refrenget litt for utydelig til at det tar helt av. Særlig mot slutten av låta skjønner jeg at denne har potensiale til å bli en radio-hit og en club-hit. Den er som skapt for lange og dunkende remixer. Ulrikke viste gjennom The Voice at vi ikke trenger å frykte hennes vokale kvaliteter. Denne vil helt sikkert skape fest i Oslo Spektrum og i TV-skjermene hjemme. Min vurdering: 8/12 

https://open.spotify.com/embed/track/6ydk9O04ah7Fwny7rCwCUg



2. Åge Sten Nilsens Ammunition: "Wrecking Crew"

Dette er kanskje den låta som er mest riktig skrudd sammen med tanke på MGP og Eurovision utifra myter og meninger om hva som funker. Her dundrer de i gang med strofene i refrenget fra første sekund. Siden hamres refrenget inn med slegge gjennom hele låta i ulike varianter. Det plystres, det synges og det kjøres i en gitarsolo. Åges vokal fyller låta totalt, og selv om det er mye uptempolåter i årets startfelt så er dette den med størst energi rett ut. Derfor er den forfriskende, og vil kunne være det også i Eurovision i Kyiv. Åge er jo kjent der etter å ha deltatt for Norge der i 2005. Min vurdering: 10/12
https://open.spotify.com/track/2KCOl46gistwcMKqgeGeHN

3. Jenny Augusta: "I go where you go".

Jeg får litt Alexander Rybak vibrasjoner her på grunn av den trolske, litt absurde verden i versene, og ikke minst de litt molstemte feletonene. Teksten er herlig absurd, som den ofte er med Jenny August. Mange husker hennes hit "Drit og dra" som hun gjorde furore med etter Norske Talenter opptreden og en absurd video. Låta smyger seg inn og setter seg lett på hjernen, men etter to minutter klapper den av en eller annen grunn litt sammen. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men den holder ikke helt inn, men den holder veldig bra en god stund. Min vurdering: 6/12

https://open.spotify.com/track/1M5qVopZgaAdhuSO8UgnRQ




4. Amina Sewali: "Mesterverk"

Dette er en av låtene som dessverre har sunket litt hos meg etter å ha hørt den i sin fulle lengde, etter å ha vent meg til disse korte snuttene. Dette er jo en spennende låt fordi den utvikler seg så rart. Hun synger litt tilgjort, og dessverre tar det for mye av oppmerksomheten bort fra en tekst som burde være viktig for oss alle; at vi er god nok som vi er.
Her er lekende, hoppende synth-bass i versene, og en deilig, kjølig elektronikagroove i refrenget som i kombinasjon med Sewalis varme stemme gir kontrast og dynamikk. Likefullt blir det nesten litt for rart og tilgjort til at det blir en innertier. Dessverre. Min vurdering: 5/12
https://open.spotify.com/track/3EfjQXekeqTPkTRNdTOPJr

5. Kristian Valen: "You and I"

Dette er en av de mer typisk norske låtene i årets MGP. En piano-basert ballade mange forventer fra Norge. Slik vi gjorde i 2003, 2014 og 2015. Dessverre når ikke denne balladen opp til mystikken i "A monster like me", eller nerven og dynamikken i "Silent Storm". Det blir litt flatt. Det som er låtas styrke er at den er så ujålete, men lekker. Se for deg et skap fullt av drikkeglass. Du ser stort sett bare litt sånne utspjåkete glass med masse ornamenter og artige detaljer, eller halvliters ølglass. Men midt inne i skapet, litt for seg selv står det et skjørt, vakkert krystallglass og skinner. "Ping".
Slik står "You and I" ut i årets MGP. Jeg har tro på at det som kommer fra hjertet når fram til hjerter. Klarer Kristian Valen gjennom sin sceneopptreden å synge fra hjertet kan dette bli årets vinner.
Men at han står ut i MGP betyr ikke at den står ut i Eurovision. Men den er litt annerledes fordi den er så enkel, og med et tekstforedrag som ikke så mange andre ballader har. Kristian Valen har for øvrig en fantastisk stemme som kler låta som en god burgundvin ville kle det lekre krystallglasset.
Min vurdering: 8/12
https://open.spotify.com/track/3aK0wIge7SRk3cS6b7CFjz

6. Ella: "Mama´s Boy"

Denne frekkasen av ei låt er ei låt som Britney Spears kunne gitt ut. Den har en energi som gjør at jeg kanskje skulle ønske at Silya eller Ida Maria selv hadde sunget den. Men det er dårlig gjort ovenfor fantastiske Elin Kristiansen å si det. Hun har opptrådet med Grand Prix-forestillinger i duoen "Voi Voi" i årevis, men har også en rocka side.
Låta tøffer av gårde som et lokomotiv og er en energibombe som jeg håper blir forsterket med en smart sceneopptreden.
Min vurdering 7/12
https://open.spotify.com/track/4VruHHoe2qJxLfece1caq5



7. Rune Rudberg band: "Run Runaway"

Dette er et av årets helsvenske bidrag. Den får meg da også til å tenke at dette er en svensk schlager som de har lagt litt for hurtig country-rytme på. Refrenget er potent nok, for å bruke et begrep som ikke bør være ukjent i Rudbergs univers. Men låta som sådan kjeder med. Det skjer ikke noe nytt i løpet av tre minutter, bortsett fra en modulasjon som er som skapt for MGP.
Min vurdering: 3/12
https://open.spotify.com/track/6u1IEliJS0aKH4zQIavFck




8.  JOWST: "Grab the moment".

Her gjelder det å ta på redningsvest og gjerne ta en liten sjøsyketablett før du lytter, for her skjer det mye. Dessverre skjer det nesten litt for mye til at jeg helt greier å absorbere og venne meg til et element i låta før det kommer et nytt. Det er en veldig suggererende låt med et tøft lybilde som gir den et skikkelig "Topp 20 - rådhusplassen"-preg, eller et clubbing preg. Det er flinkt, og det er tøft. Til og med ganske fengende. Men det blir litt for rotete til at det når helt gjennom.
Min vurdering: 5/12
https://open.spotify.com/track/7CiatbFJpSnXnbCiVaGlm0

9. Elin & The Woods: "First step in faith".

Her klarer jeg ikke helt å vurdere nøytral, for dette er den type musikk jeg hører på. Hjemme har jeg samtlige CD´er i serien "Buddha Bar" og "Cafe del Mar". Denne låta kunne fint vært med på et slik album. Det er behagelig og deilig, som å ligge på en myk, ommsluttende madrass fylt med hestehår. Så kommer refrenget med sine tunge trommer og vekker meg opp. I siste refreng legges det på et kor i bakgrunnen som nesten ikke høres men som synger "First step in faith" som en rytmisk understreking av Elin Kåvens samiske vokal.
Dersom denne utstyres med et smart sceneshow kan den bli farlig ikke bare i MGP, men også i Eurovision. Elin Kåvens varemerke er disse reinsdyrhornene. Det vil kunne bli en snakkis. Å lage snakkiser er viktig i Eurovision.
Disse hornene gir et litt rått preg av nærhet til naturen som jeg tror gamle kulturer i øst vil være mer åpne for enn vår vestlige, parfymerte del av verden.
Robin Lynch skal også være på scenen, og det er han som har vært med å lage låta. Mannen bak "I feed you my love". Vi gjenkjenner sounden på trommene.
Denne låta er ikke perfekt, jeg skulle ønske meg litt mer dynamikk. Litt mer løft mot slutten. Men jeg gir den full score, siden det ikke er noen andre jeg mener snuser på tolvern i dette startfeltet.
Jeg kan fortsatt ergre meg over at vi aldri fikk konkurrert i ESC med Andagazzi som deltok i 2008. "First step in faith" har ikke samme kraft over seg føler jeg, men det er så absolutt mer enn bra nok til å bli min personlige favoritt i årets startfelt.
Min vurdering: 12/12
https://open.spotify.com/track/6LDlrJMo6dCOSHMMmPHb2e

10. In Fusion: "Nothing ever knocked us over".
Hvordan skal jeg vurdere dette? Refrenget har jo samme festeevne som superlim, men samtidig er dette så cheesy at det er irriterende.
Jeg må nok ta alderen min i betraktning.
Likefullt har jeg noe av dette i meg at jeg liker tunge rytmer, og allsangvennlige refrenger. Noen ganger er det bare å gi seg over.
Så jeg blir litt glad av dette. Men jeg hører jo at det ikke har særlig mye kvaliteter. S
Det er skikkelig paradoksalt og jeg ser hvor rart det ser ut når jeg skriver det. Men det er sånn jeg føler det.
Så her blir min vurdering: 3/12 selv om jeg altså blir litt glad av den.
https://open.spotify.com/track/17yrAxmpCZFpQOm1w2nTzY

For å oppsummere. Dette er en av de mer moderne MGP-finalene på lenge med utadvendte låter egnet til å skape fest både i Spektrum og hjemme foran TV`n.
Jeg tror de låtene som står mest ut kommer til å slåss om seieren.
Det blir fire låter i gullfinalen. Disse tror jeg blir Kristian Valen, Elin & The Woods, Åge and the Ammunition og Ulrikke. Jeg vil være stolt av hver og en av disse om de skulle vinne og bli vår representant i Kyiv.
Jeg er spent på hvilke låter de internasjonale juryene vil ha som sine favoritter. Juryene teller 50% i avgjørelsen av hvilke låter som går til gullfinalen, mens det i gullfinalen er det norske folk som bestemmer 100%.