Min vurdering av 1.delfinale

Datarock tar en frekkas. Herlig.

Jeg har hørt gjennom de sju låtene to ganger nå, i den rekkefølgen de skal framføres på lørdag i Steinkjer. For det første dette blir underholdning! De fleste låtene kom bedre til sin rett når vi fikk høre hele, enn bare det korte klippet vi fikk i presentasjonsprogrammet på onsdag kveld. 

Her blir det kompetent blues/swing i verdensklasse, her blir det koselig visesang, og et utrolig morsomt drama hvor en operasanger med Solli Tangen til etternavn blir spist av noe som høres ut som et morsomt monster i et dataspill. 

Det første jeg legger merke til er at låtene i år er ti ganger bedre produsert enn i fjor. Borte er de dvaske, svenske trommemaskinene. På plass er de distinkte, spennende detaljene og det kraftige trøkket der det trengs.

Stort sett er også melodiene litt mer spennende enn vi er vant til. Noen av dem overrasker og har god slitestyrke. Refrengene er også tydeligere og mer gjenkjennelige i fjor.

Nå gjenstår det å se hvordan dette blir live. Alle artistene har enten vist talentet sitt, eller har ganske betydelig erfaring, og jeg er ti kilo lettere. Etter noen år hvor jeg har vært nervøs for om artisten i det hele tatt treffer tonen er jeg ikke bekymret for det i denne delfinalen.  Det har vært tekniske problemer ved avspilling av låtene på Spotify og Wimp, så jeg har lastet dem ned fra iTunes. Håper dere kan høre låtene etterhvert på denne siden: http://nrk.no/multimedia/1.10869294 

Les vurdering av hver enkelt låt her: 

Vidar Busk: ”Paid my way”

Åpningen er av den typen vi har hørt noen ganger før. Men gjør det noe da. I denne sjangeren er dette det feteste vi har hatt i Melodi Grand Prix noen gang. Og da tar jeg med den internasjonale finalen. Låten gjør noen interessante temposkift underveis som gjør at den ikke blir monoton. Og jaggu meg har ikke selveste Vidar Busk skjønt sin Grand Prix, og lagt inn en modulering. Er spent på liveshowet. Vidar Busk har en litt spesiell utstråling, som kan virke litt distansert.

Carina Dahl: ”Sleepwalker”

Koselig dette. Dette har vi jo også hørt noen ganger før. Så noen WOW følelse gir ikke dette meg. Selv om  det var dette refrenget jeg gikk og nynnet på, på vei ut av studioet etter presentasjonssendingen i studio onsdag kveld.

Det siste minuttet blir refrenget gjentatt litt for ofte, så det hele blir litt enerverende for meg.

Tom Hugo: ”Det er du”

Jeg har vært veldig glad i hans hitlåt ”Open your eyes”.  Har hørt den utrolig mye på radio, men jeg har ikke visst at det var Tom Hugo som hadde den hiten før nå. Nå synger han på norsk, og vi er P1 land med en gang. Dette er av de sangene jeg synes er koselig å få med meg i ”Nitimen”. Urettferdig at jeg synes klisjeene her blir litt påtrengende. Grunnen til at de blir det er jo bare at han synger på norsk. Og det er jo bra! Så jeg lar klisjeene passere, og si at dette er en koselig radiolåt, med et plystreparti som kan få tankene over til middelhavsballader i gamle Grand  Prix tider. Og det er ikke noe skikkelig Grand Prix uten minst en slik låt.

Gromth og Emil Solli Tangen: Alone

Første gang jeg hørte hele denne lo jeg høyt.  Det er så hysterisk for meg at jeg synes dette er skikkelig morsomt. Siden jeg ikke har sette sceneshowet, så må jeg lage bildene i hodet. Og det jeg ser for meg er søte Emil, som forsøker å synge vakkert og pent. Men bak han står et stygt lissom-skummelt monster med rar skuuuuuummel stemme. Og dette monsteret skal spise Emil!! Et skikkelig dataspill. Og veldig, veldig morsomt.

Låta er avansert. De som sier dette ikke er musikk er mildest talt ignorante. Dette er avansert, nesten som et Terje Rypdal verk. Og for en produksjon,  det må da være ekte strykere? Joda, dette er avansert, det er spesielt og det er godt mulig dette kan gjøre det skarpt også internasjonalt. Norge har stor troverdighet med metall, og slik episk musikk som dette. Jeg sliter bare med at det for meg blir så komisk….. Men nå skal jo Grand Prix være underholdende da. Så jeg sier: Kjør på, og lykke til.  For meg må dere gjerne dra til Malmø. To shake things up a bit.

Julie Bergan: Give a little something back 

Julie synger på en slike måte med knekk som jeg personlig synes blir slitsom å høre på. Dessuten har ikke denne låta noe løft som løfter den utover det helt ordinære.

Men jenta har en riktig holdning til å stå på en scene og et godt apparat rundt seg, så får vi se.

Mimi Blix: Catch Me

Låta er mixet og produsert av Doc MC, en anerkjent produsent i Italia. Låta oser faktisk av dyktig pop-håndverk. En enkel melodilinje blir dundret inn både i vokalen, og i arrangementet ellers. Låta stopper litt opp, for så å ta helt av igjen. Vi er her i Loreen-landskapet, men det er ikke et landskap Loreen har enerett på. Jeg blir i superhumør av dette, og selv om jeg er 44 år så gir denne låta meg danselyst og energi! Denne har det ekstra som gjør at den står betydelig ut i forhold til flere andre

Datarock: The Underground

Så utrolig frekt! Og det er bra! Hva skal en gjøre når en er et av Norges band med størst troverdighet og med en internasjonal karriere, og skal være med i Grand Prix med de referanser Grand Prix har. Jo! En lager en hyllest til den reindyrka disco-kulturen. Med den velkjente funky discobassen, saxofon og til og med saxofon! Vips så har de en hit som kan spilles både på homseklubber, på radio og med troverdighet også i de kretser som vanligvis ikke er på discokjøret. Gutta redefinerer egentlig hele discobegrepet, og gjør det til sitt eget! Det er genialt, og det er midt i blinken for Melodi Grand Prix.

Så fra denne delfinalen håper jeg Mimi Blix går videre for partyets skyld.
Jeg håper Datarock går videre fordi den er en genial liten flirt med alt Melodi Grand Prix er
Og jeg håper The Gromth og Emil Solli Tangen går videre fordi det er veldig morsomt, og det trenger vi også.

Alle foto er hentet fra NRKs nettside. http://www.nrk.no/mgp