Her er de direktekvalifiserte låtene og min vurdering

Ikke alle land på gjennom semifinaler før de er selve finalen i Eurovision Song Contest. Arrangørlandet er hvert år direktekvalifisert. Det er også Tyskland, Frankrike, Spania, England, Italia. Det er altså fem land som går rett til finalen 26.mai i Baku. Jeg har tidligere presentert og gitt min vurdering til låtene i både semifinale 1 og 2. Nå skal jeg ta for meg de fem direktekvalifiserte. Normalt gir jeg karakterer 1-10. Men nesten alle andre opererer med 1-6. Derfor har jeg i dette innlegget sikret meg. Jeg har gitt "terningkast" først, deretter min karakter på skalaen 1-10.

76 år gamel legende for Storbritannia: Engeblbert Humperdinck

Storbritannia. 

Engelbert Humperdinck: Love will set you free

Når det garantert spektakulære åpningsnummeret i Baku er over, lørdag 26.mai, litt etter klokka 21.00 norsk tid, eller altså litt over midnatt lokal tid i Baku (!!), så er det en 76 år gammel legende som åpner showet. 76 år gamle Engelbert Humperdinck har vært crooner og kvinnebedårer i hele sitt voksne liv. Folkens, dette er en legende som i sin tid samarbeidet med Elvis. Strengt tatt er kanskje ikke useendet hans så langt unna det vi ville sett hos Elvis, om han hadde holdt seg i live fortsatt. Han er kanskje litt stiv i maska, av ymse grunnner. Mimikken er litt, skal vi si, konstruert. Men når det er sagt. Dette er etter min mening en artist av rang, med en stemme som han kontrollerer så disiplinert at det blir både behagelig og imponerende å høre. Dette er en melankolsk vals om å la den du elsker slippe fri, dersom han eller hun finner kjærligheten et annet sted. Midt oppe i selvlysende rumper, glassbur, bomber og granater er det befriende med en vakker sang, med en rørende historie, formidlet med en stødighet ingen andre av årets artister er i nærheten av. Litt som gode råd fra en bestefar. Det kan trenges innimellom Min vurdering: 6/6    (Min skala: 9/10)

Tyskland

Roman Lob : Standing Still

Det er faktisk pop-jazz kongen Jamie Cullum som er hovedarkitekten bak Tysklands bidrag i år. To år på rad har de sendt Lena Meyer Landrut som tok Norge med storm i 2010. Roman Lob er 21 år, og særlig mye mer enn det vet jeg ikke om han. Han har en flott stemme, og framfører en låt som er som en del salmer: Du kan være med å synge, selv om du ikke kan den. Fordi den er snekret på en slik måte at du føler du har hørt den før. Ryktene sier at tidligere GP-kommentator Jostein Pedersen har denne som sin favoritt til å vinne. Jeg liker den, det er en låt som kunne bli spilt på Klem FM uten at jeg hadde leet et øyelokk. Det gjør også at den ikke når helt til topps for meg. Den mangler noe som gjør den mer enn bare streit og helt ålreit. Men det er den, streit og ålreit altså. Så jeg gir 4/6    (Min skala 7/10)

Italia

Nina Zilli: L'Amore è Femmina 

Først hadde Italia meldt på en sterk, vakker ballade med Nina Zilli til Eurovision Song Contest, men i siste øyeblikk endret de låt og sendte i stedet en morsom, teatralsk swingy poplåt. Selv om den opprinnelige låta var bra, så tror jeg Italia gjorde lurt i å endre. Det er mange store ballader, sunget av damer med store stemmer i år. Jeg elsker Italias låt. Den får meg i godt humør, myker opp hoftene mine og så elsker jeg jo det Italienske språket, som også er en del av låten, selv om den stort sett synges på engelsk. Her synes jeg det meste klaffer. Likevel stopper det litt opp i det siste minuttet. Det er akkurat som jeg enten da venter på noe mer, eller føler at låta egentlig kunne stoppet litt før. Det er jo ikke bare et godt tegn. Likevel, dette er også en av mine absolutte favoritter når jeg spiller årets låter. Derfor: 5/6  (Min skala 8/10)

Spania

Pastora Solèr: Quédate conmigo

Ja, du Thomas G:son du Tomas G:son du får det til. Det er den svenske musikk-kamelonen som sammen med et par spanske låtskrivere som står bak årets bidrag fra Spania. Pastora Solèr er en godt etablert stjerne i Spania, og har sine røtter fra Andalucia. Dette er, til tross for svensk bidrag, så spansk og dramatisk vi ofte forventer det fra dette landet. Selv om det er et bidrag som oser av tung parfyme og sensualitet, så blir det aldri tungt fordøyelig. Det er ganske letthørt. Som en Castillo Ygay vin. Den er tung, kryddersterk men samtidig så lett på beina at den glir skummelt lett unna. Dette er fint, og slike sanger som hører med for å få en perfekt Grand Prix kveld, en kveld i Mai. Jeg gir: 3/6 (Min skala: 5/10)

Frankrike

Anggun: Echo (You and I)

Frankrike er et av mine favorittland i ESC. De sender ofte helt kompromissløe låter. Enten det undergrunns elektronika med Sebastien Tellier, kabarèt stemning med Patricia Kaas, eller det er rompevriikking til en fotballsambalåt. I år er det Anggun, opprinnelig fra Indonesia som står på scenen for Frankrike. Dette har blitt danselåta her i huset. Det plystringa som før var litt irriterende, har nå bikka helt. Slik at den nå er en dille. De har laget en absurd musikkvideo. Jeg tolker den slik at det er et symbol på en mannefabrikk som har til formål å produsere perfekte menn. De lykkes ikke alltid like godt tror jeg.

Dette er kult, du må høre det noen ganger før det faller på plass, men da sitter det. Min vurdering blir 5/6  (Min skala 8/10)

Azerbaijan

Sabina Babayeva:  When The Music Dies

Ifjor vant Azerbaijan med svensk hjelp til det meste. Ikke ulikt Norge i år, for å være helt dønn ærlig. Om vi vinner gjenstår jo å se. Det gjenstår også å se om Azerbaijan vinner på hjemmebane. Også i år er låta et svensk produkt, men i arrangementet hører du tydelig at dette ikke er en Värmlands schlager som Christer Sjögren kunne gjøre seg populær med. Det er en ballade, med klassisk ESC oppbygging. Noen har hevdet at det ikke er umulig at Azerbaijan kan vinne på hjemmebane. Arenaen deres er jo ferdig, så det er vel da bare å ha den i beredskap for neste år også eventuelt. Dette er pop, det er greit, og det er ganske fint. Men litt kjedelig. Jeg ender opp på 3/6 (Min skala 3/10)