En delfinale for de som ikke ser på? Vurdering av 2.delfinale

Jeps, der var jeg kommet hjem etter en kveld i studio hvor artistene og en snutt av lørdagens låter til MGP-delfinale fra Florø ble presentert. Nå har jeg hørt gjennom låtene i sin helhet og sitter med en litt rar følelse av at denne delfinalen i all hovedsak er laget for de som ikke ser på. Nemlig ungdommer i alderen 14-22 år. Og gjennomlyttingen fikk meg til å føle meg som en skikkelig gråstøvete onkel i røkejakke.

Det er godt mulig jeg tar helt feil, og at det er mange i det 14-22 som sitter hjemme en lørdag kveld og følger med på Melodi Grand Prix. Men jeg tviler. Og mange av de godt voksne har fått innarbeidet en vane med å se "Hver gang vi møtes" på TV2 hvor modne artister spiller moden musikk for modne TV-seere.
Så hvem blir igjen for å se MGP?  Kanskje noen familier med barn, MGP fans og et flertall av vanlige folk. For eksempel eldre som ikke har vent seg til TV2, men ser NRK på gammel vane.

Men så flesker altså NRK til med en delfinale som på meg virker skreddersydd for den gruppa som jeg tror i minst grad ser dette på TV. Det er en finale med et særdeles ungt og støyete inntrykk. Det dunker, det ritsjer, det ratsjer og det uler. Men det virker som ingen av låtene er dratt langt nok i noen retning, kanskje med unntak av Margaret Bergers låt. Det kan etter en gjennomlytting framstå noe monotont, i alle fall for en 44 åring. Og jeg tror faktisk at jeg representerer en stor del av seerne og føler meg derfor i min fulle rett til å vurdere låtene, selv om jeg føler at flere av låtene per definisjon er altfor unge og fremmede for meg.
Så okey her kommer en støvete vurdering fra den gamle onkelen i røkejakken.



1. Martin Blomvik: Det vakkje mi tid
Det er jo litt moro og nytt med rap på nynorsk! Og dette er en av låtene hvor jeg er langt utenfor målgruppa. Likevel sitter jeg med en følelse av Martin har noe på hjetet. Det er en historie her, om å føle seg utafor, ensom og nedfor. Det er modig å levere en såpass dyster sang, med et såpass heftig refreng. Det er et gjentakende refreng som jeg tror med litt radiospilling kan treffe mange, og bli et hit. Men dessverre treffer det ikke meg. Er spent på hvordan dette låter live? Martin Blomvik – Det Vakje Mi Tid Martin Blomvik – Det Vakje Mi Tid

2. AnnSofi: I´m with you
Låta er skrevet at AnnsSofi og er en av låtene i denne delfinalen som ikke har et så utpreget ungt uttrykk. Balladen er som med det meste av det Rybak lager godt skrudd sammen. Håndverket er solid, og det er et refreng som ved første gjennomlytting ikke virker som om de er så sterkt. Men så sniker det seg umerkelig inn, uten å være irriterende insisterende. AnnSofi synger denne så flott som bare hun kan. Kanskje kunne jeg ønske meg at låta gikk en toneart lavere, slik at hun fikk briljere mer med sin mørke stemme. Men dette holder i massevis. Låta er ikke direkte original, men den er likevel spesiell. Jeg merket at jeg var ekstra kritisk da jeg satte på denne låta første gang, fordi jeg hadde så store forventninger til Rybaks låt. Derfor ble jeg umiddelbart litt skuffet. Da jeg forsto at det muligens hang sammen med at jeg hadde spent forventningene altfor høyt, så slappet jeg av og kunne nyte låta på dens egne premisser. Denne er absolutt en kandidat til å vinne hele greia. Men jeg fikk ikke gåsehud. Annsofi – I'm With You

3. Shackles: On Hold
Hva skal jeg si. Jeg får ikke helt taket på dette. Det virker som om produsentene av låta ikke helt har valgt hvilken retning de skal gå. Og når en ikke bestemmer retning blir en ofte gående å virre. For meg virrer denne låta i et slags soul/R&B landskap, og det blir for amerikansk for meg. Jeg er ikke spesielt glad i amerikanskpreget musikk. Det er derfor jeg liker Eurovision. Så dette appellerer ikke til meg i det hele tatt.
Shackles – On Hold

4. Hank: No One
Dette låter forsåvidt ganske fint og skranglete. Selv engelsken høres for meg litt skranglete ut. Det blir litt sånn Greenday møter Return. 80-tallet møter 90-tallet. Heller ikke denne låta er rendyrka nok i noen retning. Ikke blir det den såre, hjertevarmende, eventuelt hjerteskjærende balladen. Og ikke blir det en skikkelg tøff rockeballade. Det blir en middelhavsfarer av en låt som stikker seg litt ut fra det jevne, men ikke nok til å heve seg til noen gullfinale i Spektrum. Likvel både håper og tror jeg den kommer seg til finale, for den har en viss sjarm et sted der inne. Jeg elsker hammondorgelet litt uti låta
Hans-Erik Dyvik Husby – No one

5. Fjellfolk: Ulvetuva
Denne låta kan i alle fall ikke beskyldes å være spesielt ung i uttrykket. Vokalisten Trym Bjønnes synger utrolig vakkert og treffer meg mer presist enn både Helene Bøksle og Sissel Kyrkjebø. Hun synger ikke flinkt, og gjør ikke forsøk på å imponere. Stemmen er bare stillferdig tilstede i rommet mellom sangen og meg. Men denne mangler en umiddelbarhet som bør være tilstede for at en såpass, dessverre, sær sjanger i MGP skal sanke nok stemmer. Heller ikke denne er dratt langt nok i noen retning. Det blir ikke helt folketone, og ikke helt pop. Den som ramler mellom mange stoler på en gang kaver gjerne litt på gulvet. Synd, for låta har et uforløst potensiale.
Fjellfolk – Ulvetuva

6. Haji: Shine with me
(Se min beskrivelse av låt 3, bare at denne synges av en mann)
Haji – Shine With Me

7. Margaret Berger: Feed You My Love
Dette tror jeg er den mest uheldige plassering av en genial låt jeg har vært borti i MGPs historie. Her er det energi, det er trøkk, det er dramatikk og det er refreng. Men jeg redd at folk som meg ikke legger merke til denne låtas kvaliteter fordi det ved første lytting kan høres ut som bare mer av det samme.
Det er synd. Jeg håper alle som ser på på lørdag forstår hvilken perle dette er. Dette er etter min smak den definitivt beste låta hittil i årets MGP og fortjener helt klart en plass i Spektrum. Der mener jeg at den bør vinne, blant de som har blitt presentert hittil. Hvor langt den eventuelt da kan nå i Malmø, aner jeg ikke. Men jeg har tro på den. Det er tungt, det er tøft og det er tydelig! Befriende i en ellers litt middels delfinale.
Margaret Berger – I Feed You My Love

Heia Margaret og AnnSofi!

Fra denne delfinalen både tipper  og håper jeg at AnnSofi går videre (selv om det i MGP regnes som nesten umulig å kvalifisere seg fra start nummer to). At Margaret Berger er med videre, og at Hank får plass i Oslo Spektrum. De andre tror jeg spiser opp hverandre.