Med unntak av 1987, 1995 og 1997 så har jeg vært på alle norske finaler. Enten i studio, i Chateau Neuf, Stavanger Forum eller Spektrum.
Det er alltid moro synes jeg.
Så har jeg lagt merke til at publikum er litt ulikt fra gang til gang.
Denne gangen var jeg litt uheldige med noen av "naboene" mine der jeg satt.
Det virket som de var der mest for å komme på TV selv, og ikke for å følge med på det som skjedde, og respondere på det som skjer på scenen.
Noen skravlet og hadde hodet mer til siden enn framover i løpet av sendinga. Hodet var nesten hele tida opptatt av å lokalisere nærmeste kamera. Når det var lokalisert og de forsti at de var "på". Da var det opp å reise seg og veive med arma som en annen bavian.
Dette var snakk om voksne folk.
En ting er å reise seg etter en låt, som respons på noe som skjer på scenen eller i sendinga.
Men i år synes jeg det var fler enn vanlig som jeg følte var der mer for å komme på TV selv, enn å heie fram artistene.
For første gang har vi som publikum blitt bedt om å gi litt mer av oss selv til artistene. Innspillingslederen sa dette rett før gullfinalen.
Jeg så også flere denne gangen satt med henda i kors, eller i fanget under det meste av sendingen.
De virket totalt uinteresserte.
Da undrer det meg. Er det publikums "feil"? Hvis det da er "feil"? Finnes det noe som heter et dårlig publikum? Eller var det noe NRK gjorde som gjorde at det ble litt uengasjert?
Jeg savnet også i år skikkelig oppvarming som engasjerer oss på ordentlig. Nå ble det bare sånn: Får høre åssen det høres ut når dere jubler? Så sjekket de bilder og lyd, og ferdig med det. Jeg skulle ønske vi hadde blitt gitt noe å juble for før forestillingen slik at vi som publikum fikk noe ekstra.
Tidligere var f.eks Andreas Diesen og Truls Nebell oppvamings"artister". Noen ganger har tidligere GP vinnere hatt litt show.
Dessuten har MGP blit mer og mer en TV produksjon og mindre en live produksjon. Kanksje er det bra?
Jeg bare konstaterer at oftere og oftere filmes artister, intervjuobjekter fra posisjoner hvor de er usynlige for oss i salen.
Da er det kanskje naturlig at folk blir litt mindre engasjerte?
Jeg er ikke sint, skuffet eller sur på noe egentlig. Det bare undrer meg litt. For jeg har sett publikumsmengden gjennom så mange år, at jeg merker noen forskjeller.
I 2009 var Spektrum helt magisk. Alle var 100% med hele tiden. Det var en energi i rommet jeg ikke har opplevd noen gang før. Kanskje litt med unntak i 1992 da det også var rimelig høy stemning.
Noen tanker om dette?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar