Høy puls og urolig mage. Hvorfor?

Ok, folkens. 

Alle som har en lidenskap skjønner meg nå.
For eksempel de som ligger i kø om natta utenfor Polet på Aker Brygge for å få en spesiell Bordeaux vin, de som følger Leiciester, "underdog"-fotball lag i tykt og tynt og som plutselig får en seier.
Eller de som kjenner gleden ved å kjøre Ferrari en sjelden gang.

De som ikke har en lidenskap vil nok aldri forså min Eurovision-besettelse. Det forventer jeg heller ikke. Det er mange lidenskaper jeg heller ikke forstår.

Men for meg er det magisk å se så mange land, så mye teknikk, så mange seere og så mye spenning. Så mye musikk fra steder vi normalt ikke hører musikk i fra.

Og i dag, om en time står lille Agnete fra Nesseby på scenen for å ha sin første prøve. Her sitter jeg, hjemme i Oslo og har allerede høy puls og urolig mage Uttrykksikonet smile Hvordan er det da for Agnete?

Det har vært endringer i sceneshowet, og Jan Fredrik Karlsen har sagt han ønsker seg et monumentalt nummer.

Isboksen med danser inni er borte. Nå skal danseren være mer synlig, men det er visst "bokser" involvert i dette nummeret også.

Agnete har vært åpen på at hun har slitt med psyken før ESC. Nå står hun på scenen og synger om akkurat det hun selv står midt oppe i.
En sang om å hjelpe en venn som ser svart på livet, og som sitter frosset fast i isen og trenger en "isbryter" til å komme seg løs.

Etter det kjølige verset, kommer det seige, tunge refrenget som denne isbryteren. Får de dette fram visuelt flott på scena så blir jeg både rørt og imponert. Særlig fordi Agnete vet bedre enn noen hva dette handler. Og hun vet det antakelig veldig godt akkurat nå.

Så jeg kan bare si: Voi Voi Agnete!