All PR er god PR heter et gammelt og forslitt uttrykk i medie og markedsføringsbransjen.
Jeg er ikke helt sikkert på at det stemmer. Men for MGP kan det ha noe for seg. I så fall er det veldig bra for MGP om dagen.
Pressen går varm av trykksverte om de ulikste ting.
VG har et oppslag om hvorvidt Per Sundnes er blitt degradert som programleder til fordel for Anne Rimmen.
http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=10021349Min tanke om dette er at det er en viktig jobb Per Sundnes gjør i greenroom. Og ikke minst i år hvor artistene blir intervjuet i sine hjemlige omgivelser i et par-tre minutter før de skal på scena. Det er et grep jeg liker godt. Vi blir bedre kjent med deres styrker, svakhter, redser og engasjement. Dette gjør at jeg møter dem med et åpnere hjerte når de står på scena live og skal synge låtene sine. Denne jobben gir Per Sundnes nesten lengre sendetid enn Anne RImmen.
Og jeg vil legge til heldigvis. I artikklen til VG er det noen kommunikasjonsrådgivere som roser hennes programlederinnsats. Det skjønner jeg helt ærlig ikke noe av. Hun virker uinspirert, har et monotont stemmeleie og leder programmet på en måte som ikke binder publikum sammen med seerne gjennom kamera. Anne Rimmen beveger blikket nesten på eksakt samme måte som om hun var i studio. Mimikken er også veldig statisk. Det ender liksom opp med det samme smilet uansett hva hun formidler.
Det er heller ikke endring av mimikk eller stemmebruk å spore når hun venter på spennende resultater fra konvolutten. Heller ikke var det noen varm blikkveksling med den lille gutten som kom med resultatet.
Å stå foran et slik publikum, og formidle den sitrende spenningen til oss seere krever ikke bare profesjonalitet når det gjelder kamera, men også artisteri foran et publikum.
Men jeg tror dette kommer seg til neste sending! Anne Rimmen var antakelig litt nervøs. For mye takler hun jo veldig bra! Hun er nydelig å se på, fører seg vakkert og går seg ikke vill i setningene sine. Selv om jeg ikke synes det ser helt bra ut med digre manusark på en A4-blokk når hun tross alt ikke har flere setninger å formidle enn det hun har i løpet av de få minuttene hun effektivt er i TV-ruta.
Sånn, der fikk jeg gitt litt mer fenomenologisk tlbakemelding om hennes innsats. Jeg synes det er så mye pepper mot Per Sundnes at jeg ville ballansere det litt.
Må bare understreke at Anne Rimmen på ingen måte er en katastrofe i mine øyne. Snarere tvert i mot. Hun er en ressurs for sendingene, og behagelig å se på. Men alle kan blir bedre.
Så er det en annen merkelig sak.
Dinamo, som er produksjonsselskapet som står for det tekniske og organisatoriske har nekta jenter å være med å rigge scena i Florø. Mens gutta i medieklassen får være med.
Jeg synes det er tøft av Alexaner Rybak gå ut og støtte jentene. Jeg har selv sett jenter rigge tunge scener. De er ofte bedre riggere enn gutta fordi de ser andre detaljer og ofte bærer riktigere enn gutta. Uansett, det er ingen grunn i 2011 til å tillate at 18 årige gutter kan rigge, men ikke 18 årige jenter.
Har full forståelse for at bare unge 18 åringer ikke er solid nok som eneste riggehjelp. Men at det skulle være verre med en 18 årig jente enn en 18 årig gutt er holdninger jeg trodde vi var ferdige med i 1950-åra.
Håper jentene i medieklassen får være med å rigge like mye som gutta. Min oppfordring er at jentene møter opp når rigginga begynner i morgen uansett. Skal Dinamo be politiet fjerne dem om de møter opp?
Grand Prix er et sirkus breddfullt av overraskelser.
I morgen klokka 10 i Nitimen på NRK P1 får vi høre låtene i sin helhet. Jeg kommer tilbake rett etter dette med en "reconsidered" vurdering av låtene.
Stay tuned, som vi sier i mediebransjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar