Norge stiller som nummer 13 i semifinalen 16.mai. Bobbysocks hadde det samme startnummeret i 1985 i selve finalen og vant. Jeg er 98% sikker på at Margaret Berger kommer seg til finalen i år.
Ellers inneholder semifinalen
vanvittige innslag, en fredsprisnominert 69 åring, en 94 årig frelsesarmèsoldat og en finsk giftesjuk dame. Det er underholdende på så mange plan. Her er min vurdering av årets låter i andre semi 16.mai.
Margaret Berger mot røkla. |
01 LATVIA: PeR - Here We Go
PeR er forkortelse for "Please explain the rhythm". Disse gutta driver vanligvis med beatboxing, men stiller MED instrumenter på scena. Noen vil kanskje trenge en forklaring på rytmen? De har litt humor da de gir plass på scena og peker mot en blåserekke som bidrar litt uti låta. Men blåserekka er selvsagt synthbasert, så det kommer ingen blåserekke. Jeg liker denne tette låta. Den har en viss suggererende melodi, og en slags wall of sound. Gutta er akkurat såpass lite selvhøytidelige at jeg liker dette ganske godt. Men jeg er ganske alene om det. Bookingbyråene tipper Latvia rundt nest siste plass med helt opp til 250 i odds. Min terning ender opp på 4/6
I fjor stilte denne jenta med en av de mer bisarre bidragene i moderne Eurovision historie. En slags merkelig ironisk hyllest til Facebook. I år er hun tilbake med en mer klassisk Grand Prix-ballade. Her får hun i alle fall vist hva stemma hennes er god for. Men låta blir litt vel utspekulert for meg. Den har brukt alle knep i "schlager-boka" med noen mer eller mindre intrikate moduleringer mot slutten som for meg blir noe over the top. Også har den en betydelig, gradvis tempoøkning. Men denne oppskrifta fungerte for Celine Dion i Eurovsion i 1988, og kan selvsagt fungere for Valentina Monetta også. Bookmakerne gir den odds på rundt 25 til seier, og den havner dermed totalt på et sted rundt en trettende plass. Jeg gir også denne 4/6
Noen ganger kan Eurovision vise oss noe viktig. Kanskje bør vi bruke anledningen til å sette oss litt mer inn i hva den 69 år gamle Esma Redzepova står for. Denne romkvinnen er filmskuespiller, artist og menneskerettighetsforkjemper. For innsatsen sin har Esma fått den norske Bjørnsonprisen, og hun er blitt nominert til Nobels Fredspris to ganger. Med seg på scenen har hun den 27 år gamle popstjernen Vlatko Lozano. Dette er en låt som krever noen gjennomlyttinger. Dessverre prøver de litt for hardt, etter min smak, og blir litt for enervererende. Men det er dyktig produsert, og jeg synes låta har noe eksotisk over seg. Jeg liker at Eurovision brukes til å fortelle viktige historier. Men, det blir litt som en matrett som har to ingredienser som passer bare sånn halveis sammen, og som trenger en god saus til å binde det sammen. Her mangler sausen synes jeg. Bookmakerne tipper den i Bunn 5. Jeg gir den 3/6
Aserbajdsjan er en ung, suksessrik nasjon i Eurovision sammenheng. Som flere andre stiller de ofte med imorterte låter, og noen ganger artister. Men det er de jo ikke alene om. Og vi skal være forsiktig med å kaste stein i det syltynne glasshuset Norge sitter i. I år har de faktisk ikke importert fra Sverige, men fra Hellas. Det er jo hyggelig at noe eksport går fra Hellas for tida. Låta er skrevet av Dimitrios Kontopoulos. Han har også tidligere bidratt med låter til Eurovision. Dette er for meg et eksempel på en "typisk Grand Prix" låt. Slike låter som jeg enten faller helt for, eller som jeg synes kjeder meg. Denne synes jeg mangler personlighet, selv om den er ganske "sløy" i komposisjonen og med et refreng som er såpass enkelt at du føler du har hørt det før. Sannsynligvis fordi du har nettopp det. Men Farid synger jo veldig stødig, profesjonelt. Det er ingenting å "ta han på". Det er bare så kjedelig. Og det er en dødssynd i Eurovision. Selv om det er en personlig sak hva som kjeder oss. Jeg klarer ikke gi mer enn 3/6 Bookmakerne er i grunnen enige med meg og bedømmer denne ganske midt i haugen.
Hehe. Hva er Eurovision uten de rare påfunnene. Dette er en sånn låt som ofte er med i norske MGP, men som strander i delfinalene. Litt rockete, stakkato og med et småfrekt refreng. Anine Stang hadde en sang av denne typen i årets MGP. Krista Siegfrids stilte i brudekjole i den finske finalen. En sang om frieri, og som fonetisk kan høres ut som "fuck you" og med kirkeklokker i bakgrunnen. Hva skal jeg si? Det skiller seg ut i årets balladetunge felt, og akkurat derfor kan dette være en lille pastillen som frisker opp litt og gir Eurovision litt frisk pust etter mye tung balladekost. Fordi jeg liker variasjon, og fordi Eurovision blir kjedeligere uten originalene så skal Finland få 4/6. Bookmakerne har Finland litt under midtstreken med 50 i odds.
I år vil jeg at Malta skal komme seg til finalen! Det er noe urettferdig i at et land som har så stor interesse for Eurovision aldri skal greie å komme seg til finalen. En finale, som ifølge mytene, har utrolig høye seertall selv om Malta ikke kvalifiserer seg. Verden er noen ganger et pussig sted. Det setter livet i perspektiv å lese om en 23 åring som deltar i Eurovision og er utdannet kirurg, mens jeg er 46 år og blogger om han og de andre i Eurovision. Den levnes ikke store muligheter for finaleplass på oddsen, men jeg håper inderlig han gjør oddsen til skamme. Jeg gir denne humørpillen 5/6 fordi det ikke kan bli for mange sympatiske mennesker, og fordi det ikke kan bli for mye godt humør.
Her ser jeg for meg at de mest Eurovision-kritiske seerne får vann på mølla, og at fjernkontrollene rundt omkring får kjørt seg. Enten for å skifte kanal, eller dempe lyden. Jeg er fan av plater som Buddha Bar, og på disse albumene er ofte CD2 full av etnisk pop/elektronika. Nå er jeg godt over middels interessert i Eurovision og har hørt denne låta mange ganger. Første gangen ville jeg også dempe lyden. Nå vil jeg skru den opp, ta et glass vin og hive meg ut i dansen. Bookmakerne har denne på sisteplass. Her tror jeg oddsen bommer. For dette er en tradisjonell musikkform som mange i øst har et forhold til, og de spiller mindre på oddsen enn folk i vest. Derfor kan denne, med en vellyket scene-opptreden hevde seg bra tror jeg. Jeg gir 5/6
Island tippes ikke til finalen av bookmakerne med odds rundt 80-100. Men jeg liker denne. Og ikke minst liker hunden min Balder denne. Han liker ofte enkle melodier med piano. Dette er en vuggesanglignende sang, med en melodi som jeg tror selv Eyvind Hellstrøm kan nynne på etter å ha hørt den èn gang. Og han er vel ikke akkurat noen The Voice kandidat. Pétur Örn Guðmundsson har vært korist for Island flere ganger, men er denne gang låtskriver. Dette er en slik sang som Jahn Teigen kunne bidratt med i 1985. Det gjør ikke meg noe. Hvorfor skal all musikk være moderne? Hvor kommer en slik forestilling fra? Likevel, dette går trolig ikke veien for Island. Det blir vel for traust, og gammeldags. Men jeg har en følelse av at folk liker dette, men kanskje ikke av den type folk som stemmer i Eurovision. Jeg gir Eyþór Ingi 5/6.
Jeg fulgte den greske finalen på internet og forsto ingenting da Koza Mostra vant. Nå skjønner jeg det bedre. Dette er jo faktisk en kul, morsom låt som får meg til å humre og smile. Folk jeg kjenner, som ikke er spesielt opptatt av Eurovision sperrer også opp både ører og øyne når denne kommer. Å ha med Agathonas Lakovidis på scena blir som om Norge skulle stille med Arve Tellefsen. Han er en folkemusiker med et stort navn. Sammen med Koza Mostra kommer han med en slags kommentar til den greske krisen: "Alcohol is free". Dette er hva jeg vil kalle bouzouki balkan pop. Og det er som jeg får ouzo og lammesmak i munnen bare av å høre denne. Det er gresk fest så det holder. Og kanskje best av alt: alcohol is fre. Bookmakerne tror Hellas havner midt på treet, og gir den 33 i odds. Noen nevner denne som en vinner også. Er det mange nok bankerotte européere som ser humoren i denne kommentaren og stemmer den til finalen. Jeg tviler.... Men moro er det jo: 4/6
Moran Mazor er faktisk bare 22 år. Selv om hennes sceneutstråling gjør at jeg ville tippe at hun var nærmere 50. Og det er ment som et kompliment. Hun er moden og sterk. Men låta blir litt uten retning for meg. Likevel hun synger jo imponerende godt. Men det er ikke alltid nok. Det blir, av grunner jeg ikke helt kan forklare, litt slitsomt. Kanskje er tida for slike pompøse ballader over? I alle fall dersom de ikke har en klarere melodi enn dette. Oddsen tilsier en plassering litt under midten. Jeg havner også der. 2/6
11 ARMENIA: Dorians - Lonely Planet
Black Sabbath er med i Eurovision. I alle fall kan vi som er fans si det for å gjøre oss interessante for de som ikke er fans. Det er nemlig gitaristen i Black Sabbath Toni Iommi. Derfor er det også en gitarsolo her. I studioversjon er dette helt okey synes jeg. Men når det blir live så kunne jeg like gjerne satt meg i en tidsmaskin og reiste tilbake til ungdomsklubben min på Folkets Hus i 1982 hvor vi hadde band, og ikke hadde lært oss å spille. Det låter ikke pent. Det er ikke surt, men jeg synes han synger med en gnagende vokal, og ikke er det et rockefreng å la seg rive med av heller. Nei, dette er begredelig. Sorry. Av en eller annen grunn har den odds på 40, og den tippes rundt en tiendeplass. 1/6
Kanskje skal ByeAlex starte viseklubb med islandske Eybór? Vi er i samme landskap. Bye Alex synger på ungarsk, men skal ifølge NRK ha sagt at han har lyst til å prøve seg på litt engelsk under Eurovision. Han skal til og med ha sagt han har planer om å gjøre et vers, eller i alle fall noen strofer på svensk. Den har odds også midt på treet. Nja, jeg gir vel 3/6
Det er alltid vanskelig å være nøytral når en vurderer den norske låta. Men vi ligger høyt på oddsen som har oss på en andreplass med odds på rundt 5. Også på mange fanmålinger ligger vi høyt, som regel på en andre eller tredjeplass. På andre leder vi helt klart. Låta skiller seg i alle fall hel klart ut. Den har en friskhet, og en frekkhet som mange andre ikke har. Den våger å være så frekk å komme med en litt abstrakt kunst-tekst som vi kan tolke litt som vi selv vil. Uten å ty til klisjèer og klare påstander. Trommelyden her er mye av låten. Låta bankes inn, den insisterer uten å være innpåsliten. Med kjølig distanse sjarmerer både lydbildet og artisten oss. Ikke med varme, men med kjølig distanse og klar retning. Jeg håper det beste og gir herved min andre sekser i år. 6/6
Hadde jeg sittet på Norwegian Wood i Juni og fått denne låta servert fra scena hadde jeg spisset ørene og satt ned ølglasset. Den er plukket ut av en fagjury blant 26 andre sanger. Dette er en vin som krever både lufting og litt forsiktig smaking før du liker den. Det er tanniner her som biter fra seg. Men det er en ganske kompleks affære, og den vinner seg jo mer du smaker på den. Likevel tviler jeg på om denne har den umiddelbarheten som en låt ofte bør ha for å gjøre det bra i Eurovision. Juryene vil nok likevel belønne denne for innsatsen. Denne låta bringer faktisk tankene mine litt tilbake til Popol Ace og symforocken som preget 70 åra. Joa, jeg kan like dette 4/6
Svenske Thomas G:son har skrevet denne. Jeg gir: 1/6
Takasa er zwahili og betyr "rent". Navnet har de tatt fordi de ikke fikk lov å opptre under sitt egentlige navn: Frelsesarméen. EBU har heldigvis regler mot reklame for firmaer eller organisasjoner. Mannen med kontrabass er 94 år gammel! Låta "You and me" er jo litt småsjarmerende, men ligger litt for mye i Kaptein Sabeltann gata for min del. Når det er sagt, så er refrenget litt sånn musikal-slitsomt. Det er ikke alltid de som er velkomne gjester inn i hjernen som kommer dit, og blir der. Litt for lenge. Oddsen tipper at Sveits i år kommer i bunnsjiktet med 80 i odds. Likevel er dette et sånn fenomen som kan gjøre det bedre enn tippet på forhånd. Men helt ærlig, det holder vel ikke til mer enn 3/6
Eurovision er absolutt til å stole på! Det kommer ALLTID noe som kanskje ikke er ment å være morsomt, men som virkelig er morsomt. Cezar er operasanger, med en, skal vi si tydelig mimikk. Jeg vet det er slitsomt, men prøv å hør deg gjennom det første minuttet av denne. Du kommer til å le. Jeg lover. En venninne av meg som er operasanger sier at dette faktisk er veldig bra sunget og at Cezar har en bra kontratenor i magen. Det er mulig. Men alt som er i magen bør ikke ut av munnen.
Men, likevel, hva hadde Euorivsion vært uten slike innslag som dette? Jeg vil i alle fall savne det, den dagen alle stiller med midt-tempo, svenskskrevne låter med moduleringer. Nå mangler det ikke på vokale sprang her heller da men.... Jeg kan ikke gi annet enn 1/6 offisielt. Men jeg gir også 6/6 til dette. For underholdningen. Så da blir det en treer..... men ikke offisielt. Offisielt er det 1. Så det så.
Jeg tipper disse ti videre fra andre semifinale:
San Marino, Aserbajdsjan, Bulgaria, Hellas, Norge, Georgia, Lavia, Malta, Albania, Israel
1 kommentar:
Har holdt meg litt i bakgrunnen i år Anders, men jeg har tre soleklare personlige favoritter. Det er Danmark, Norge og Sveits. Og den låten jeg er mest glad i er den sveitsiske. Jeg formelig elsker den, blir i godt humør av den, den har alt jeg liker ved en god sang. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at den kommer videre, men er redd den ikke gjør det. Forrige gang jeg forelska meg i et sveitsisk bidrag var da estiske Vanilla Ninja representerte de i 2005. Det ble finale og en altfor lav 8. plass, jeg krysser alt jeg har av fingre for Sveits i kveld der jeg sitter på nattbussen mellom Førde og Trondheim. (Og jeg krysser alt jeg har av fingre for at nettverket på bussen er av såpass kvalitet at nett-TV kan nytes uten hakk, eller bufring er det vel det heter.....:)
Mvh. Knut Olav halseth
Legg inn en kommentar