Om ei uke i dag går lille Stella på den digre scena i Düsseldorf.

Her sitter jeg med kaffe på verandaen, og føler at det er ganske stille om ESC. Både på nettet, i aviser, radio og TV.
Men så vet jeg at det nå er like før det braker løs.
Klokka er nå 10.00. Og om nøyaktig ei uke går Stella, koristene og danserne ut på den digre, runde scena.
Lille, vakre, flotte, sympatiske Stella skal få in-ear monitorene på plass, og backtracket av Haba Haba skal jalle utover den gedigne scena.
Midt oppi dette mylderet av kabler, kameraer og tomme stoler skal hun fortelle historien om bestemor som lærte henne å sette pris på de små ting.
Og at veien mot målet er de små seirene.
Jeg må si jeg ønsker Stella all mulig hell og lykke! Jeg vet ikke når hun drar nedover. Muligens på torsdag eller noe.
Men leser du dette, Stella så vil jeg si: Norge er forelsket i deg, vær deg selv på scena. Du representerer ingen andre enn deg selv og historien din når du står der oppe. Vi andre skal ta oss av alt det der med promotering, fighting for deg i fora rundt omkring på nettet osv. osv.
Du skal bare være Stella oppe på den digre scenen, og formidle ditt vitkige budskap med glede og varme. Verden trenger det, og deg!

Litt annen musikk. Hvordan gjøre en låt til sin egen? Song to the Siren

Jeg er, uten å overdrive svoren Bryan Ferry fan. 25. mai står han igjen på scena i Oslo. Selvsagt har jeg billett. Jeg har sett han før. Både på Sentrum Scene, på Down on the farm i Halden, og i Oslo konserthus. På hans siste CD gjør han nok en gang en coverlåt så bra at det virker som det er hans egen. Noeng ganger greier artister å gjøre noe med låtene, slik at de får det uttrykket som føles autentisk for dem. Det er det dette blogginnlegget hander om.


Først skal du få høre originalen. Fra 1968. Tim Buckley framfører sin "Song to the Siren" for første gang på TV. Vakkert, ikke sant? 

Så på åttitallet kom Sinead O´Conner med sin fantastiske, episke versjon. Og dersom jeg ikke hadde hørt originallåten før jeg hørte denne, ville jeg ikke tenkt tanken på at dette er en coverlåt.
Sinead greier så til de grader å gjøre den til sin.

Så i november 2010 kom Bryan Ferry med sin plate "Olympia". For øvrig et så lavmælt, vakkert, mystsisk og raffinert album at det burde være obligatorisk. Også han gjør "Song to the Siren" så utrolig autentisk og vakkert at det ikke er tvil om at dette er en Bryan Ferry låt. Enig?

Til slutt skal du få et lite videoklipp om hvordan Bryan Ferrys låt ble laget i studio. En artig detalj er at i arrangementet er det lagt inn ekte klipp fra hvalsang.

Tusen takk til alle! For hver sin tolkning. Dette forteller oss kanskje noe om at en musikalsk idè ikke er noe vi eier, men som vi alle kan se på vår egen måte. Men aller størst takk fortjener Tim Buckley for, etter min mening å ha laget en av musikkhistoriens vakreste melodier.

Maria Magdalena, Jesus, Atomkatastrofe og ESC?

I disse religøse påsketider minner jeg om et radiokåseri jeg hørte på P2 i går. Det handlet om Maria Magdalena og Jesus. Hun fortalte om da Maria Magdalena en gang fikk "kjeft" fordi hun hadde brukt de siste pengene i en fattig tid på salve som hun smurte både sine og andres føtter med. Hun fortalte også om Jesus, da han og disiplene hadde sitt siste måltid. De satt og spiste et peschac (påske) måltid med lam, usyret brød og vin. Selv om de visste at de var omringet av fiendtlige soldater som skulle drepe Jesus. 
Likevel tok de seg tid til et festmåltid og til å vaske føttene til hverandre etter gammel skikk.
Hun som holdt kåseriet brukte dette som bilder på at mennesker trenger, og også bør unne seg gode ting selv om det er kriser og større ting å bekymre seg om. At det ville være respektløst mot selve livet å ikke ta for seg av det, og more seg og la seg underholde av "uviktige" ting.
Det er ikke sikkert hun har rett i dette, men jeg lot meg inspirere av det. 
Jeg hadde tidligere en tråd om at jeg hadde dårlig samvittighet over å være engasjert i ESC, mens det var atomkatastrofer, jordskjelv og tsunamier i Japan.
Da var det heldigvis noen som spurte meg om det var noe poeng å bekymre seg. Jeg tenkte over det, og kom fram til at bekymringer for katastrofer og "viktige" ting sjelden har noe for seg. Bekymring leder lett til apati.
Mens engasjement er noe annet. Så å engasjere seg mener jeg er viktigere enn å bekymre seg. Derfor engasjerer jeg meg i den lokale skoles driftsstyre, selv om jeg ikke har barn. Engasjerer meg i beboerforeningen her og i borettslaget. Når det kommer til katastrofer som Japan får jeg ikke gjort stort annet enn å gi penger. Men å bekymre meg? Hva kommer ut av det? Angst, bitterhet og apati. Tror jeg.
Derfor er jeg enig med kåsøren i går som minnet oss om at selv om det er kriser, katastrofer rundt oss og "viktigere" ting, så trenger vi fotbalsam, vi trenger gode måltider, vi trenger underholdning for å holde oss oppe. For å fòre sjelen så og si. Noe som i alle fall gir meg kraft og energi til å engasjere meg også i viktigere spørsmål.
Når det er sagt så ser jeg ESC som ganske viktig også. Det er en av de eneste arenaene som fortsatt holder Europa samlet, og det i en musikalske, men  med en engasjerende konkurranse i tillegg.
Flere jeg kjenner som var ESC-skeptikere ble skikkelig fans etter å ha opplevd folkefesten i Oslo i fjor. De merket hvor glade folk var, folk fra ulike nasjoner var sammen og koste seg. Som de sa hadde de vært på både idrettsarrangementer og konserter, men aldri merket maken til livsglede som under ESC i Oslo, i salen.
Slike kilder til livsglede er viktige for mennesker tror jeg. Enten det er ESC, fotball eller annen kultur. Derfor vil i alle fall jeg være forsiktig med å latterliggjøre, eller forsøke å ødelegge engasjementet til de som finner glede i det. Cricket er uinteressant for meg, men jeg vil nok ikke oppsøke cricket-kamper for å se hvor sinna jeg kan få folk ved å heie på feil lag. Verken live, eller på nettet. 
Derfor håper jeg også at de som ikke er interessert i ESC kan unne de som liker det, den livskraften de henter ut av det. God påske!


Bildet under er hentet fra ESC i Oslo i fjor, rett før finalen. Jeg møtte denne gjengen fra Bergen som virkelig gledet seg over, og bidro til den livsgleden ESC var med å gi

Stellas musikkvideo er her!

Synes videoen hadde spenst, mangfold og glede. Det blir stadig flere som blir med på å feire Haba Haba. Stella har forskjellige kjoler i forskjellige settinger.
En video om forbrødring og "little by little". Det som begynner med et par føtter blir snart til et korps og flere hundre barn.
Fin symbolikk om "little by little, fills ut the measure". Så kan vi kanskje mene at det ble litt rotete og sånn.
Men en video blir gjerne det. Fordi den skal sees mange, mange ganger og krever andre uttrykk på en scene.
Kjolen var fargerik og iøyenfallende. Karneval og glede.

Som bonus var det vakre bilder fra Oslo. Både Grünerløkka, markedet på Blå og Huk er flotte steder jeg er glad i.

Grattis!

Se viden her

19. april, en spennende dag.

Det er en spennende dag i dag.
Da "Haba Haba"-videon ble innspilt sa Stella i et intervju at den skulle lanseres 19.april. Det er i dag!
Blir spennende i så fall. 
Jeg spurte Stella på twitter om når videoen var klar og fikk dette svaret:

http://bit.ly/holyVw

Så videoen er like rundt hjørnet!
Ellers lastes visstnok nå "Haba Haba" ned i stort antall som ringelyd i Kenya:

http://wap.homeboyzdigital.com/ordermusic.php?contid=130

Det burde være en kampsak å gi Kenya lov til å stemme i årets ESC  


En annen ting er at det i Düsseldorf i dag er en pressebriefeing hvor scena skal vises fram. Kanskje vi får et klarer inntrykk i løpet av dagen?

Og i kveld er det altså premiere på "Inför Eurovision" på svensk TV1. Klokka 21.00 inntar det svenske panèlet skjermen, og jeg innrømmer glatt at jeg er nysgjerrig på hva de sier om Norge. 

Bare så synd jeg skal jobbe i dag, men skal få med meg noe i alle fall!

NRKP1 snyter oss for "HabaHaba". Som de selv har bedt oss stemme fram

Når hørte du ”HabaHaba” på NRK radio sist?

Det kommer nok helt an på hvilken kanal du hører på. For første gang på det jeg kan huske har ikke vinnerlåta fra MGP vært inne på spillelistene til Norges største radiokanal.  Den har blitt spilt en del på Petre, siden den har vært på C-lista i den kanalen.

Men har glimret med sitt fravær i den brede, store kanalen P1. Jeg synes det er veldig merkelig.